Fra resepsjon til opplevelse

Vil du se Oslos kystlinje i året 1685? Hva med fjelldybden under Oslo? Eller hvordan overflatevannet renner i hovedstaden?

Det som er en resepsjon, er blitt et lite læringssenter. Eller kanskje et opplevelsessenter.

– Vi tenker jo at dette kan være noe for VisitOslo. Et sted å komme til. At det kan være en attraksjon, et sted for læring og opplevelser, smiler Stein Moen, leder for Plan- og temakartenheten i Plan- og bygningsetaten.

Og det er her, i resepsjonen på egen arbeidsplass, Moen viser oss stoltheten. Nord-Europas største 3D-printede modell, 5 x 7 meter stor. Satt sammen av 360 like store moduler i A3-format, tilpasset med millimeterpresisjon. Et Oslo i miniatyr, en aldeles nøyaktig modell av hovedstaden i målestokk 1:1000.

Løpende oppdatering

De som har besøkt Plan- og bygningsetaten i Vahls gate (rett på østsiden av Akerselva) de siste par årene, har trolig sett den skråstilte modellen i resepsjonen. Men det de kanskje ikke har lagt merke til, er at den hele tiden har endret seg – hvert år blir 40 av modulene oppdatert i tråd med fysiske endringer i bygningsmassen i selve byen. Og det besøkende helt sikkert ikke har opplevd, er muligheten til å «styre» modellen – for det blir virkelighet først i disse dager:

Et stort kontrollpanel, eller det vi også kan kalle touch screen, styrer seks prosjektorer i taket som lyssetter modellen i tråd med dine egne ønsker, valgt fra en innholdsrik meny. Vil du se hvor Oslos eldste bygninger ligger? Vær så god. Vil du se den fremtidige bebyggelsen i Bjørvika? Vær så god. Og så videre: Kystlinjen i 1685, veier, dreneringslinjer, grøntområder – for å nevne noe. Skjermen viser mulige steder og tilhørende fortellinger, og stedene markeres så med lys og mønstre på modellen. Temalisten vil bli enda lengre i årene som kommer; Plan- og bygningsetatens kart og databanker blir stadig mer innholdsrike.

Helt nøyaktig

– Modellen er basert på grunnkartene og høydedataene våre. Når vi oppdaterer, henter vi fra de nyeste utgavene. Og de er svært nøyaktige, f.eks. er høydekurvene basert på 15 målepunkter per kvadratmeter. Vi har til og med fått riktig krumning på fotballbanene, sier Stein Moen.

Enhetslederen er ekstra fornøyd med at bymodellen er produsert i eget hus, altså av Plan- og bygningsetatens egne ansatte. Programvaren som styrer panel og prosjektorer er produsert i Portugal, men hele oppbyggingen og tilretteleggingen er signert Plan- og bygningsetaten. I et lite rom bak bymodellen står to store 3D-printere, kortere vei er det ikke mulig å få til utstyret der oppdateringene utføres.

– Vi eier alt selv, og vi er dermed også i stand til å gi råd til andre og fortelle hvordan de kan lage lignende modeller, forteller enhetsleder Moen. De 360 modulene er basert på egen utvikling. Når modulene skal byttes, kan modellen splittes i seks store blokker som alle går på hjul, veldig raskt og veldig greit.

Nyttig teknologi

Teknologien og kompetansen har også tatt steget ut av resepsjonen. Da diskusjonen bølget om bruken av steinbruddet Huken på Årvoll, bidro en printet 3D-modell til å vise dimensjoner og alternativer. I Tøyenparken ble bygg fjernet for å vise nye utviklingsmuligheter i området. Med modeller basert på laserdata blir nøyaktigheten i form og høyder stor. Også siktlinjer, som sto sentralt i debatten om middelalderparken og nybyggene i Bjørvika, er helt korrekte.

For publikum, for deg og meg, kan det i tiden som kommer altså handle om gratis og annerledes opplevelser i Plan- og bygningsetatens resepsjon.

Under arrangementet Oslo Kulturnatt var resepsjonen åpen for besøkende som ville se på bymodellen. De rundt 180 besøkende viste begeistring over modellen, og en åtteåring ga tydelig uttrykk for at Plan- og bygningsetaten ble oppfattet som noe annet enn en kommunal etat. – Er’e museum her?

Se også video av hvordan bymodellen ble laget.