ByplanOslo

By = støy. Eller…?

En by lager lyd. Men hvor mye støy skal vi tåle? Et sammensatt regelverk er krevende for boligutbyggere og planleggere. Byene skal utvikles kompakt – og dermed bygges det mest i trafikktravle og støyutsatte knutepunkter.

«Usjenert leilighet i blindvei i stille strøk». Omtrent slik lød omtalen da Sylvi Leander for ti år siden kjøpte leilighet nær Lovisenberg sykehus på St. Hanshaugen. Og ja, her er både blindvei og et generelt stille strøk – men her er også støy.

– Et vifteanlegg i nabolaget er plagsomt. Her er også mye biltrafikk, å bo i en blindvei betyr jo at alle bilene som kjører inn også må ut igjen. Og med ujevne mellomrom kommer legehelikoptrene lavt over takene her, da kan det nærmest riste i huset og søvnen forstyrres, sier Leander.

Det er ikke nødvendig å bo ved en motorvei eller et trafikknutepunkt for å være plaget av støy. Lyd kan komme i mange utgaver – og den treffer mange av oss: Antallet støyutsatte mennesker i Oslo er beregnet til 400.000. Alle er slett ikke like mye plaget, og heller ikke hele tiden, men av byens i alt 650.000 innbyggere er altså over to tredjedeler utsatt for støy sterkere enn 55 desibel (grenseverdi, tilsvarer normal stemme på en meter avstand, skalaen går fra 0 til 140). Og ca. 130.000 Oslo-boere havner i kategorien sterkt støyutsatt, det betyr at støynivået overstiger 65 desibel (dB). Den dominerende støykilden er trafikken (biler, baner etc.)

Storo?
Det ble utført støyberegninger da det ble bygget på Storo for noen år siden, men ringveien, trikken, t-baneringen og toget gjør det vanskelig å redusere støyen.
Foto: Tom Kolstad

Individuelt

– De som bor støyutsatt til, er ikke nødvendigvis støyplaget. Beregningene som ligger til grunn, kan f.eks. vise til én støyutsatt fasade, mens boligen kan by på god bokvalitet. Og mens noen opplever at de er sterkt plaget, tenker kanskje andre i samme område knapt på støyen. Dette er veldig individuelt, sier Ståle Grøthe som jobber med miljørettet helsevern i Helseetaten i Oslo kommune. Støy er for lengst etablert som et folkehelseproblem, og ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er støy blant miljørisikofaktorene som bidrar til størst helsetap i Europa. Den alvorligste støyplagen i bomiljøer er søvnforstyrrelser. Mangel på søvn over tid er direkte helsefarlig, og denne problematikken er godt dokumentert. Annen sykdomsutvikling vil helst kan være følger av stressreaksjoner, altså mer indirekte og kompliserte mekanismer.

I Oslo kommunes tjeneste "Hva gjelder for eiendommen" kan du skrive inn adressen din og sjekke hvilken støysone du befinner deg i.

De mange støyproblemene verden over har resultert i en internasjonal markering, «Noise Awareness Day», i år er datoen 24. april. Men hver eneste dag er problematikken nærværende hos byggherrer og byutviklere. Og de har fått klare føringer: Oslos kommuneplan forteller tydelig at bygg skal plasseres og konstrueres slik at støy reduseres.

– Kommuneplanen er todelt, i en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen beskriver de overordnede mål, arealdelen er mer konkret og juridisk bindende. En ny samfunnsdel er nylig vedtatt (i januar 2019), og denne gir noe strammere føringer for støy enn tidligere. Disse retningslinjene vil ivaretas i arealdelen som nå skal utformes, sier Ronny Kristiansen, sjefingeniør og prosjektleder for kommuneplanen i Plan- og bygningsetaten (PBE).

Støykart Oslo
På Oslo kommunes "Hva gjelder for eiendommen" kan du finne opplysninger om røde og gule støysoner.
Ill: Plan- og bygningsetaten

Rød og gul sone

Oslo har, i likhet med andre kommuner, utarbeidet støysonekart. De er oppdelt i røde og gule soner. Rød sone har høyest støynivå og er områder der det, ut ifra statlige retningslinjer, normalt ikke bør bygges boliger, og uansett ikke grunnskoler og barnehager. Kommuneplanens utgangspunkt er at det ikke skal etableres boliger eller andre støyfølsomme bygg i gul eller rød sone – med mindre det kan gjøres tiltak som kan få støynivået under grenseverdiene. Unntaket er den såkalte avvikssonen der det kan lempes noe på støykravene.

– Avvikssonen omfatter indre by, Hovinbyen og de fleste utviklingsområdene i ytre by. Kollektivknutepunktene er eksempler på områder som er dekket av avvikssonen, forklarer Kristiansen.

Sonen skal ivareta hensynet til en samordnet areal- og transportutvikling som på sikt skal gi mindre behov for bilbruk. I avvikssonen kan boliger settes opp selv om det er gul eller rød sone «dersom det kan dokumenteres at det er nødvendig for å oppnå gode utbyggingsløsninger». Da skal de ha «hensiktsmessige planløsninger og god estetisk kvalitet», heter det i kommuneplanen.


Strategien med å bygge i knutepunktene innebærer en avveining av hvordan vi håndterer støyen.

Ronny Kristiansen, Plan- og bygningsetaten

Det betyr, mer konkret, at boliger skal ha minimum én fasade som vender mot stille side. Halvparten av oppholdsrom og minimum et soverom skal vende mot stille side. Videre skal det tilbys «bruksmessig egnede private eller felles private uteoppholdsareal med soner med støynivå under anbefalt grense» (iht. tabell). Hvis bygget ligger inntil en motorvei, må det i tillegg ha en fasade, inkludert balkonger, som integreres i en dobbel fasadekonstruksjon.

– Det er altså ikke fritt fram å bygge i avvikssonen heller. På steder med støyutfordringer er det også et krav om å dokumentere støysituasjonen, påpeker Ronny Kristiansen. Og de nye føringene (i kommuneplanen) betyr at det ikke lenger vil tillates at nye boliger ferdigstilles med noen soverom eller deler av uteoppholdsarealer i rød støysone. Noe som altså har vært mulig i avvikssonen fram til nå.

Ronny Kristiansen
Ronny Kristiansen er prosjektleder for kommuneplanen i Plan- og bygningsetaten.
Foto: Plan- og bygningsetaten

Beregninger

Men noen ivrige støymålere med apparater er sjelden å se i Oslos gater. Noe som ganske enkelt skyldes at tekniske beregninger og datamodeller har overtatt denne jobben. Støy kan beregnes og forutsies – altså før bygg settes opp.

– Beregninger er et godt verktøy. Vi får en helhetlig vurdering av støysituasjonen og sammenholdbare resultater, og kompetansen blant konsulentene som benyttes, er høy. De arbeider på grunnlag av tegninger og planer, forklarer Tore Mauseth, senioringeniør i PBE.

Da de nye byggene for et par år siden reiste seg i Storo-området, var støyberegninger utført «etter alle kunstens regler». Men Ringveien, trikk, t-baneringen og tog, var jo stadig nærværende, det er ikke enkelt å fjerne eller redusere selve støykildene. Ifølge Mauseth behøves det store endringer i trafikkbildet før dette merkes som redusert støy. Og mens de stadig flere elbilene kan bidra til noe mindre støy, er det de siste årene blitt mer støy fra kollektivtrafikken i Oslo – i tråd med flere avganger og passasjerer.

Carl Berners plass
130.000 Oslo-boere havner i kategorien sterkt støyutsatt. Den dominerende støykilden er biler og baner.
Foto: Tom Kolstad

Ulike tiltak

Svaret er, som planleggerne formulerer det, å bygge «smart», med bred tilnærming i bruk av virkemidler som handler om å se på alt fra trafikkløsninger, landskapsarkitektur, vegetasjonsbruk, plassering av byggene, utforming (vinkler, hesteskoform), materialbruk på fasader og bygulv, fasadekonstruksjon – og til bruk av boder og levegger mot uteareal. Iblant kan næringsbygg brukes som skjerm for bolighus. Om det på denne måten kan knipes 1-2 desibel her og der, kan det bli bedre bomiljø og færre skjemmende, høye og lange støyskjermer. Mauseth i PBE snakker også om viktigheten av å jobbe aktivt med gode lydmiljøer eller lydlandskap: Etablering og oppgradering av byrom, rekreasjons- og friluftsområder, design på uterom, terreng, lave skjermer, trær og vegetasjon og kanskje noe fartsdemping. Oslo må tilby delområder med stillhet og ro. Ikke lydfrie, men med fravær av støy og med naturlyd.

Carl Berner
De nye føringene i kommuneplanen betyr at det ikke lenger tillates at nye boliger ferdigstilles med soverom eller deler av uteoppholdsarealer i rød støysone.
Foto: Tom Kolstad

Dilemma

Samtidig har Oslo altså et dilemma. Vedtatte planer innebærer både økt innsats mot støy og utbygging i knutepunktene for kollektivtrafikk– altså i områder der støyen ofte er sterkest.

– Strategien med å bygge i knutepunktene innebærer en avveining av hvordan vi håndterer støyen, sier prosjektleder Ronny Kristiansen. Som altså skal utarbeide en kommuneplan med strengere støykrav enn før. Dessuten har WHO, altså internasjonalt, varslet økt oppmerksomhet rundt støyproblemene. På sikt kan dette bety strengere krav. Noe som i så fall vil utfordre byene og deres støynivåer, og som kan gjøre det vanskeligere å bygge boliger, også i trafikknutepunkter.

Når Sylvi Leander er ute på takterrassen sin, bruker hun ofte øretelefoner for å dempe støyen fra omgivelsene.
Når Sylvi Leander er ute på takterrassen sin, bruker hun ofte øretelefoner for å dempe støyen fra omgivelsene.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Støydøve?

I Lovisenberggata har Sylvi Leander for lengst gått til innkjøp av avanserte, støydempende øretelefoner. De brukes når hun sitter ute på takterrassen sin. For noen år siden klaget hun til bydelen og bydelsoverlegen – noe som førte til måling av lydnivået. Målerne fant at det var for høyt, og resultatet var at vifteanlegget i nærheten ble dempet noe. Men så ble et nytt nabohus bygget, det reflekterer gatestøyen mer enn før. Antall kjøretøy og fartsnivået har også økt. Leander sukker:

– Man blir jo litt motløs. Vi får høre at i byen må vi tåle støy. Men det er altfor lite oppmerksomhet rundt dette. Vi kan jo ikke engang klippe gress eller fjerne løv uten bruk av motor. Jeg tror vi er blitt lyddøve. Og at vi kanskje ikke er klar over hvor mye krefter vi bruker på å venne oss til støy.

Lyden i byen

Hvem planlegger lyden i byen?

Det måtte en sveitser til for å få oss til å høre på Oslo.

Grønn sykkel Kabelgata Hovinbyen

Det viktige verktøyet

Oslos nye kommuneplan vekker både glede og sinne, særlig blant småhuseiere. Men veien fra plan til vedtak er lang – og en kommuneplan er mye mer enn boliger.

runeclausen_og_erik_toresen

Fra trafikkmaskin til levende by

Lysaker skal bli noe mer enn stedet du shopper eller passerer i stor fart. En plan for offentlige rom skal kombinere elv, parker, boliger, handel og trafikk.



Publisert: 24. April 2019

Les også disse sakene