Her kommer en av Nord-Europas største grønne vegger
De neste årene får Oslo sentrum en etterlengtet grønn ansiktsløftning. Stenersgata 1 skal smykkes med 28 meter høye plantevegger, og på toppen av Postens gamle brevsenter skapes et nytt, grønt byrom.
Du har kanskje lagt merke til bygningsarbeidet på Oslo City? Om kort tid kommer bygget til å se langt mer grønt enn grått ut.
Foto: Foto: Bergknapp AS
– Flere grønne tak og fasader bidrar til at naturen får mer plass i bybildet. Samtidig settes vi i stand til å håndtere klimaendringene bedre, sier Sina Ringlund, klimamedarbeider i Plan- og bygningsetaten.
Hun jobber med en ny handlingsplan som skal bidra til å realisere målene som er vedtatt i strategien for grønne tak og fasader. Men hva betyr det egentlig?
Fordelene med grønne tak og vegger
Grønne tak og fasader har mange fordeler i en storby som Oslo. De øker det biologiske mangfoldet, åpner opp for urbant landbruk og skaper gode miljøer for mennesker, pollinerende innsekter og ulike arter. Vegetasjon er også et effektivt tiltak for å håndtere og utnytte store mengder nedbør.
– Det siste året har vi fått kjenne på kroppen hva mye overvann i gatene kan føre til. Det som vi på fagspråket kaller blågrønne tak bidrar til å gjøre disse konsekvensene mindre, sier Ringlund.
Energi er også et viktig element fordi man kan kombinere grønne tak og fasader med solcellepaneler. Vegetasjon kan også redusere energiforbruket i bygg.
Foto: Svein Olav Traa Langseth/Oslo kommune
Ringlund tror at innbyggerne i Oslo vil legge mest merke til at det blir flere fine og behagelige steder å oppholde seg. Planter i bybildet gir nemlig renere luft og mindre støy.
– En studie fra København viser faktisk at man er villig til å sykle lenger når omgivelsene er grønne!
Bylandskap uten bakkekontakt
I Stenersgata 1 har Entra gjort et skikkelig «grønt fraspark» i et omfattende rehabiliteringsprosjekt de siste årene. Bygget som huser Oslo City kjøpesenter og kontorlokaler får noen av Nord-Europas største grønne fasader og et tak med elementer som er inspirert av oslonaturen med marka og fjorden. Første byggetrinn i prosjektet er nå ferdig – og snart vil det spire og gro på både vegger og tak.
En studie fra København viser faktisk at man er villig til å sykle lenger når omgivelsene er grønne,
– Dette blir et levende kunstverk midt sentrum, som bidrar til bedre luftkvalitet, håndtering av overvann og et godt miljø for lokale insekter og fugler, sier Jeanette Lydersen, salgssjef i Bergknapp AS som fikk oppdraget med å etablere de grønne veggene, takterrassen og de grønne takene.
Illustrasjon: Sweco Architects
På taket blir det nærmere 3 500 kvadratmeter med variert vegetasjon av stedstilpassede og stedegne arter, som er insektvennlige og vil bidra til økt biologisk mangfold.
– Til sammen blir det et sammensatt landskap av grønne tak med vekt og tykkelser definert ut fra det takkonstruksjonen kan tåle, forteller Hanne Pollen. Hun er senior landskapsarkitekt i Sweco Architects og har hatt fagansvaret for konsept og utforming av prosjektet.
Med åpne vannspeil og små hauger vil taklandskapet ivareta småfugl og pollinerende insekter. På den høyeste takflaten skal det etableres en hekkeplass for vandrefalk.
Illustrasjon: Sweco Architects
Frodighet ned i gatene
– I dette prosjektet bruker vi levende grønne vegger fra Butong på fasaden. De dekorative panelene gjør at veggene ikke trenger å være 100 prosent dekket av vegetasjon hele tiden. Det tillater planter og klatreplanter å utvikle seg over tid og følge årstidene, forteller Lydersen.
Veggen vil i praksis fungere som et vertikalt staudebed, som vil endre karakter og utseende etter årstiden..
Plantene i den grønne veggen sås fra frø og plantes med pluggplanter, noe som betyr at den vil få en robust utvikling og etablere seg til å bli stadig frodigere over tid. Panelene er 100 prosent mineralske, og regnes som en bergart fra et geologisk perspektiv.
– Det gjør det mulig å være artsrik i planteutvalget og veggen vil i praksis fungere som et vertikalt staudebed, som vil endre karakter og utseende etter årstiden, sier Pollen.
Foto: Bergknapp AS
Systemet resirkulerer også overvann fra taket som ledes ned i veggene og pumpes opp igjen. De blågrønne delene av takflatene vil lagre regnvann som benyttes til vanning av de grønne veggene. Dermed utnyttes vannet på en god måte samtidig som belastningen på avløpssystemet blir betydelig mindre.
Grønne fasader er tilgjengelige for alle
Grønne tak kan i større grad ha et tykkere vekstlag og mer vegetasjon og varierte funksjoner, slik som trær og møteplasser.
– De som har utsikt over taklandskapet i byen har sikkert lagt merke til at det er ganske grått og kjedelig. Tenk om flere av disse kunne vært grønne og frodige!
Ringlund i Plan- og bygningsetaten forteller at fordelen med grønne fasader er at de ikke er forbeholdt de som har tilgang til takene. Så lenge de er etablert langs gater eller offentlige byrom, kan alle nyte synet av dem.
– Grønne fasader bidrar også mer til byrommet mellom byggene, sier hun.
Det er Pollen og Lydersen enige i. En målsetning i prosjektet var «en million blomster til Lybekkergata», og det blir snart en realitet gjennom å bruke veggene til formålet.
– Det blir spennende å følge utviklingen av blomstringen her gjennom de første sesongene!
Grønne tak omfatter både tynne og tykke vekstlag for variert beplantning og frodighet. Blågrønne tak er tak som har en særlig evne til å håndtere overvann.
Grønne fasader kan komme i ulike varianter. Vegetasjonen kan kle veggen fra vekstlag på bakken, fra tak eller ved bruk av modulsystemer. Frittstående vegger og andre tilnærmet vertikale bygningsanlegg, som støyskjermer og støttemurer, er flater som kan egne seg for vegetasjon.
Oslo kommune har laget en veileder som skal gjøre byen bedre rustet mot styrtregn og urban flom, samtidig som nedbøren utnyttes som ressurs i bybildet.
Slik brukes handlingsplanen i praksis
Handlingsplanen for grønne tak og fasader inneholder en rekke tiltak som skal gjøre Oslo frodigere. Den er rettet mot et bredt spekter med aktører, men det er i hovedsak kommunen som skal gjennomføre tiltakene som skal stimulere til at alle i kommunen, både offentlige og private, bygger flere grønne tak og fasader.
– Mange må bidra for å nå målene, og vi er avhengig av samarbeid for å gjennomføre tiltakene. Nå planlegger vi hvordan vi skal følge opp handlingsplanen, sier Ringlund.
Plan- og bygningsetaten har hovedansvar, men andre etater er også involvert, blant annet Klimaetaten som samler kunnskap og veileder om kombinasjonen av grønne tak og fasader og solenergi.
Oslobygg har hovedansvar å gjennomføre kommunale pilotprosjekter og å tilrettelegge for praksisplass for anleggsgartnere og andre relevante fagdisipliner. Som det byggende foretaket i Oslo kommune er de veldig viktige bidragsytere i arbeidet med handlingsplanen.
I første omgang handler arbeidet om å kartlegge hva som finnes fra før, for eksempel støtteordninger.
Foto: Oslo kommune
– Det nye byrådet ønsker å opprette en støtteordning for grønne tak og fasader. Det finnes også noen litt bredere støtteordninger man kan søke om midler fra, blant annet støtteordningen «Grønne midler» i bydelene og støtteordning for urbant landbruk, forteller Ringlund.
Handlingsplan for grønne tak og fasader mot 2030 ble behandlet i bystyret desember 2023.
Plan- og bygningsetaten har utarbeidet strategi og handlingsplan i samarbeid med berørte kommunale etater og foretak og bransjeaktører. I tillegg mottok etaten mer enn 80 høringsinnspill.
Handlingsplanen er delt i to faser. Første fase er perioden 2024-2026. Fase to er for perioden 2027-2030. Den har tre innsatsområder: lære, dele og insentiver, med til sammen elleve tiltak.
Vil du bidra? Dette kan du gjøre
Hvis du eier bolig kan du undersøke muligheten for å etablere et grønt tak eller fasade selv, og det trenger ikke være et stort prosjekt. Hva med et grønt tak på søppelskuret eller en grønnsakshage på garasjeveggen?
– Vi er opptatt av både små og store prosjekter. Summen av mange mindre tiltak har stor verdi for byen, sier Ringlund som tipser om at du også kan påvirke borettslaget eller arbeidsplassen din til å se på mulighetene, sier Ringlund.
– Hvis du etablerer et grønt tak eller en grønn fasade, blir kanskje naboen inspirert til å gjøre det samme.
Har du et spennende prosjekt på gang? Da oppfordrer Plan- og bygningsetaten deg til å ta kontakt for å være pilotprosjekt eller del av en eksempelsamling.
Ny norm gjør flere bevisst på uterommene
Utviklingen peker mot at Oslo fremdeles mister grøntområder. Nå har kommunen lansert en ny norm for vegetasjon og vannhåndtering som skal bidra til å styrke naturen og det biologiske mangfoldet.
Oslo blir våtere: slik skal regnet håndteres i fremtiden
Nå lanserer kommunen en veileder som skal gjøre byen bedre rustet mot styrtregn og urban flom, samtidig som overvann utnyttes som ressurs i bylandskapet.
Ny strategi skal gi Oslo grønnere tak og fasader
Oslo kommune vil gjøre byens tak og fasader mer klimarobuste, energivennlige og bedre for folkehelsen. Slik skal de gjøre det.
Publisert: 15. Mars 2024
