ByplanOslo

Kartlegger grønt i Oslo

Nesten halvparten av byggesonen i Oslo er grønn, men variasjonen fra bydel til bydel er stor.

Oslo har noe som kan virke som motstridene mål. Det skal legges til rette både for nye boliger og for bevaring av de eksisterende grøntområdene. For å ha kontroll på dette, gjennomfører kommunen hvert fjerde år et grøntregnskap.

Lynn Rosentrater er overingeniør i Plan- og bygningsetaten og prosjektleder for grøntregnskapet.

– Målingene viser at 47 prosent av byggesonen i Oslo er dekket av vegetasjon, sier hun. – Samtidig er 27 prosent regulert til «grønne» arealformål. Reguleringen er viktig fordi det gir en sikring mot framtidig inngrep.

Lynn Rosentrater
Lynn Rosentrater er prosjektleder for grøntregnskapet.
Foto: Rolf Sandnes / PBE

Nordens grønneste hovedstad

Plan- og bygningsetaten har, på oppdrag fra byrådet, utarbeidet et grøntregnskap. Dette viser fordelingen av grønne områder i byggesonen per 2017 og utviklingen fra 2013 til 2017.

Grøntregnskapet kartlegger både arealer som er regulert til «grønne arealformål» og all vegetasjon som er synlig på et flyfoto. Formål som blant annet park, turveg, idrettsanlegg eller lekeplass er det som i plan- og bygningsloven menes med grønne arealformål. Marka er holdt utenfor grøntregnskapet.

Regnskapet viser at drøye 40 000 dekar, tilsvarende 60 kvadratmeter per innbygger, er regulert som grønne områder, altså sikret gjennom planvedtak. Flyfoto viser at 68 000 dekar, 100 kvadratmeter per innbygger, av byggesonen innehar et grønt trekk. Det vil si at det er mer planteliv i form av trær, busker og gress enn områder avsatt som parker, idrettsområder og turdrag.

– Det er ikke overraskende at forskjellen mellom faktisk grønt og regulert grønt er så stor, sier Rosentrater. – Mange ubebygde områder vi i dag opplever som grønne er regulert for utbygging. Det er gjort med tanke på fremtidig befolkningsvekst og behov for nye boliger og sosial infrastruktur.


Vi er opptatt av å ha vegetasjon i byrommet

Lynn Rosentrater, Plan- og bygningsetaten

Regnskapet viser også at regulerte grøntarealer og vegetasjon går motsatt vei. Fra 2013 har regulert grøntareal økt med fire prosent, mens areal med vegetasjon viser en nedgang med tre prosent.

– Omfanget av regulert grøntareal har gått sakte, men sikkert oppover, sier Rosentrater.

Dette skjer primært fordi nyutviklede boligområder etablerer nye grøntområder i takt med utbyggingen. Endringen i vegetasjon har ikke kommet i områder som har vært regulert for grøntformål, men boligformål. Det meste av nedgangen kan forklares med fortetting i småhusområder.

– Det vil si at vi ikke bygger ned allment tilgjengelig grøntområder gjennom boligbygging. Det er heller det at private hager i småhusområder krymper, forklarer Rosentrater.

I de tilfellene der det har vært nedgang i vegetasjon avsatt til grønt arealformål, har årsaken som oftest vært tilrettelegging av nye rekreasjonstilbud som lekeplasser og kunstgressbaner eller gjenåpning av bekker og elver.

Bydel Regulert grønt
(daa)
m2 per person Faktisk grønt
(daa)
m2 per person
01 Gamle Oslo 4 189 79 2 570 48
02 Grünerløkka 1 031 18 1 397 24
03 Sagene 759 18 913 22
04 St. Hanshaugen 759 20 1 177 31
05 Frogner 3 489 61 3 608 63
06 Ullern 1 873 56 4 603 138
07 Vestre Aker 2 422 50 8 610 179
08 Nordre Aker 2 410 48 6 489 129
09 Bjerke 1 085 34 2 881 91
10 Grorud 1 459 53 3 395 123
11 Stovner 2 017 62 3 728 115
12 Alna 3 126 63 5 244 106
13 Østensjø 3 323 67 5 992 120
14 Nordstrand 5 230 103 8 644 171
15 Søndre Nordstrand 5 969 154 8 891 230
16 Sentrum 531 463 294 257
Byggesone 39 672 60 68 436 103

Variasjoner i Oslo

Selv om over en fjerdedel av byggesonen er sikret til grønt formål, er det store forskjeller fra bydel til bydel. Grøntregnskapet presenterer statistikk på fordeling av regulert grøntareal i forhold til den enkelte bydels størrelse og befolkningstall. Omtrent 40 prosent av Oslos befolkning bor i indre by, det vil si i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen, Frogner og Sentrum. Disse utgjør kun 20 prosent av byggesonens totale areal. Til tross for den høye befolkningstettheten er hele 25 prosent av arealet i indre by sikret til «grønne» arealformål.

– Her finner vi de flotte representasjonsanleggene Oslo er kjent for, sier Rosentrater, og fremhever Frognerparken, St. Hanshaugen og Tøyen kulturpark som typiske for indre by.

Ytre by-vest og ytre by-øst er nokså like. Til sammen bor 40 prosent av befolkningen her, fordelt på et areal som utgjør 50 prosent av byggesonen. 20 prosent av arealet er sikret til «grønne» arealformål, for eksempel turdragene langs Lysakerelven og Hoffselva i vest, og Alna og Hovinbekken i øst.

Befolkningstettheten er lavest i ytre by-sør, bestående av bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand. 20 prosent av Oslos befolkning bor i 30 prosent av byggesonen. Her er også den høyeste andelen planmessig sikrede grøntarealer, på 32 prosent. Ytre by-sør har de største anleggene med Østensjøvannet naturreservat i bydel Østensjø, Ekebergskogen og Ekebergskrenten i Nordstrand, og Ljanskollen og Ljanselva friområder i Søndre Nordstrand

– Selv om Oslo har store naturverdier i Marka og fjorden, er det kanskje de store og små grøntområdene i byen som er viktigst for Oslos innbyggere, sier Rosentrater. – Det er i parker og naturpregede områder en kan sole seg, drive idrett eller slappe av.

Ir Foto Grøntregnskap
Frognerparken fotografert med infrarødt kamera. Det røde er vegetasjon.
Foto: Oslo kommune

Unikt vegetasjonskart

– Vegetasjonskartet er det unike med dette grøntregnskapet, forteller Rosentrater.

Metoden som er brukt måler tilstedeværelsen av klorofyll, enten er det busker, trær eller gress, og uavhengig av om det er en dyrket eller naturlig forekomst. Målingene har blitt gjort med flyfoto.

– Vi tar flyfoto om sommeren når konsentrasjonen av klorofyll i vegetasjonen er på sitt sterkeste.

Bildene er svært nøyaktige og viser detaljer helt ned på bakkenivå. Hvert billedpunkt viser 20x20 cm på bakken. For eksempel kunne en se at et lite område med grønt var forsvunnet i en hage sammenlignet med forrige måling.

– Endringen kunne være så banal at hageeieren hadde flyttet på trampolinen, sier Rosentrater.

Vegetasjonskartet viser også at bydeler med høy andel av vegetasjon, som søndre Nordstrand, Vestre Aker og Nordstrand er dominert av småhus. Her er det god plass til hager og planter. Det motsatte finner vi i bydeler som Grünerløkka, Gamle Oslo, Sagene, St. Hanshaugen og Sentrum. Her er det bygårder og blokker som dominerer, med fokus på felles uteoppholdsarealer.

– Vi er opptatt av å ha vegetasjon i byrommet. Å bevare synsinntrykket av Oslo som grønn by er selvsagt viktig. Men varierte sammensetninger av trær og vegetasjon har stor betydning også for folkehelse, naturmangfold, lokalklima og byens evne til å håndtere intens nedbør som følger av klimaendringer, sier Rosentrater.

Regulert Ikke Regulert
Til venstre: områder regulert til grønt. Til høyre: faktisk grønt.
Foto: Plan- og bygningsetaten

Fantastisk kunnskapsgrunnlag

Målingene gir dypkunnskap om grønne og naturpregede områder i Oslo.

– Vi finner ut hvor de er, hvordan de er opparbeidet, hva som er rundt og hvordan de henger sammen. Grøntregnskapet gir oss et fantastisk kunnskapsgrunnlag til bruk i vårt planarbeid generelt, sier Rosentrater.

Tanken er å gjennomføre et grøntregnskap hvert fjerde år og se det i sammenheng med revideringen av kommuneplanen. Dermed kan en vurdere om målene bak samfunnsdelen er realisert og en kan sette inn tiltak dersom det viser behov for det.

– Målingene er viktige, fordi ved å etablere et grøntregnskap kan vi følge med og styre utviklingen fremover på bakgrunn av faktakunnskap. Dermed kan vi ta grep om Oslos grønne byutvikling, avslutter Rosentrater.

HÅND I HÅND: Det tverretatlige samarbeidet har vært viktig for gjenåpninger av vassdragene i Oslo.

Bekker og elver skal fram i dagen!

Å bygge by har gått hardt ut over vassdragene i Oslo. 67 prosent av bekke- og elveløp ble lagt i rør, før trenden snudde på 90-tallet. Nå står gjenåpninger høyt på agendaen i kommunen.

3RW foreslår å fremheve utvalgte steder og sosiale møteplasser med lys.

Den grønne ringen blir tydeligere

Vi har visst hvor Den grønne ringen i Hovinbyen skal gå, men mindre om hva den skal inneholde. Nå ser vi konturene av en identitet, ny og spennende.

Nye Jordal park

Jordal park blir grønnere og blåere

Lek og moro, ro og gode stunder i det grønne. Gjennom det hele sildrer en bekk, som du kan dyppe tærne i. Om halvannet år vil Nye Jordal Park være klar til å tas i bruk.



Publisert: 09. April 2019

Les også disse sakene