Byplan

De setter grensene for oss

Ofte ser du landmålere som står langs veier og på byggeplasser. Hva gjør de egentlig, og hvorfor gjør vi oppmålinger?

Landmålerne André Belibi og Nora Varhegyi måler opp eiendomsgrenser i Oslo kommune. Oppmålingen og registreringen skal være til å stole på og være etterrettelig for fremtiden. Med måleinstrumenter – en landmålerkikkert og en GPS – kan de vise grensene nøyaktig.

André og Nora er to av landmålerne i Plan- og bygningsetaten som jobber med eiendomsmåling. Som for resten av landet er dette stort sett et kommunalt ansvar. – Landmålerne skal se til at alle oppmålinger og registreringer følger matrikkelloven, sier senioringeniør Inger Dyås i Plan- og bygningsetaten. – Som landmåler i Oslo kommune beregner man nye grenser og setter ut merker for grensene. Det kan være i forbindelse med deling av eiendom, overføring av areal og justering eller påvisning av grenser og uteareal.

I tillegg utarbeider de kommunale landmålerne også situasjonskart. Situasjonskartet trenger du for å planlegge dersom du skal bygge eller dele en eiendom. Dette situasjonskartet inneholder opplysninger om eiendomsgrenser, areal og regulering.

Landmålingsoppgavene varierer fra enkle måleoppgaver til mer komplekse og krevende jobber. – Grensejusteringer er normalt små endringer av grenser. Større areal kan overføres ved arealoverføring, sier Inger Dyås.

Av og til kan det være nabotvister og konflikter som utløser en oppmålingsoppgave. Du og naboen er kanskje ikke enige om hvem som har ansvar for den gebrekkelige muren som står mellom eiendommene, og hvem som har ansvar for rehabiliteringen. – Landmålerne er i slike situasjoner fagpersoner og en nøytral part som kan dempe konflikten. Landmålerne vil kunne bistå med nøyaktig å påvise hvor grensen går mellom eiendommene.

  • 5651 byggesaker
  • 186 delesaker
  • 455 seksjoneringssaker
  • 333 matrikkelbrevsaker
  • 96 grensepåvisninger
  • 255 forenklede situasjonskart
Nora og André viser hvordan totalstasjonen benyttes til å måle avstander.
Nora og André viser hvordan totalstasjonen benyttes til å måle avstander.
Foto: Oslo kommune

Fra søknad til oppmåling

Første kontakt med en landmåler er via en søknad til Plan- og bygningsetaten. Du søker for eksempel om å dele opp en eiendom eller justere eiendomsgrensene. Eller du søker om å få oppmålt, vist og merket eiendomsgrensen din.

– Når det er gitt tillatelse til en søknad, så overtar landmålerne saken. Etter deletillatelsen tar det som regel inntil 16 uker å utføre saken og oppmålingen, informerer Inger.

Dårlig sikt eller hindringer kan skape utfordringer for oppmålingen. Midt i byen kan det også være en utfordring at høye bygninger og lukkede rom kan sperre for satellittsignaler ved GPS-målinger. I disse tilfellene må man bruke en kombinasjon av kikkert og GPS-målinger.

Selv om mye av arbeidet til en landmåler foregår utendørs, tilbringes mesteparten av tiden innendørs foran PC-skjermen. Etter at landmåleren har samlet alle nødvendige data, fortsetter han eller hun arbeidet ved PC-en hvor sakene blir behandlet og eiendommer registrert og eventuelt tinglyst.

– «Måleboken» er navnet på datamaskinen som styrer kikkerten eller GPS’en. Etter at målingene er ferdig ute overfører vi dataene til en PC, og deretter beregner vi koordinater med en spesiell programvare for kart og oppmåling. Vi kaller inn til et møte (oppmålingsforretning) på eiendommen hvor vi møter eier og aktuelle naboer og gjennomgår eiendomsgrensene. Vi utarbeider videre en protokoll med kart, og sender dette ut til alle berørte parter. Deretter registrerer vi eiendomsgrensene i det offisielle eiendomsregisteret (matrikkelen) og eventuelt tinglyser eiendommen, forteller Inger Dyås.

Nora klubber ned et grensemerke, der et gjerde fra før av står og markerer grensehjørnet.
Nora klubber ned et grensemerke, der et gjerde fra før av står og markerer grensehjørnet.
Foto: Oslo kommune

Kartlegger kommunens eiendommer

Plan- og bygningsetaten gjennomfører også et prosjekt for å få oversikt over Oslo kommunes 9000 eiendommer. Prosjektet heter OKEPO, som står for Oslo kommunes eiendomsporteføljeopprydding.


Oversikten over kommunens eiendomsportefølje i 2000 var dårlig, og vi ønsket mer hensiktsmessige eiendommer, det vil si å bringe eiendommene mer i samsvar med reguleringssituasjonen og faktisk bruk.

Petter Whist, prosjektleder

Kartlegger kommunens eiendommer

Plan- og bygningsetaten gjennomfører også et prosjekt for å få oversikt over Oslo kommunes 9000 eiendommer. Prosjektet heter OKEPO, som står for Oslo kommunes eiendomsporteføljeopprydding.

– Prosjektet ble opprettet i 2000. På den tiden besto kommunens eiendommer av 30 prosent av det samlede arealet i kommunen. Oversikten over kommunens eiendomsportefølje i 2000 var dårlig, og vi ønsket mer hensiktsmessige eiendommer, det vil si å bringe eiendommene mer i samsvar med reguleringssituasjonen og faktisk bruk. Oppgavene var mange, og vi jobber fortsatt med dette prosjektet, sier prosjektleder Petter Whist.

Åtte ansatte jobber i prosjektet – tre av dem er ansatt i Plan- og bygningsetaten og de fem andre jobber i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

Alle Oslo kommunens eiendommer skal inn i OKEPO-registret med grenser, reguleringer og bruksrett. Prosjektgruppen gjennomfører også matrikkelsaker, og fradeler i forbindelse med salg av kommunale eiendommer. Oppdeling av store kommunale eiendommer i samsvar med regulering gjøres det også mye av, for eksempel når det skal deles fra en eiendom for skole eller barnehage.

– I perioder blir det mye å gjøre i OKEPO-prosjektet, spesielt ved store reformer, som ved sykehusreformen for noen år tilbake. Jeg målte opp Ullevål sykehus-området da det skulle bli et statlig sykehus. Her delte jeg opp 25 eiendommer, sier Petter.

Tidspress går uansett aldri utover nøyaktigheten. – Om tjue år og mer skal andre se på den jobben vi har gjort i dag. Nøyaktighet er viktig som landmåler, noe det alltid har vært. Vi kan fortsatt hente data fra våre arkiver fra 1800-tallet og stole på dem, sier han.

Privat eller offentlig eiendomsmåling?

I disse dager utreder Kommunal- og moderniseringsdepartementet et forslag om hvordan arbeidet med eiendomsmåling skal organiseres, og i den forbindelse vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester. Utredningen skal etter planen legges ut på høring før sommerferien.

Seksjonering/reseksjonering Seksjonering er å dele opp en eiendom og bygning i flere eierseksjoner, slik at flere kan eie hver sin del. Endringer av allerede seksjonerte eiendommer kalles reseksjonering.

Deling av eiendom/tomt Du kan søke om å fradele ny eiendom fra eiendommen din/skille ut en tomt. Du får opprettet en ny selvstendig eiendom med eget gårdsnummer og bruksnummer. Du får oppmålt og merket den nye eiendomsgrensen, og du får satt ned offentlige grensemerker der det er mulig. Den nye eiendommen og grensene blir registrert i matrikkelen (eiendomsregisteret).

Påvising av eiendomsgrenser Grensepåvisning er en klarlegging av eiendommens allerede eksisterende grenser. Grensene blir ikke endret. Du får oppmålt, vist og merket eiendomsgrensen din, og du får satt ned offentlige grensemerker der det er mulig.

Justering av eiendomsgrenser For å gjøre eiendomsgrensene mer hensiktsmessige kan du søke om å justere grenser eller overføre areal mellom eiendommene. Kommunen foretar enten grensejusteringer (endringer under 50 m2) eller arealoverføring (ved større endringer).

Slå sammen eiendommer Ved å slå sammen eiendommer til én kan du få en enklere og mer oversiktlig struktur på eiendommen, som for eksempel kan øke muligheten for utbygging.

Regulerings- og eiendomsbekreftelse (situasjonskart) Regulerings- og eiendomsbekreftelse er et forenklet situasjonskart hvor eiendommens grenser og reguleringslinjer blir gjennomgått og kvalitetssikret. Du får eksakte koordinatorer som skal brukes som prosjekteringsgrunnlag for blant annet bygging på eiendommen din.

Alle tjenestene finner du på Oslo kommunes nettsider.

Lørenparken

Ti års innsats for åpenheten

Det litt tørre navnet «Saksinnsyn» skremmer ikke: 5500 besøkende hver dag viser at nett-tjenesten er viktig for mange i Oslo.

I HEISEN: Bjørn Paulsen fra Plan- og bygningsetaten i ferd med å kontrollere en av de 4600 heisene etaten sjekker hvert år.

Bli med på heiskontroll

Hvert år sjekker kontrollørene i Plan- og bygningsetaten 4600 heiser for at vi skal ferdes trygt. Vi har blitt med på heiskontroll.

Ellen S de Vibe

Veiviser og huggestabbe

Oslo vokser rekordraskt. Politikere, utbyggere, boligeiere, bybrukere; alle har vi meninger om hvordan byen skal være. Midt i stormen sitter byplansjef Ellen S. de Vibe.



Publisert: 28. Juni 2016

Les også disse sakene