ByplanOslo

Ny strategi skal gi Oslo grønnere tak og fasader

Oslo kommune vil gjøre byens tak og fasader mer klimarobuste, energivennlige og bedre for folkehelsen. Slik skal de gjøre det.

– Vi har kartlagt bygninger i Oslo som er større enn 250 kvadratmeter, og konkludert med at halvparten av takene har en helning som gjør at de kan egne seg som grønne tak, sier Helene Egeland, Klimaleder i Plan- og bygningsetaten. – Det er også mange muligheter på mindre bygg under 250 kvadratmeter, for eksempel eneboliger, garasjer og boder.

Kommunen har utarbeidet en strategi for grønne tak og fasader som var på høring med høringsfrist 5. mars 2021.

Formålet med strategien er å etablere flere grønne tak og fasader for å gjøre byen grønnere, håndtere overvann, skape nye attraktive byrom og legge til rette for energiproduksjon og lavere energiforbruk i bygg.

.I strategien er det beskrevet fire mål. Det første er et felles kvalitetsmål for eksisterende og nye bygg. Mål nummer to, tre og fire skiller mellom kommunens pilotprosjekter, eksisterende bygg og nye bygg.

  1. Grønne tak og fasader skal være flerfunksjonelle, stedstilpassede og ha arkitektonisk kvalitet.
  2. Kommunen skal gjennomføre pilotprosjekter.
  3. En skal utnytte det store potensialet for å etablere grønne tak og fasader på eksisterende bygg.
  4. Nye bygg skal bidra til et grønt preg på fremtidig bygningslandskap.

Her finner du strategien for grønne tak og fasader

– Grønne tak og fasader har mange fordeler for innbyggere i en storby. I hovedsak vektlegger vi fire funksjoner i strategien, sier Egeland.

Strategien handler om mer enn å gjøre Oslo grønnere. Den er også viktig for byutviklingen og arbeidet med å finne flere bruksområder for byens tilgjengelige flater, mener klimaleder Helene Egeland.
Strategien handler om mer enn å gjøre Oslo grønnere. Den er også viktig for byutviklingen og arbeidet med å finne flere bruksområder for byens tilgjengelige flater, mener klimaleder Helene Egeland.
Foto: Heidi Elise Ellingsen.

Natur: Vegetasjon styrker naturmangfoldet og byens blågrønne struktur. De mest robuste takene kan øke innslaget av trær i byggesonen som igjen vil øke det biologiske mangfoldet. I tillegg gir grønne tak rom for urban dyrking og livsgrunnlag for pollinerende insekter.

Vann: Grønne tak og fasader er en stor fordel ved håndtering av overvann. Flere klimaforskere spår at vi vil få hyppigere og mer intenst regn fremover, noe vi ikke alltid har kapasitet til å håndtere i dagens rørnettverk.

Energi: Tak og fasader med vegetasjon bidrar til en naturlig regulering av temperaturen i bygg slik at behovet for oppvarming og kjøling reduseres.

Helse: Livskvaliteten blant Oslos innbyggere kan stige betraktelig med tilgang på flere attraktive møteplasser egnet for rekreasjon, hvile og lek. Økt vegetasjon vil også gi renere luft og mindre støy.


Grønne tak og fasader passer på alle typer kommunale og private bygg – alt fra garasjer, boliger, næringsbygg, sykehus, skoler til idrettshaller

Tore Mauseth, Plan- og bygningsetaten

– Handlekraft i første del av strategiperioden frem til 2030 er viktig for å nå målene, sier Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver i Plan- og bygningsetaten.

Han mener det vil være behov for flere forbildeprosjekter i tidlig fase for å inspirere og stimulere befolkningen og næringslivet til å utnytte mulighetene som ligger i urørte og livløse tak og fasader.

– Grønne tak og fasader passer på alle typer kommunale og private bygg – alt fra garasjer, boliger, næringsbygg, sykehus, skoler til idrettshaller, tilføyer han.

Tore Mauseth
Tore Mauseth tror Oslos innbyggerne vil nyte godt av frodige tak og fasader.
Foto: Privat

Slik skal Oslo bli grønnere

Plan- og bygningsetaten ønsker å få gode innspill fra blant annet eiendomsforetak, utbyggingsselskaper og andre fagfolk for å treffe med mål og virkemidler.

– Vi la strategien på høring for å undersøke og sikre oss at aktører i byutviklingen vil være med på denne innsatsen og bidra til å nå målene som er satt opp slik at dette ikke bare blir en visjon. Den skal være mulig å gjennomføre, sier Egeland.

Når høringen er ferdig, skal strategien oppgraderes før den blir sendt til politisk behandling.

Strategien for grønne tak og fasader inneholder ikke konkrete tiltak for gjennomføring. Likevel inneholder den flere forslag til virkemidler:

  • Etablering av en kunnskaps- og kommunikasjonsarena for grønne tak og fasader og gjøre den tilgjengelig for alle.
  • Tilby en kommunalinformasjonstjeneste for dem som vil etablere grønne tak på og fasader på eksisterende bygg.
  • Tilrettelegge for støtte- og tilskuddsordninger for etablering av grønne tak og fasader på eksisterende bygg.
  • Gjennomføre årlige evalueringer av strategiarbeidet, og korrigere virkemidler, handlinger og tiltak.

Henter erfaring internasjonalt

– Vi kan hente inspirasjon og erfaring fra flere internasjonale prosjekter. London har jobbet for flere grønne tak og fasader de siste ti årene og har stort sett fått det til på nye bygg. I Oslo vil vi også inspirere eiere av eksisterende bygg til å etablere grønne tak- og fasadearealer, forteller Mauseth.

Internasjonalt vektlegges reduksjonen grønne tak og fasader har på byggets energiforbruk, samt at grønne tak gjerne kan kombineres med energiproduksjon. Mest sannsynlig vil det også lønne seg økonomisk. Forskning fra USA viser at boligeiere vil spare penger på bedre håndtering av regn og redusert behov for energi. Grønne tak og fasader vil også kunne øke byggets levetid.

Det skilles mellom tynne og tykke tak – eller vekstlag - i strategien. For at et tak skal defineres som grønt må det enten være

  • et tynt, ekstensivt tak hvorav vegetasjonen dekker minst 70 prosent av takflaten.
  • et tykt, intensivt eller semi-intensivt tak hvorav vegetasjonen dekker minst 40 prosent av takflaten.

En grønn fasade defineres som

  • en fasade der 50 prosent eller minst to etasjehøyder i minst 20 meters bredde er dekket med vegetasjon.

Det er i hovedsak mellomstore og større byggeprosjekter som er målgruppen for denne strategien, men Egeland og Mauseth håper mer vegetasjon i bybildet vil inspirere også andre huseierne til å velge grønt på sikt.

– Vi har gjennomført møter med utbyggere og leverandører, og det virker å være interesse og vilje for å få til grønnere tak og fasader, sier Mauseth.

Takhage Clarion Hotel The Hub

Oslo tar tak

Flate, harde tak kan bli myke og grønne. Det handler om biomangfold, matproduksjon og overvannshåndtering. Nå skal Oslo få sin takstrategi.

Figur 6 Illustrasjonsbilde av Deichmanns gate med blågrønne løsninger

Kampen mot flomvannet: Alle må delta

Vi må alle ha vann, men ikke for mye og for raskt. En ny handlingsplan for håndtering av overvann maner både kommunen og innbyggerne til innsats.

Store maskiner tas i bruk for på nytt å gjøre Huken til en del av Marka. Dozeren til venstre veier 120 tonn og er Norges kanskje største.

Huken: Fra grått og stengt til grønt for alle

50 meter dypt og stort som 50 fotballbaner. Huken pukkverk på Grorud er klart for forvandling.



Publisert: 25. Januar 2021

Les også disse sakene