Byplan

Bryn – snart best i by’n?

Glem næringsbyggene og parkeringsplassene: Bryn skal bli boliger, butikker og kontorer. Et grønnere møtested for folk og kollektivtrafikk.

Fire T-banelinjer. Fire bussruter. En togstasjon. Store veier, mye trafikk.

Nærmere et knutepunkt er det knapt mulig å komme. Et sted å bytte fra tog til bane og buss eller omvendt. Et travelt møtested, kalt «Byport øst».

Nå står Bryn på spranget til noe nytt. For i en raskt voksende hovedstad som lenge har ønsket utbygging i trafikk-knutepunkter, er søkelyset rettet nettopp mot Bryn. Et møtested, fint, men hvorfor ikke også et sted å være? Et sted å bo, et sted å handle, et sted, ja, å leve …?

Planleggerne har stadig en vei å gå, men et nytt Bryn kan skimtes: Et ca. 40.000 kvadratmeter stort område, avgrenset av T-banen i sør, Østensjøveien mot nord og Brynsveien i vest, skal – som det heter på planleggerspråk – transformeres. Det som i dag er næringsbygg og parkeringsplasser, kan bli 600–700 boliger, butikker, kontorer. Her skal det bli torg og grønne forbindelser, en bedre kontakt mellom Brynseng T-banestasjon og omgivelsene, nye bussholdeplasser i Østensjøveien og bedre adkomst til togene på Bryn stasjon.

Og rett på utsiden av denne «trekanten», på nordsiden av Østensjøveien, venter også store endringer: Her har utbyggerne Pecunia og Cema regulert Østensjøveien 40–50 med blant annet forretninger og kontorlokaler.

Plan Bryn
Planområdet er mellom T-banelinjen og Østensjøveien, fra Brynseng T-banestasjon til midt mellom Brynsveien og Surstoffveien.
Foto: Plan- og bygningsetaten

Lang prosess

– Det har vært en lang prosess, her har vært diverse planer siden 2000. En modning har skjedd, og etter at mulighetsstudien URBACT Bryn ble utarbeidet, er det hele blitt mer konkret. Nå ser vi et spennende samarbeid om et nytt byområde, sier Elin Hoff Johansen i Plan- og bygningsetaten (PBE), hun er prosjektleder for Bryn-satsingen.

– Vi skal skape en god helhet og et attraktivt, levende byområde her. Vi skal finne en nerve, gi identitet til Bryn så det skal bli et fint sted å bo, jobbe eller bare besøke for å ta en kaffe. Vi skal sikre innspill og jobbe sammen med alle aktører for å få til gode opplevelser for dem som skal bruke byrom og bygninger i det nye hjertet av Bryn, sier Kristine Hjellup Horne, prosjektsjef i Entra.


Vi skal finne en nerve, gi identitet til Bryn så det skal bli et fint sted å bo, jobbe eller bare besøke for å ta en kaffe.

Kristine Hjellup Horne, prosjektsjef i Entra

Det er Entra, som jobber med kontor og næringsbygg, og boligutvikleren JM som nå er grunneiere på det aktuelle området. De to store selskapene har kjøpt ut en rekke mindre eiere. En stor handel som viser viljen til å satse på Bryn. Å redusere antall eiere og utbyggere gjør dessuten prosessen videre mer oversiktlig for både kommunen og transportselskapene.

Trude Flatheim, Sigrid Bøckman, Lars-Erik Nybø, Magnus Rongved, Tom Bratlie, Kristine Hjellup Horne, Svein Prytz, Ida Øvren, Maria Grimstad, Elin Hoff Johansen
Noen av aktørene på Bryn: Trude Flatheim, Ruter Sigrid Bøckman, BYM Lars-Erik Nybø, Jernbanedirektoratet Magnus Rongved, Sporveien Tom Bratlie, Grunneiersamarbeidet Kristine Hjellup Horne, Entra Svein Prytz, JM Ida Øvren, BYM Maria Grimstad, EBY Elin Hoff Johansen, PBE.
Foto: Tom A. Kolstad

Mange aktører

Det er nemlig mange aktører som skal bidra og samarbeide i et knutepunkt. Da ByplanOslo trommet sammen noen av de viktigste, stilte Plan- og bygningsetaten (PBE), Bymiljøetaten (BYM), Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), Ruter, Sporveien, Jernbanedirektoratet, Bane NOR, JM og Entra.

En «katalysator» for utbyggingen vil være det nye torget og torgbygget som er planlagt der T-banen møter Østensjøveien. Tomten her eies i fellesskap av EBY og Sporveien. En reguleringsplan er innsendt, men videre arbeid er avhengig av midler (unntaket er Østensjøbanen øst for Bryn som har fått finansiering og vil bli oppgradert i perioden 2020–2022). Deler av det nye torget skal bygges som et tak over T-banen, og torgbygget skal være en blanding av butikker, kontorer og boliger. I tråd med kommunens vedtatte høyhus-strategi kan det tillates høye bygg nær noen stasjoner, blant annet Bryn. Hvor mange etasjer det vil bli snakk om, er foreløpig ikke avklart.

  • KVU Oslo-Navet står for "Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo". Utredningen er utarbeidet av Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS.
  • Hovedoppgaven har vært å belyse hvilket kollektivt transporttilbud som må utvikles for å ta veksten i persontrafikken i hovedstadsområdet med kollektivtrafikk, sykling og gåing.
  • KVU Oslo-Navet anbefalte en større bussterminal på Bryn enn den gateterminalen som planlegges nå.
  • Plan og bygningsetaten har, sammen med Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bymiljøetaten, Ruter, Eiendoms- og byutviklingsetaten, Bane NOR og Sporveien, gjennomført en mulighetsstudie. Konklusjonen på denne studien er at det er vanskelig å finne areal på Bryn til en større terminal uten at det går på bekostning av Bryn som et urbant og levende fremtidig byområde.
  • Studien anbefaler derfor å gå videre med en delt løsning mellom Helsfyr og Bryn. Denne løsningen har fått tilslutning i respektive etater og foretak. Løsningen ses på som en konkretisering av KVU Oslo-Navet og står ikke i motsetning til det. Helsfyr og Bryn vil da til sammen kunne gi ønsket terminalkapasitet på lang sikt.

Les "Mulighetsstudie Bryn-Helsfyr 2040+. Regionalt knutepunkt med lokale ambisjoner"

Mens utbygging i andre knutepunkter har skapt diskusjoner med beboere som allerede finnes der, er området ved Bryn enklere å planlegge: I den nevnte trekanten finnes i dag ingen boliger. Og dermed ingen mennesker som må flyttes på – altså bortsett fra dem som har sine arbeidsplasser her.

– Samtidig som vi vil bygge boliger her, vil vi integrere folk som bor rundt, området trenger et sentrum. Vi vil sy det sammen, gjøre det attraktivt, sier Svein Prytz i JM. Og snakker om høye hus, men også om grønne byrom og skyggeproblematikk.

I dag finnes det ingen boliger innenfor planområdet på Bryn. I fremtiden skal
I tråd med kommunens vedtatte høyhus-strategi kan det tillates høye bygg nær noen stasjoner, blant annet Bryn. Hvor mange etasjer det vil bli snakk om, er foreløpig ikke avklart.
Foto: Tom A. Kolstad

Almenning og ny stasjon

Et sentralt element i planen er et tydelig grøntdrag som har fått navnet Brynsalmenningen. Den skal gå parallelt med Brynsveien, altså nord-sør. I nord skal den være forbindelse mot Østre gravlund (og Bryn nord, et område som vil bli utviklet senere), i sør skal den gå i bro over T-banen og skape forbindelse med Svartdalen og turområdene langs Alnaelva.

Dagens doble spor på Brynseng stasjon skal beholdes, men planene for selve stasjonen viser omfattende endringer. Langs hele nordsiden vil stasjonen få et tak som vil være i høyde med bakken og bebyggelsen der. Stasjonen blir dermed en slags underetasje – med bygg og aktiviteter på toppen. Ekstra forbindelser over sporene vil knytte nord- og sørsiden tettere sammen.

– Stasjonen skal ikke være en barriere, isteden skal stasjonsområdet gi en flyt av mennesker, sier Magnus Hellerud Rongved, eiendomsdirektør i Sporveien.

Torg Bryn
Parkeringsplassen i Brynsveien skal bli et levende torg med forretninger, kafeer og kontorer.
Foto: Tom A. Kolstad

Tog og buss

Mindre endringer vil det bli på Bryn stasjon, altså der togene stanser. På planen står forlengede plattformer og bedre atkomst (heiser/gangstier) til både Ring 3 og Østensjøveien. I dag byr stasjonen på kvartersruter (og fire minutter kjøretid til Oslo S), dette sørger lokaltogene for. Regiontogene stanser ikke på Bryn, og det vil de neppe heller gjøre med det første.

– Å bygge et «regionstopp» i Romeriksporten vil medføre milliardkostnader og er ikke planlagt pr. i dag, sier Lars Erik Nybø i Jernbanedirektoratet.

For bussene har Bymiljøetaten laget reguleringsplan (vedtatt juni 2019) for en gateterminal i Østensjøveien mellom T-banestasjonen og togstasjonen. Østensjøveien planlegges også utvidet med kollektivfelt for å sikre god fremkommelighet mellom Bryn og Helsfyr.

Sigurd Stave Bryn
Sigurd Stave A/S ble tegnet av arkitektfirmaet Torp @ Torp tidlig på 70-tallet og er en av bygningene på Bryn med gode kvaliteter.
Foto: Tom A. Kolstad

Midlertidighet og gjenbruk

Noen gravemaskiner dukker ikke opp på Bryn med det første. Planprosessen skal gjennomføres, deretter kan det bli en byggeperiode på tre-fire år. Men om kanskje et halvt år vil en «midlertidighet» bli synlig: Skilting, fjerning av noen p-plasser, gatefester, et åpent strøkslokale («Storstua»):

– Vi vil gjerne vise at noe er i ferd med å skje, sier Tom Bratlie, koordinator for grunneiersamarbeidet.

  • URBACT er et EU-finansiert samarbeidsprosjekt for byer i Europa.
  • Prosjektet i Oslo ble utviklet som en oppfølging og videreføring av «Strategisk plan for Hovinbyen» der ensidige næringsområder med mye asfalt ønskes utviklet til livlige byområder med flere funksjoner og egen identitet.
  • En av strategiene er å integrere eksisterende og nye funksjoner til en innovativ funksjonsblanding i en bymessig struktur.
  • I tillegg ønsket Plan- og bygningsetaten å bruke URBACT prosjektet til å utvikle pilotprosjekt i Hovinbyens transformasjonsområder for å fremme en ønsket utvikling, samt å utforske nye samarbeidsmetoder.
  • Et sentralt område på Bryn ble valgt som ett av disse pilotprosjektene.
  • Her kan du lese om URBACT i Hovinbyen

Mens gravemaskinene for noen år siden trolig ville ha revet all eksisterende bebyggelse, tenkes det nå alternativt. Spørsmålet om bærekraft og miljø fører til verdivurdering av eksisterende bygningsmasse. Selv om byggene på Bryn er relativt lave og dermed ikke ideelle for videre bruk, er påbygging en aktuell strategi. Uansett vil gjenbruk av materialer få høy prioritet.

FREMTIDENS HOVINBYEN: I Oslo er Urbact-prosjektet en del av det mye større prosjektet Hovinbyen, Oslos største byutviklingsområde.

Urbact: fra utkant til urbant

Hvordan gjøre områder i utkanten av sentrum som i dag består av industri og tung trafikk til attraktive områder for folk i fremtiden?

Denne illustrasjonen viser forslag til ny T-banestasjon på Olaf Ryes plass, men er ikke en stasjon som ruter foreslår.

Ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum er et enormt infrastrukturprosjekt

Hyppigere avganger på alle T-banens linjer og nye stasjoner i indre by. Færre biler, og mer plass til syklende og gående i sentrum.

Hovinbyen kan bli vårt nye Barcode

En «tennisby» på Hasle, parkeringstårn på Kjelsrud eller klatrevegg i Oxer-tårnet på Haraldrud?



Publisert: 13. Februar 2020

Les også disse sakene