ByplanOslo

Flere stemmer – bedre by

Planprosesser skal ikke skje i lukkede rom. Beboere, naboer, berørte, folk med gode idéer, alle bør de involveres. Nå kommer en «dytt» for økt medvirkning.

– Du synes den er tynn? Ja, vi har hatt som mål å gjøre den tynnest mulig!

Andreas Vaa Bermann ler. Avdelingsdirektøren i Plan- og bygningsetaten (PBE) tar kommentaren fra OBOS-direktør Arne Baumann med godt humør. De to er jo enige; kommunikasjon bør være tydelig og forståelig – og ikke mer omfattende enn nødvendig. Mange av PBEs dokumenter har jo ord på seg for å være i lengste laget.

Derfor er «Medvirkning i innsendte reguleringsplaner» blitt en kort og enkel veileder. Men det er 16 viktige sider: En oppfordring til alle som vil planlegge, bygge eller regulere noe i Oslo om å åpne opp, om å ta medvirkning på alvor. Folk skal involveres. De skal få mene noe. Berørte, naboer, interesserte, barn, eldre, fremtidens beboere; alle skal de få komme med synspunkter, forslag, idéer – alt er tillatt.

Innspill og forbedringer

«Medvirkning har to hovedfunksjoner: Den ene er å gi folk en mulighet til å komme med innspill for å gjøre planen bedre. Den andre er å innhente viktig kunnskap fra beboere og andre som kjenner stedet,» skriver Andreas Vaa Bermann i forordet i veilederen.

– Om økt medvirkning er som hår i suppa for oss utbyggere? Nei, vi ser det heller som en mulighet for kvalitetssikring i tidligfasen av prosjektutviklingen. Vi håper som utbygger også at resultatet av medvirkningsarbeidet vil medføre en raskere offentlig saksbehandling med høyere kvalitet, slik at vi får opp antallet ferdigregulerte boliger i Oslo kommune, sier Arne Baumann, konserndirektør for boligutvikling i OBOS.

Medvirkning - veileder

Foto: Plan- og bygningsetaten

Vaa Bermann er enig i det og supplerer: – Jeg håper dette bidrar til at saksbehandlingen blir enklere. Bedre medvirkning vil føre til at planene som kommer inn er bedre forankret og forberedt fra forslagstillernes side.

Les veilederen "Medvirkning i innsendte reguleringsplaner" (PDF 2,8MB)

Vi har samlet de to, utbyggeren og «kontrolløren», på Furuset, på tomten nær Furuset Senter der OBOS skal bygge «The Urban Village». Vinnerutkastet i konkurransen «Reinventing Cities», et internasjonalt miljøsamarbeid der Oslo kommune deltar for å fremme klimasmarte bygg. En konkurranse der OBOS (i mai 2019) altså vant retten til å bygge på den sentralt beliggende tomten på Furuset. Arne Baumann lover at medvirkning står sentralt i prosessen – bl.a. i form av et åpent informasjons- og dialogmøte på Kulturhuset i Oslo sentrum 3. desember. Medvirkningsprosessen startet faktisk for en god stund siden.

The Urban Village
En høy grad av medvirkning – fra naboer, berørte og interesserte – er ønskelig i plan- og byggeprosesser. Det gjelder også i "The Urban Village"-prosjektet til OBOS.
Ill: The Urban Village Team / LPO Architects

Viktige synspunkter

– Vi trengte innspill til hvilke behov som fantes lokalt på Furuset. I løpet av konkurransen hadde vi derfor kontakt med bydelen, nabo-borettslaget, idrettsforeningen og andre lokalkjente om utformingen av prosjektet. Disse viktige innspillene bidro til et bedre prosjekt, og vi vant altså konkurransen, sier en fornøyd Baumann. På Kulturhuset satser han og hans OBOS-kolleger enda bredere enn på Furuset-beboere, håpet er gode innspill og idémyldring – uavhengig av bosted.

– Vi setter da i gang en omfattende beboermedvirkning som gjøres i samarbeid med OBOS’ Living Lab som skal bygges på Vollebekk, påpeker Baumann.

Reguleringsplaner er juridisk bindende regler og bestemmelser for hva som kan bygges på et område. De kan for eksempel vise aktiviteter som en tomt kan brukes til, hva som er friområder, hva slags gater eller bygg som kan bygges, og om bygg, trær eller annet skal bevares.

Det finnes to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering.

  • Områderegulering styrer utviklingen i et større område. Det meste av den store helhetlige planleggingen blir gjort av kommunen.
  • Detaljregulering tar for seg mindre områder eller enkelte tomter. De er mer konkrete og detaljerte enn områdeplanene og blir som regel foreslått av private forslagsstillere.

Planforslaget skal vise konsekvensene av planen og om forslaget følger opp overordnede planer. Forslaget skal også vise hvilke interesser som står mot hverandre og hvordan prioriteringer mellom ulike interesser er gjort.

Hvilke muligheter har du for medvirkning?

Som innbygger i Oslo kan du bidra med kunnskap og ønsker for hvordan Oslo utvikles. Alle planforslag skal gi deg en mulighet til å komme med innspill minst to ganger: ved varsling av planoppstart og ved offentlig ettersyn.

Jo tidligere i planprosessen du engasjerer deg, jo bedre. Da er sjansen større for at ditt innspill påvirker planen. Ditt bidrag i planprosessen kan ha virkning på sluttresultatet, men den endelige beslutningen tar politikerne.

Men dette med medvirkning er vel ikke noe nytt, kan vi andre innvende? Nei, det er det ikke. Et krav finnes sågar i lovs form, plan- og bygningslovens §5-1 pålegger «enhver som fremmer planforslag, å legge til rette for medvirkning». Nå ønsker Oslo kommune ikke bare å minne om lovteksten, kommunen har som mål «å få til mer, tidligere og bedre medvirkning i planprosessen». En mer medvirkningsbasert planprosess skal gjøre både planene og den bygde byen bedre.

Baumann og Vaa Bermann
Andreas Vaa Bermann har hatt som mål å gjøre veilederen så tynn som mulig.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Frem i lyset!

– Det er for lite involvering i dag. Samtidig foregår det mye godt medvirkningsarbeid uten at dette blir gjort kjent for oss i Plan- og bygningsetaten. Det er for dårlig dokumentert – og må mer frem i lyset. Vi ønsker at utbyggere i større grad viser fram hva de har gjort og hvordan medvirkning har påvirket resultatet, altså det prosjektet de ønsker gjennomført. I dag vet folk ikke om deres innspill er tatt hensyn til eller i det hele tatt hørt, sier Andreas Vaa Bermann i PBE.


Vi ønsker at utbyggere i større grad viser fram hva de har gjort og hvordan medvirkning har påvirket resultatet.

Andreas Vaa Bermann, Plan- og bygningsetaten

Ingen løfter

Men både Vaa Bermann og Baumann i OBOS er enige om at medvirkning ikke betyr medbestemmelse:

– Når vi inviterer folk inn i en prosess og ber om deres synspunkter, oppstår det ofte en forventning om medbestemmelse. Så det er viktig å ikke love for mye, alle kan ikke få medhold i alt. Men den videre prosessen må altså vise – og dokumentere – hvordan de ulike forslagene er håndtert, sier Andreas Vaa Bermann. Og får støtte fra Baumann som understreker at folk som involveres, må få god informasjon om hva de faktisk skal delta med:

– Når vi f.eks. inviterer beboere til å bidra med synspunkter på hvordan leiligheter og fellesarealer bør utformes, kan planer for byggehøyder og tomteutnyttelse for lengst være vedtatt. Da innebærer ikke dialogen om detaljplanlegging en omkamp om områdeplanen, sier Arne Baumann. Han peker også på behovet for samarbeid mellom utbygger og kommune: Erfaringer fra andre kommuner har vist OBOS nødvendigheten av at også sentrale medarbeidere i Plan- og bygningsetaten deltar i medvirkningsprosessen med sin kunnskap. Særlig er dette viktig når det handler om de overordnede planene for det aktuelle prosjektet.

En samfunnstrend

Norge er et åpent samfunn, og ønsket om medvirkning kan observeres på mange områder.

– Vi merker sterkt økende forventninger om deltakelse og medvirkning. Folk er blitt flinkere til å følge med, og de forventer mer å bli hørt. Dette må vi svare på. Vi får stadig nyttige erfaringer, og vi får mange gode innspill, sier Arne Baumann i OBOS.

At planprosesser medfører varsling av naboer og direkte berørte, er etablert praksis. Men medvirkning kan altså tolkes bredere; at mange og ulike stemmer tilsammen kan gi et bedre resultat. I den nye veilederen pekes det på at Oslo har et mangfold av mennesker – og at viktige grupper ofte ikke kommer til orde i planprosesser. Da må det tenkes annerledes: Det er ikke nødvendigvis dagens naboer og brukere som er nøkkelen til å forstå hva fremtidige beboere behøver og ønsker. Det kan lønne seg med en «utvidet medvirkning med f.eks. fagfolk, foreninger eller andre aktører som har kunnskap om den aktuelle gruppen og deres behov», heter det i veilederen.

Arne Baumann i OBOS er enig:

– Ja, vi vil snakke med de som kan være interessert, vi vil også ha med de utenfor. Et eksempel på dette er nybolig-kjøpere og andre som kan tenkes å benytte seg av nabolaget. Slik vi gjør bl.a. når vi inviterer til Kulturhuset i desember.

Mange hadde møtt opp på info- og involveringsmøtet på Espresso House i Parkveien.

Bedre medvirkning? Ja takk!

Alle ønsker medvirkning i Oslos byutvikling. Nå jobber kommunen med en egen handlingsplan for medvirkning, og bak Slottet forsøker en privat utbygger å gå nye veier.

BLOMSTER FOR MEDVIRKNING: Professor Oddrun Sæter med buketten hun fikk etter sitt innlegg om brukermedvirkning i planprosesser under Byutviklingskonferansen på Rådhuset.

Medvirkning – nødvendig når byen bygges!

Hvordan kan brukerinteresser best ivaretas i en bymessig utvikling av byen?

Receipe For Future Living

Grønn innovasjon i Groruddalen

Innovasjon, gjenbruk, «upcycling», veksthus, miljøhus: De to vinnerne av konkurransen «Reinventing Cities» vil gjøre Groruddalen til et bedre sted for mennesker og klimaet.



Publisert: 26. November 2019

Les også disse sakene