ByplanOslo

Fra potetslang til besøksgård

Før gikk fattige Osloborgere på potetslang her. I dag er Sørli gård en populær undervisningsarena for skoleklasser i alle aldre. I september åpnet byens minste besøksgård dørene for publikum.

– Det er vanvittig motiverende å se hvordan barna lyser opp etter bare noen minutter på gården.

Det sier Ragna Kronstad, bestyrer ved Sørli besøksgård. Den tidligere journalisten bor og jobber på det idylliske småbruket ved Nøklevann på grensen til Østmarka.

Tilbudet på gården er tilpasset barn og ungdom, og får besøk av folk i alle aldersgrupper. Kronstad er spesielt opptatt av at barna som vokser opp i byen skal ha muligheten til å komme tett på naturen i hverdagen.


Dagens digitale samfunn trenger denne motvekten.

Ragna Kronstad, bestyrer Sørli gård

– Vi ser mye begeistring når barna får teste verktøy, hilse på dyrene og dyrke mat. Det å komme til et åpent kulturlandskap med en velholdt frukthage der ting lever, summer og gror gjør noe med folk, sier hun.

BEBOER OG BESTYRER: Ragna Kronstad i Bymiljøetaten
BEBOER OG BESTYRER: Ragna Kronstad i Bymiljøetaten.
Foto: Trude Helen Olsen / Bymiljøetaten.

Potetslang under krigen

På Sørli gård har det bodd folk helt siden 1600-tallet, og de siste hundre årene har det vært bopel for ansatte i Statens skogvesen. Under krigen ble gården utsatt for potetslang – da hendte det titt og ofte at Oslos fattige innbyggere stjal poteter for å overleve krigsdagene.

Siden 2003 har Østmarkas Venner og skogvesenet jobbet for å etablere besøksgård på tomten. Sytten år senere kunne de åpne dører og innhegninger for publikum.

Det setter Østmarkas Venner stor pris på.

– Dette er en milepæl for alle som elsker Østmarka og har jobbet for besøksgården i så mange år. Ragna har verdifull kunnskap om miljøvennlig jordbruk og lang erfaring med formidling av bærekraft og biologisk mangfold. Hun er perfekt for jobben, sier Helga Gunnarsdóttir, styreleder i Østmarkas Venner.

HAR STÅTT PÅ LENGE: Helga Gunnarsdóttir har jobbet jevnt og trutt i mange år for å få på plass en besøksgård på Sørli.
HAR STÅTT PÅ LENGE: Helga Gunnarsdóttir har jobbet jevnt og trutt i mange år for å få på plass en besøksgård på Sørli.
Foto: Privat

Læren om et år på gård

Ragna Kronstad har barna i fokus og får ofte besøk av skoleklasser på gården.

Elevene blir delt opp i mindre grupper og får vite hvilke oppgaver de skal gjøre på gården. En typisk arbeidsdag i september på Sørli er å rydde på beitet, stelle dyrene, stable ved og lære om ulike redskaper og verktøy. Ragna lager også praktiske oppgaver barna kan bryne seg på. Det kan være alt fra spikking til vedlikehold av redskaper, avhengig av hva det faktisk er behov for på det aktuelle tidspunktet.

Sørli besøksgård ligger i bydel Østensjø, ved Nøklevann i Østmarka. Nærmeste T-banestasjon er Bøler. Gården eies av Oslo kommune.

Du kan følge gården på Instagram.

– Sørli gård er et levende sted. Et besøk i september vil for eksempel ikke være det samme som et besøk i desember, forteller Kronstad entusiastisk.

Under åpningen av gården hadde hun besøk av klasse 4a på Nøklevann skole.

Kontaktlærer Silje Adam er positiv til tilbudet og mener det gir merverdi til undervisningsopplegget i Osloskolen.

– Dette er et nydelig initiativ. Barna har gledet seg lenge til å besøke gården.

Byplan sorli besoksgard 5973
LANG, LANG REKKE: Skolebesøk på åpningen av Sørli besøksgård.
Foto: Trude Helen Olsen / Bymiljøetaten

Mer enn bare en besøksgård

På Sørli gård har de ennå ikke installert trådløst nett, uten at det heller haster nevneverdig.

— Gården er en levende påminnelse om at ikke alt trenger å ses og læres gjennom en skjerm. Her utforsker vi koblingen til menneskets røtter og historie med sansene fremfor telefonen, sier Kronstad.

Hun mener at dagens digitale samfunn trenger denne motvekten.

– Barna får et frirom her ute. Flere av dem sier de har hatt sin beste dag på lenge før det har gått fem minutter. Kronstad får støtte av kontaktlærer Silje Adam.

– Elevene får en virkelighetsoppfatning her ute. En ting er å oppleve variasjon i undervisningen ved å komme seg ut av klasserommet. En annen ting er at barna får brukt hendene til noe annet enn å scrolle, klikke og taste.

– Å hente opp gulrøtter fra jorda tror jeg de fleste av dem ikke har gjort før, sier Silje Adam.

KOMMER NÆRMERE NATUREN MED SELVPLUKKING: Stolt fjerdeklassing med dobbel gulrotfangst.
NÆRMERE NATUREN MED SELVPLUKKING: Stolt fjerdeklassing med dobbel gulrotfangst.
Foto: Trude Helen Olsen / Bymiljøetaten.

Trivsel for både dyr og mennesker

På åpningsdagen fikk etatsdirektør i Bymiljøetaten, Gerd Robsahm Kjørven, den gjeve oppgaven å klippe snoren som offisielt åpnet gården. Den var passende nok laget av tovet ull fra en av gårdens sauer.

– Sauene er vi kjempestolte av, sier Kronstad når hun presenterer dem. Brekende etter tur hilser Turid, Gøril, Gjørdis, Rime, Mini-Gjørdis, Lakris, Sukkerspinn, Villgunn, Karamell, Vindhorn, Eik og Lønn på bestyreren.

At dyrene lever godt her, er det ingen tvil om. I dag finner du sau, kaniner og flotte høner på Sørli gård, men Kronstad har store drømmer for fremtiden.

POPULÆRT BEITEOMRÅDE: Sauen Rime trives med beiting på Sørli gård.
POPULÆRT BEITEOMRÅDE: Sauen Rime trives med beiting på Sørli gård.
Foto: Trude Helen Olsen / Bymiljøetaten.

– Dyrene har det veldig bra her, både med seg selv og med hverandre. Jeg har en drøm om at vi en dag skal få griser på gården, fordi de er utrolig fascinerende dyr. I tillegg vil jeg oppfylle mange jenters drøm og få en hest hit.

Kronstads entusiastiske fortellinger om dyrene, marka og om undervisningen på Sørli gård vitner om en bestyrer som har hjertet med seg på jobb hver dag. På spørsmål om hun har skaffet seg drømmejobben er svaret et rungende og smilende ja, samtidig som hun sier hun også må passe seg for å ta det nye livet for gitt.

Andreas Capjon

Oslo – en landbruksby

Landbruk i Oslo – hørte vi noen le? Ok, 200 kyr, 156 sauer og 3 geiter er ikke mye. Men det gror i storbyen: I bakgårder, parker, kjøkkenhager, på terrasser og tak. Urbant landbruk er i vinden.

Terje Rabbersvik har fått en bunke salatblader av en parsellhage-nabo. Her står han midt på "Karl Johan" - hovedgata i Egebergløkka parsellhage.

Selvdyrket er veldyrket

Oslo er inne i en grønn tidsalder, og det finnes ikke noe mer kortreist enn selvdyrket mat. Oslo-folket er kreative: Noen dyrker grønnsaker i pallekarmer, andre i egen parsellhage.

Takhage Clarion Hotel The Hub

Oslo tar tak

Flate, harde tak kan bli myke og grønne. Det handler om biomangfold, matproduksjon og overvannshåndtering. Nå skal Oslo få sin takstrategi.



Publisert: 28. September 2020

Les også disse sakene