Oslo sett fra lufta

Blom ASA har fotografert Norge og store deler av verden fra fly siden 1954, og har 600 ansatte i ti land. De vant oppdraget om å fotografere Oslo i 2015, og er straks ferdige med sine tokt over hovedstaden og tatt de 2254 bildene som kontrakten tilsier.

Se videoen: Oslo sett fra lufta

Grunnkartenheten i avdeling for geodata i Plan- og bygningsetaten har 10 ansatte, og kjøper i tillegg hvert år tjenester for rundt to millioner kroner, for å holde byens kart oppdaterte.

– Plan- og bygningsetaten har ansvar for at de offentlige kartene er oppdaterte, forteller senioringeniør Rune Kjørmo. – Kartene vi lager, brukes blant annet til å behandle byggesaker, reguleringsplaner, dele- og oppmålingssaker. Kartene må være oppdatert, så vi vet hva vi har å forholde oss til. På den måten kan vi unngå saksbehandlingsfeil, sier han.

Kartdataene er viktige også for mange andre kommunale virksomheter, og benyttes i mange av karttjenestene på Internett, som finn.no og gulesider.no.

– Hvordan finner dere endringer fra året før?

– Kartet ajourføres ved måling i flyfoto i det vi kaller en digital fotogrammetrisk arbeidsstasjon, forklarer Kjørmo. – Vi kjenner nøyaktig posisjon og opptaksretning for hvert bilde. Bildene er tatt med overlapp, og kartkonstruktørene ser på to bilder samtidig, med ett bilde på hvert øye. Da ser man terrenget i tre dimensjoner og kan måle nøyaktig posisjon og høyde på det man ser i bildene. Vi legger kartet fra året før over bildet, og da kan vi se om det er noe nytt på bildet som ikke er på det gamle kartet.

Et nitidig arbeid med andre ord, når bilder som til sammen dekker hele byggesonen i Oslo, skal granskes. Oslo har selv to kartkonstruktører ansatt, som eneste kommune i landet.

Flybildene benyttes også til å lage et fotokart, eller det man kaller ortofoto. Dette er et sammenhengende flybilde som dekker hele kommunen og er et alternativ til, eller kan vises sammen med, grunnkartet.

– Trenger vi både kart og ortofoto?

– Ofte er det lettere å skjønne hva man ser på et bilde. Og omvendt; de store sammenhengene kan drukne i et bilde, for eksempel smarteste vei fra A til B. Foto og kart utfyller hverandre, svarer Kjørmo.

Kartet er naturligvis en forenkling av terrenget, og viser ikke absolutt alt, bare det man velger å registrere, som bygninger, gjerder, lyktestolper, fortauskanter, kumlokk osv.

– Hva vi registrerer er bestemt i en standard, sier Kjørmo. – Men det kan være viktige detaljer vi ikke får med i kartet. Da er det greit å ha et ortofoto i bakgrunnen, eller kunne veksle mellom kart og foto.

Norge digitalt

I Norge har hver kommune ansvar for at kartene for sin kommune er riktige. Men vi har mange småkommuner som da slår seg sammen om kartene for sine områder gjennom samarbeidet Geovekst.

– Oslo kommune er ikke med i Geovekst, men er med i et annet samarbeid som kalles Norge digitalt. Dette er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremstille stedfestet informasjon (f.eks. kart) og/eller som er store brukere av slike. Som følge av dette leverer Plan- og bygningsetaten grunnkart, ortofoto og noen andre data til nasjonale databaser som forvaltes av Kartverket.

– Skjer det så mye at man må fotografere hvert år?

– De fleste kommuner gjør nok dette sjeldnere. Tidligere fotograferte vi en tredel av byggesonen i året slik at det kunne gå tre år før et nytt hus eller en ny vei ble tegnet inn i grunnkartet. Med det store utbyggingstempoet vi har i Oslo nå, knapphet på arealer og høy utnyttelsesgrad, må vi fotografere hvert år.

Det er også økt bruk av kartdata generelt i samfunnet, og en økende forventning til at kartet er oppdatert.

– Siden 2008 har vi derfor fotografert og ajourført grunnkartet for hele byggesonen hvert år.

Imponerende nøyaktighet

Ett års syklus på oppdatering av grunnkartet kan i enkelte sammenhenger også være for lang tid. Et eksempel på dette er utviklingen i Bjørvika:

– Noen uker etter flyfotograferingen våren 2014 la Statens vegvesen om hele kjøremønsteret her. Med ett års syklus på flyfotografering ville vi da kunne få inn endringene i veisystemet i kartet tidligst i september 2015. For å få oppdatert kartet her tidligere ble det da fotografert en ekstra gang i september. Kanskje må vi vurdere nye metoder for ajourføring av grunnkartet i slike tilfeller?

Grunnkartet er imponerende nøyaktig, med feilmargin opp til 15 cm. – Men dette er maksimalavvik, vanligvis er nøyaktigheten større. Dette gjelder markerte ting som fortauskanter og bygninger, forteller Kjørmo. – Men høydekurver kan være litt mer problematiske, på grunn av vegetasjon. Noen ganger ser vi rett og slett ikke hvor bakken er.

Personvernet ivaretas

De avanserte kameraene som benyttes gir også bilder med fenomenal oppløsning. Bildene tas i en høyde på litt over 1100 meter, og hvert pixel på et ortofoto tilsvarer et kvadrat på sju cm på bakken.

Dermed er også personvernet ivaretatt. – Du skal ha god fantasi for å kunne gjenkjenne noen. Du kan nok se at det for eksempel ligger et menneske i en park eller en hage, men du kan ikke se hvem det er. Et ansikt satt sammen av fire pixler er ugjenkjennelig, forsikrer Kjørmo.