Fjorden er vår hage

Siri Bangfil (58) og Dag-Egil Bull Sletholt (56) ønsker ByplanOslo velkommen ombord i deres hjem ved Aker Brygge Marina, den ærverdige treskuta Carmensita som ble bygget for nesten 100 år siden. Ekteparet har bodd i båt i 6-7 år og har ikke savnet landlivet en eneste dag. Forbruket er kraftig redusert, bilen solgt og de har fått både byen og naturen som nærmeste nabo.

– Vi har den beste tomta i byen. Oslofjorden er vår hage, sier Bangfil begeistret. Byens flotteste utsikt har de også, med fritt utsyn mot Tjuvholmen, Aker Brygge, Rådhuset, Akershus festning, Hovedøya og Oslofjorden. Ekteparet mener fjordbyen Oslo hadde kledd flere bobåthavner.

Ville aldri hjem fra båttur

– Tidligere bodde vi i en leilighet på Etterstad, og hadde en vanlig seilbåt i glassfiber vi dro på tur med så ofte vi kunne. Men når vi kom tilbake til havna søndag kveld og skulle sette oss i bilen for å kjøre hjem, hadde vi heller lyst til å bli i båten. Da hendte det vi overnattet en natt til, og reiste rett på jobb mandag morgen. Og så kom ideen, vi kunne jo flytte i båten, forteller Bangfil. Siden har paret hatt sitt hjem ved Aker Brygge Marina, et trivelig nabolag med rundt 90 beboere i båter av ulike slag. Naboene tar godt vare på hverandre, og under koronapandemien har samholdet blitt ytterligere styrket erfarer Bangfil og Bull Sletholt. Og mens andre har vært på hyttekontor, har båtfolket holdt stand fra hjemmekontor på fjorden.

Det finnes ikke offisielle tall for hvor mange som bor i båt hele eller deler av året i Oslo. Kommunens småbåtutvalg opplyser at de fleste båtforeningene på kommunal grunn ikke tillater medlemmene å bo i båtene sine. Det er fordi de fleste båthavnene ikke har tilstrekkelige fasiliteter som avfallshåndtering og tilkobling til vann og kloakk, og kan heller ikke tilby nok strøm. Maritim båtforening i Bestumkilen opplyser å ha 20 husbåter med totalt 34 beboere, ellers bor et ukjent antall i båt et par andre steder, blant annet ved Killingen. På Hovedøya er det mange som bor i båt i sommerhalvåret, og flere av disse flytter til den privatdrevne Aker Brygge Marina vinterstid hvor det bor et 90-talls mennesker.

Byutvikling med husbåter

Innerst i Frognerkilen ligger brygga til Bygdø Allé Båtforening, en av de mange frivillig drevne båtforeningene som ligger på kommunal grunn og som samarbeider med Oslo kommune gjennom småbåtutvalget. Her kan ingen bo i båten hele året, men styreleder Frank Ivar Aarnes foreslår at kommunen i et byutviklingsperspektiv kunne teste husbåter som klimavennlige boformer for fremtiden. Bygdø Allé Båtforening vil være positiv til husbåter om det legges til rette for det i samarbeid med småbåtutvalget.

– Oslo trenger flere boliger, og da diskuteres ofte markagrensa og manglende tilgang på tomter. Samtidig ser stadig flere etter alternative og billigere måter å bo på, som skal være klimavennlig og praktisk, og gjerne tett på både byen og naturen. Fjordbyen ønsker et levende sentrum hvor alle slags folk bor, inkludert barnefamilier, så hvorfor ikke ta i bruk deler av havnebassenget og øke utnyttelsen av eksisterende småbåthavner?

Bo i byen uten bil

Aarnes bor selv sammen med familien i en enebolig på Skedsmokorset, men han er ikke fremmed for å bo i båt i hvert fall deler av året. Det vil imidlertid kreve at båthavnene tilrettelegges med blant annet avfallshåndtering, sanitæranlegg, brannvarsling og tilstrekkelig strøm på vinterstid – i tråd med tidens krav til miljø og sikkerhet. I sommerhalvåret hender det likevel at styrelederen tilbringer flere dager i strekk i seilbåten innerst i Frognerkilen. På dekk står en sammenleggbar sykkel.

– Herfra er det en kort sykkeltur til min arbeidsplass midt i sentrum, jeg trenger ikke bil. Husbåter kan være en fin måte for folk å bo i byen uten bil, og det kan være et positivt bidrag til et mer variert og yrende byliv gjennom hele dagen. Mange ser på båthavner som parkeringsplasser for båter, men alle som har besøkt en av de mange populære gjestehavnene langs den norske kysten om sommeren vet at båthavner på ingen måte kan sammenliknes med en parkeringsplass. Det kan være et svært sosialt sted hvor folk fra alle samfunnslag møtes. For oss er båten hytta, og med litt tilrettelegging kan den bli helårsbolig eller en slags «kolonihage» hvor folk i hvert fall kan bo hele sommeren, sier Frank Ivar Aarnes.

Strenge miljøkrav i bobåthavnen

I dag er det først og fremst den privatdrevne Aker Brygge Marina, hvor Siri Bangfil og Dag-Egil Bull Sletholt bor i sin Carmensita, som er tilrettelagt som helårs bobåthavn i Oslo. Geir Olav Hegerroll er daglig leder for marinaen, som er et privat drevet datterselskap av det norske eiendomsselskapet Norwegian Property. Det har vært marina her i rundt 25 år, og da NP overtok i 2014-15 bodde det allerede mange her. Han understreker at brygga er åpen for alle, i tillegg til å tilby både faste båtplasser og gjestehavn til båter av ulike størrelser.

– Bobåtene har fornybare halvtårskontrakter og ligger her først og fremst om vinteren. Dette er et veldig populært nabolag, rundt 90 mennesker bodde her sist vinter. Mange reiser bort med båtene sine i sommerhalvåret, og da kan vi tilby desto flere gjesteplasser. Vi sørger for gode fasiliteter som strøm, internett og har også en bar hvor folk kan møtes sosialt på brygga. Der har vi også et stort sanitæranlegg med både dusj og bad, vaskeri og klimavennlig avfallshåndtering, som det er obligatorisk for båtboerne å bruke. For å ivareta miljøhensyn og det gode naboskapet er kontrakten streng, og brudd på reglene kan medføre at kontrakten nektes fornyet, forklarer Hegerroll, og understreker at ingenting slippes ut i fjorden. Selskapet ønsker å være et foregangsselskap på samfunnsansvar, bærekraft og klima, og nylig åpnet de Norges første brygge for el-båter.

Velkommen uten båt

Geir Olav Hegerroll mener båtlivet og tilgangen til fjorden for alle er enormt viktig for Oslo som by og for Norge som sjøfartsnasjon. Han ønsker alle som vil oppleve sjøen velkommen til marinaen, også de uten båt.

– Brygga er veldig populær, og om sommeren kan det bli ganske fullt. Men vi passer på at alle kan ferdes trygt. Mange tar med seg nistepakken og tar lunsjpause eller en piknik her ute og titter på båtene. Båttrafikken er tett forbi marinaen, så det er farlig å bade her, men badebryggene på Tjuvholmen er ikke langt unna for de som trenger en dukkert, sier han. Marinaen er tilnærmet døgnbemannet og bistår beboere og gjester, sørger for at sikkerheten ivaretas og at stilletider overholdes. I sommer har 15 studenter med bestått båtførerprøve sommerjobb på brygga.

Ettertraktet boform

Under pandemien har etterspørselen etter fritidsbåt eksplodert, flere enn noen gang ønsker å ta norgesferien på vannet. Siri Bangfil og Dag-Egil Bull Sletholt registrerer at flere også ønsker å bo i båten, og oppfordrer kommunen til å gjøre det mulig for flere å bytte ut bolig på land med husbåt på vannet.

– Det er en klisjé at det bare er nyskilte menn og fattige studenter som bor i båt. Sannheten er at alle slags folk velger denne livsstilen. Den første vinteren vi bodde her ble det født en baby, nå har de fått en til og kjøpt større båt. En annen familie med tenåringsbarn har bodd her i sikkert 15 år. Mange som trodde de skulle bo i båten midlertidig har endt opp med å bo her fast. En nabo forsøkte å flytte tilbake i leilighet på land for noen år siden, men det ble for kjedelig og nå er de tilbake i husbåt, forklarer Bull Sletholt.

– Dette livet er så godt. Vi har frihet, samhold og får venner vi aldri ville fått et annet sted. Vi er unge, gamle, par, barnefamilier, single, syke og friske, men vi snakker med hverandre. Det gjør man ikke nødvendigvis om man bor på Frogner eller Etterstad. Vi hjelper hverandre og deler av vår kompetanse, sier Bangfil.

Minimalistisk livsstil

Paret ser bare fordeler med å bo i båt. De har TV, internett, kjøleskap og fryser, og Bull Sletholt tar oppvasken. Fryser gjør de aldri, det er varmt og godt ombord hele året og innredningen er praktisk. Da de flyttet fra landejorda, kvittet de seg med alt de ikke hadde bruk for. Det ble flere kasser og møbler som de ga bort til loppemarked eller solgte. De har ikke savnet en ting, snarere føler de lettelse.

– Forbruksmønsteret er blitt et helt annet, vi lever minimalistisk. Nye klær og sko kjøper vi ikke før vi har slitt ut det vi har. I tillegg har jeg to symaskiner og syr om klær ved behov. Bilen har vi også kvittet oss med, vi har ikke bruk for den når vi bor så sentralt. Men vi er medlem av en bilpool, sier Bangfil. Bull Sletholt gleder seg også over at de har sluttet å få ting de ikke trenger, folk forstår at de ikke har plass. På land har de et lager hvor bunaden henger og andre ting av affeksjonsverdi som fotoalbum, bøker, krystall og malerier oppbevares.

Giftet seg på dekk

Begge bedyrer at de ikke savner mer plass, skuta er 58 fot (17,5 meter) og fem meter bred. Ombord er det to bad, tre store lugarer, to salonger og ei bysse (kjøkken), en snekkerbod og verksted. Og utendørs er det et stort dekkareal og cockpit som fungerer som utestue om sommeren.

– Vi har all den plassen vi trenger og sjenerer dessuten ingen naboer. Her kan vi spille høy musikk og danse nakne uten at noen ser oss. Og vi kan ha stor fest, som da vi giftet oss på sensommeren 2019. Da delte vi festen i to, nær familie den ene dagen og så fest for venner. Vi ble viet på dekk, og danset rundt hele båten – i fantastisk vær. På det meste har vi hatt nesten 40 gjester, men da sto vi som sild i tønne.

Under koronapandemien har festlighetene ombord naturlig nok vært begrenset, men både Siri Bangfil og Dag-Egil Bull Sletholt har jobbet effektivt fra hjemmekontoret ombord. Siden april har imidlertid Carmensita ikke vært å se ved Aker Brygge, ekteparet har kastet loss og seiler med hjemmet sitt langs kysten et sted. De ventes ikke tilbake til Aker Brygge Marina før sommersesongen er over – en gang i september. Men båtsesongen, den tar aldri slutt.