En bekk vender tilbake

En entusiastisk planlegger peker mot gjerder, støyende veier, lukkede næringsbygg:

«Her! Her vil den komme. Viktig for byen, for miljøet, for overvannshåndtering, for livskvalitet, for attraktive boliger.»

Det handler om en bekk. Om åpent vann. Og la oss spole litt bakover:

I århundrer, ja, så langt tilbake som vi kjenner historien, rant denne bekken lystig og fritt. Fra Svartputten på Linderudkollen klukket den i vei; over Årvoll og Risløkka, forbi Hovin-gårdene, Galgeberg og Jordal og Grønland før den endte i fjorden i Bjørvika. Ingen Glomma akkurat, og mer beskjeden enn Akerselva, men Hovinbekken betød drikkevann og små fosser, dammer og frodige bredder.

I rør

Så ble den borte. Hovinbekken kom i veien for moderniteten. Det skulle bygges og utvikles, dessuten luktet bekken vondt. Utslipp fra folk og gårder underveis skapte en forurenset bekk, nederst kalte folk den en kloakk. Kort fortalt: Bekken havnet i rør.

Men de siste årene har mye rent bekkens vei. Oslo er blitt nærmest en internasjonal ledestjerne i disiplinen bekkeåpninger, og Hovinbekken har fått være med på moroa. Den er gravd fram og har for lengst fått vise seg fram på Hasle, Ensjø, i Bjerkedalen og den senere tid på Jordal. Og alle er enige om at det er både fint, pent og riktig.

Men i ca. 1,5 km lengde, fra Risløkka i nord og til Tennisdammen i sør (nedenfor Ring 3, ved riksanlegget for tennis) ligger Hovinbekken stadig skjult i dypet. Ikke underlig, vil en besøkende si, for her, altså på Økern modell 2020, er det så veldig mye annet: Motorvei, lokalveier, T-baneskinner, jernbane, en bråte næringsbygg, asfalt, parkeringsområder. En bekk … her!? Hvor i all verden er det plass til sånt?

Ny bydel

Men Økern er på vei mot noe nytt. Som en del av den store Hovinbyen er Økern i støpeskjeen. I flere år har grunneiere og planleggere sittet ved sine skrivebord og tegnet en ny bydel her. Med kontorer, boliger, servicetilbud, gangbroer og skjermede områder. Og hvorfor ikke la en bekk, som jo faktisk allerede er her, bli en del av nærmiljøet?

Å svare et ubetinget og raskt ja har dessverre vært komplisert. For i rapporten Skisseprosjekt Hovinbekken fra Risløkka til tennisdammen som Norconsult og Bjørbekk & Lindheim har utarbeidet for Bymiljøetaten (BYM), Vann og avløpsetaten (VAV) og Plan- og bygningsetaten (PBE) heter det at det «for tiden pågår en rekke plan- og reguleringssaker i området». Dessuten at området «i dag har en urban karakter med omfattende infrastruktur, noe som snevrer inn mulighetsrommet». Her er også «teknisk krevende nøkkelområder», og en «suksesshistorie for alle berørte parter (… ) vil kreve hardt og dedikert arbeid i 10-15 år».

Men likevel: Prosjekteringsgruppen kommer med en klar anbefaling om å sette i gang. Og første skritt innebærer å velge alternativet (av i alt tre) som i rapporten kalles «Økern blå». Som innebærer en «vannlinje» gjennom Økern sentrum ved å åpne ikke bare Hovinbekken – men også Refstadbekken. Sistnevnte er en liten bekk som kommer fra området nær Bjerke travbane, og bekken (som normalt har liten vannføring) går i dag i kulvert, altså nede i bakken. Ved å åpne og kople sammen de to bekkene tidlig (dvs. nord for Økern sentrum) vil vannspeilet bli mer synlig, dessuten øker vannføringen gjennom Økern-området.

Positive grunneiere

Etter langvarig planlegging, inkludert nye innspill og krevende forandringer, er det nå tommelen opp for «Økern blå» hos noen svært viktige aktører: Grunneierne.

– En bekkeåpning passer godt inn i våre oppdaterte planer om å skape attraktive byrom og boområder med blågrønne kvaliteter. Samtidig er dette et fin måte å gjenskape et historisk element på. Det kommer til å bli flotte naturopplevelser i et urbant bybilde her. Bekken vil få en sentral rolle i utformingen av et nytt solfylt og livlig hovedtorg ved høyblokka, sier Thomas Holth, prosjektdirektør i Steen og Strøm. Sammen med Storebrand utgjør selskapet Økern Sentrum ANS som i dag eier bl.a. det eksisterende Økernsenteret og flere tomter rundt T-banestasjonen. Holth håper på politisk behandling av planene i løpet av 2021.

Litt lenger mot sør heter grunneieren Økern S, et selskap med BaneNOR, KLP og Skanska som deltakere. Også Charlotte Helleland, selskapets prosjektkoordinator, er glad for at en bekkeåpning kan bli realisert.

– For vår del ville det nok ha vært enda bedre med andre skisserte alternativer, men vi har i dag tro på «Økern blå». Kommunens intensjoner kunne ha vært tydeligere underveis, og det har vært mange involverte, men det er veldig positivt for området å få en bekk. Den vil skape en grønnere by og vil være en viktig identitetsmarkør, sier Helleland. Som er utålmodig etter å komme videre, «mye er modent».

– Ja, vi vil gjerne levere våre forslag nå. Vi har måttet tegne mye nytt, selv har jeg holdt på med dette prosjektet i fem-seks år. Vi har fått et dialogmøte med PBE i februar, og vi satser på at vårt forslag er klart til første offentlige innsyn til sommeren, sier Helleland.

Gjenkjennelig

To planleggere, Ana Golub fra PBE og Jasmin Sajnovic fra BYM, viser oss dagens åpne bekk fra Hasle og nordover til Tennisdammen. De understreker at en nyåpnet strekning skal følge samme mønster, altså ha dammer av ulik størrelse.

– Det er viktig at bekken skal være gjenkjennelig, at nye partier forholder seg til det som allerede finnes. Helst bør den være fire-fem meter bred, og det skal ikke være for langt mellom vannspeilene, sier de to. De peker også på at en åpen bekk gjennom Økern vil flyte rolig.

– Det er lite fall i dette området, ca. åtte meter på en kilometer, sier Golub og Sajnovic. Den tekniske gjennomføringen vil være krevende, og prinsippet for bekkeåpningen vil være såkalt «delvis heving». Det innebærer at eksisterende rør/kulverter beholdes og fortsatt vil lede en del av vannet. Ikke minst i flomperioder vil dette være en viktig avlastning for overflatebekken.

De som i riktig gamle dager kunne rusle langs en åpen Hovinbekk, vil kanskje – altså hvis de hadde levd i dag – stusse over det nye, planlagte bekkeløpet. Opprinnelig rant nemlig bekken, da den hadde passert Risløkka, lenger mot øst, altså nærmere Ulven-området. Men her er utbyggingsplaner og struktur for lengst spikret – så det er på Økern mulighetene i dag finnes. Hvis altså politikerne og grunneierne blir enige om å få det til.