Fra potetslang til besøksgård

– Det er vanvittig motiverende å se hvordan barna lyser opp etter bare noen minutter på gården.

Det sier Ragna Kronstad, bestyrer ved Sørli besøksgård. Den tidligere journalisten bor og jobber på det idylliske småbruket ved Nøklevann på grensen til Østmarka.

Tilbudet på gården er tilpasset barn og ungdom, og får besøk av folk i alle aldersgrupper. Kronstad er spesielt opptatt av at barna som vokser opp i byen skal ha muligheten til å komme tett på naturen i hverdagen.

– Vi ser mye begeistring når barna får teste verktøy, hilse på dyrene og dyrke mat. Det å komme til et åpent kulturlandskap med en velholdt frukthage der ting lever, summer og gror gjør noe med folk, sier hun.

Potetslang under krigen

På Sørli gård har det bodd folk helt siden 1600-tallet, og de siste hundre årene har det vært bopel for ansatte i Statens skogvesen. Under krigen ble gården utsatt for potetslang – da hendte det titt og ofte at Oslos fattige innbyggere stjal poteter for å overleve krigsdagene.

Siden 2003 har Østmarkas Venner og skogvesenet jobbet for å etablere besøksgård på tomten. Sytten år senere kunne de åpne dører og innhegninger for publikum.

Det setter Østmarkas Venner stor pris på.

– Dette er en milepæl for alle som elsker Østmarka og har jobbet for besøksgården i så mange år. Ragna har verdifull kunnskap om miljøvennlig jordbruk og lang erfaring med formidling av bærekraft og biologisk mangfold. Hun er perfekt for jobben, sier Helga Gunnarsdóttir, styreleder i Østmarkas Venner.

Læren om et år på gård

Ragna Kronstad har barna i fokus og får ofte besøk av skoleklasser på gården.

Elevene blir delt opp i mindre grupper og får vite hvilke oppgaver de skal gjøre på gården. En typisk arbeidsdag i september på Sørli er å rydde på beitet, stelle dyrene, stable ved og lære om ulike redskaper og verktøy. Ragna lager også praktiske oppgaver barna kan bryne seg på. Det kan være alt fra spikking til vedlikehold av redskaper, avhengig av hva det faktisk er behov for på det aktuelle tidspunktet.

– Sørli gård er et levende sted. Et besøk i september vil for eksempel ikke være det samme som et besøk i desember, forteller Kronstad entusiastisk.

Under åpningen av gården hadde hun besøk av klasse 4a på Nøklevann skole.

Kontaktlærer Silje Adam er positiv til tilbudet og mener det gir merverdi til undervisningsopplegget i Osloskolen.

– Dette er et nydelig initiativ. Barna har gledet seg lenge til å besøke gården.

Mer enn bare en besøksgård

På Sørli gård har de ennå ikke installert trådløst nett, uten at det heller haster nevneverdig.

— Gården er en levende påminnelse om at ikke alt trenger å ses og læres gjennom en skjerm. Her utforsker vi koblingen til menneskets røtter og historie med sansene fremfor telefonen, sier Kronstad.

Hun mener at dagens digitale samfunn trenger denne motvekten.

– Barna får et frirom her ute. Flere av dem sier de har hatt sin beste dag på lenge før det har gått fem minutter. Kronstad får støtte av kontaktlærer Silje Adam.

– Elevene får en virkelighetsoppfatning her ute. En ting er å oppleve variasjon i undervisningen ved å komme seg ut av klasserommet. En annen ting er at barna får brukt hendene til noe annet enn å scrolle, klikke og taste.

– Å hente opp gulrøtter fra jorda tror jeg de fleste av dem ikke har gjort før, sier Silje Adam.

Trivsel for både dyr og mennesker

På åpningsdagen fikk etatsdirektør i Bymiljøetaten, Gerd Robsahm Kjørven, den gjeve oppgaven å klippe snoren som offisielt åpnet gården. Den var passende nok laget av tovet ull fra en av gårdens sauer.

– Sauene er vi kjempestolte av, sier Kronstad når hun presenterer dem. Brekende etter tur hilser Turid, Gøril, Gjørdis, Rime, Mini-Gjørdis, Lakris, Sukkerspinn, Villgunn, Karamell, Vindhorn, Eik og Lønn på bestyreren.

At dyrene lever godt her, er det ingen tvil om. I dag finner du sau, kaniner og flotte høner på Sørli gård, men Kronstad har store drømmer for fremtiden.

– Dyrene har det veldig bra her, både med seg selv og med hverandre. Jeg har en drøm om at vi en dag skal få griser på gården, fordi de er utrolig fascinerende dyr. I tillegg vil jeg oppfylle mange jenters drøm og få en hest hit.

Kronstads entusiastiske fortellinger om dyrene, marka og om undervisningen på Sørli gård vitner om en bestyrer som har hjertet med seg på jobb hver dag. På spørsmål om hun har skaffet seg drømmejobben er svaret et rungende og smilende ja, samtidig som hun sier hun også må passe seg for å ta det nye livet for gitt.