Har malt Oslo gul

Du la kanskje merke til at det i april og mai plutselig dukket opp mange gule firkanter malt på fortau i byen eller på knauser og fjell i skogen, marka eller på øyene? De er der fordi Oslo har blitt ny-fotografert.

– Det skal verken være snø eller for mye vegetasjon i bildene vi skal ta, for vi trenger å se bakkenivået klart og tydelig. I Norge er dette ofte en utfordring da det kan være en veldig kort overgang mellom vinter og vår, mellom snø og løvsprett, sier Henrich Bolman Biørn, senioringeniør og landmåler i tilsyn- og geodataavdelingen i Plan- og bygningsetaten.

Slutten av april og mai betyr nemlig tid for den årlige flyfotograferingen av byen. Det betyr også at det må gjøres en rekke forberedelser på bakken. Forberedelsene blir gjort av landmålere fra Plan- og bygningsetaten.

Først må fastmerket eller passpunktet kontrolleres og markeres, dette er de gule firkantene malt på bakken.

– Det er viktig at fastmerkene får være i fred og at de ikke blir dekket til eller ødelagt, sier Bolman Biørn.

– Selve den malte firkanten med en tydelig ramme rundt, fastmerket, er på 21 x 21 cm. Så, i midten av fastmerket, blir det målt inn en bolt eller spiker av metall. Slik blir fastmerker såkalte signalerte punkter. Dette er helt nødvendig for de som skal ta flyfoto fra lufta, sier Bolman Biørn.

Da har flyet som skal ta flyfotoene fri sikt inn til den gule firkanten og er klar til å kartlegge.

Disse fastmerkene kalles også passpunkt.

– Hvert år vedlikeholder vi mellom 70-100 slike punkter rundt omkring hele Oslo, i de områdene vi skal ta flyfoto. I år ble hele byggesonen i Oslo fotografert av flyselskapet Field i tre omganger i april og mai. Bildene skal nå på kvalitetssjekk hos Plan- og bygningsetaten før de blir publisert. Vi forventer at ortofotoene for 2024 er ferdig produsert i september, og de vil da bli tilgjengelige i Norgeibilder.no, Norgeskart og Planinnsyn.

– Hvert år leverer vi bildene til Kartverket, som publiserer bildene for allmenheten i løsningen Norgeibilder.no. Der kan du også se tidligere flyfotograferinger og sammenligne fra år til år, sier Bolman Biørn.

Hvorfor er riktige kart viktig?

Med nøyaktig innmålte og markerte passpunkter godt synlige i flybildene, kan alle flybildene georefereres og bildene kan tas i bruk til kartleggingsformål. Bildene kan brukes til ulike oppgaver, som for eksempel å utvikle og vedlikeholde kart, i forbindelse med tilsyns- og ulovlighetsoppfølgingen i kommunen, som bakgrunnskart, og ikke minst til navigasjon.

Flybildene benyttes også til å lage et fotokart, eller ortofoto som det heter på fagspråket. Da settes alle flybildene sammen til ett stort sømløst bilde som dekker hele det fotograferte området, og med samme geometriske form som et kart. Dette kan benyttes som et alternativ eller supplement til ordinære kart i digitale kartinnsynsløsninger.

– Plan- og bygningsetaten har ansvar for at de offentlige kartene er oppdaterte, forteller senioringeniør Rune Kjørmo i kartseksjonen i Plan- og bygningsetaten. – Kartene vi lager blir brukt blant annet til å behandle byggesaker, reguleringsplaner og eiendomssaker. Kartene må være oppdatert, så vi vet hva vi har å forholde oss til. På den måten kan vi unngå saksbehandlingsfeil.

Kartdataene er viktige også for mange andre kommunale virksomheter, og blir benyttet i mange av karttjenestene på Internett, som norgeskart.no, norgeibilder.no, finn.no og gulesider.no.

– Ofte er det lettere å skjønne hva man ser på et bilde enn i et kart. Og omvendt: de store sammenhengene kan drukne i et bilde, for eksempel smarteste vei fra A til B. Foto og kart utfyller hverandre, forklarer Kjørmo.

Fotografering hvert år

Det er økt bruk av kartdata generelt i samfunnet, og en økende forventning til at kartet er oppdatert.

– Tidligere fotograferte vi en tredel av byggesonen i året slik at det kunne gå tre år før et nytt hus eller en ny vei ble tegnet inn i grunnkartet. Med det store utbyggingstempoet vi har i Oslo nå må vi fotografere hvert år, sier Kjørmo.

Grunnkartet er imponerende nøyaktig, med en feilmargin på ca.10-20 cm for de fleste objekttypene. Nøyaktigheten er avhengig av hvor godt objektene sees i flybildene, og hvor skarpt definert de er, forteller Kjørmo. – Høydekurver kan derimot være litt mer problematiske, på grunn av vegetasjon. Noen ganger ser vi rett og slett ikke hvor bakken er.

Skeptiske forbipasserende

Landmåler Biørn har flere ganger møtt på både forbipasserende og beboere når han markerer fastmerker. Noen er ganske skeptiske i starten, og spør hva det er som foregår.

– Det er ikke så rart at de lurer, sier Biørn. De litt skeptiske og mistenksomme personene er det spesielt givende å snakke med. De går som regel fra samtalen med et smil og gir full støtte til det viktige arbeidet vi gjør, sier han.

Noen er også skeptiske til personvern og om de kan bli gjenkjent på fotoene. Kjørmo kan berolige.

– Bildene tas i en høyde på litt over 1100 meter, og hvert pixel på et ortofoto tilsvarer et kvadrat på sju cm på bakken. Du skal ha god fantasi for å kunne gjenkjenne noen. Du kan nok se at det for eksempel ligger et menneske i en park eller en hage, men du kan ikke se hvem det er.