Ny norm gjør flere bevisst på uterommene
Utviklingen peker mot at Oslo fremdeles mister grøntområder. Nå har kommunen lansert en ny norm for vegetasjon og vannhåndtering som skal bidra til å styrke naturen og det biologiske mangfoldet.
– Miljøaspektet er viktig i alle våre prosjekter. Det innebærer blant annet å se på tomtas utnyttelse og verdier, vegetasjon, samt å tenke på overvannshåndtering. Dette kan være regnbed eller andre flater som bidrar til at vannet drenerer. Alle tiltakene vi gjør gir poeng i blågrønn faktor, men i ulik grad, sier Åsa Hjorth.
Hun er partner i In Situ landskapsarkitekter og har lang erfaring med utforming av utearealer. Sammen med kollega Helene Prestesæter Endsjø har hun gode erfaringer med å bruke den nye normen, eller blågrønn faktor som den også kalles.
Utearealene de har tegnet for Oslo Tennisklubb er et av de første prosjektene i Oslo som benytter den nye normen.
Hva innebærer egentlig normen?
– Metodikken baserer seg på utregning av omfanget av vegetasjon og vannhåndtering i et prosjekt. Målet er at alle som sender inn planforslag og en utomhusplan som del av byggesøknader skal bidra til byens behov for innslag av natur, vegetasjon og vannhåndtering, forteller Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver i Plan- og bygningsetaten.
Dette står i byrådsplattformen til det nye byrådet:
"Byrådet vil ta vare på byens rike naturmangfold. Et av de viktigste grepene for å møte klimaendringene, er å gi større plass til naturen i byen. Flere grønne flater, trær og åpne bekker beskytter mot flom og avlaster avløpssystemet. Parker og grøntområder er viktig for å ta vare på det biologiske mangfoldet og skape gode nabolag over hele byen.
Friluftsliv gir rike naturopplevelser, er helsefremmende og er den aktiviteten flest mennesker deltar i. Derfor vil byrådet legge til rette for friluftsaktiviteter der folk bor. At folk bruker friluftsområdene i byen er den sterkeste garantien for at de bevares for fremtiden."
Utregningsmetoden har eksistert i Oslo i et tiår, men den ble ikke tatt systematisk i bruk før det ble det lansert en forenklet versjon for boligprosjekter i 2019.
Nå har den oppdaterte normen blitt utvidet til å gjelde for blant annet nærings- og idrettsformål, skoler, barnehager, offentlige gater og byrom.
– Vi har jobbet hardt for at normen skal være enkel å bruke. Derfor har vi laget et eget regneark som benyttes i småhusområder, sier Mauseth.
Her listes de blågrønne tiltakene som kommunen mener er mest fornuftig opp. Ved å fylle inn de ulike kategoriene får du blågrønn faktor som må være av en viss verdi for å oppfylle normtallet for byggeformålet.
Vi har jobbet hardt for at normen skal være enkel å bruke.
– Gir oss noe å slå i bordet med
Prosjektet In Situ bidrar på for Oslo Tennisklubb er omfattende. Det inkluderer blant annet ny tennishall, oppgradering av eksisterende baner utendørs, nye terrengtilpassede tribuner og parkering. Arkitektenes oppgave er å knytte alt dette sammen med uteområder som også møter byens behov.
– Det var en fordel at det var flere store vernede eiketrær på tomten. Dette ga flere poeng i regnearket, forteller Hjorth.
For det er sånn at enkelte tiltak gir flere poeng i regnearket enn andre. Bevaring av eksisterende vegetasjon gir for eksempel flere poeng enn å plante alt nytt. De opplevde at normen var enkel å jobbe med.
Normen for vegetasjon og vannhåndtering er nylig oppdatert. Tidligere har den kun omfattet boligprosjekter, nå gjelder den også for nærings- og idrettsformål, skoler, barnehager, offentlige gater og byrom. Målet er å styrke naturen og det biologiske mangfoldet i Oslo.
– Brukermanualen som fulgte med ga veldig gode beskrivelser av hvordan vi skulle gå frem. Regnearkene var også intuitive og gode å jobbe med. I dette prosjektet har det ikke vært en stor utfordring å oppnå normtallet, men vi mener likevel at normen er et nyttig verktøy, sier Prestesæter Endsjø.
– Det er ikke alle som prioriterer utearealene i like stor grad. Blågrønn faktor stimulerer utbyggere til å gjøre nettopp det, avslutter hun.
Ny strategi skal gi Oslo grønnere tak og fasader
Oslo kommune vil gjøre byens tak og fasader mer klimarobuste, energivennlige og bedre for folkehelsen. Slik skal de gjøre det.
Kartlegger grønt i Oslo
Nesten halvparten av byggesonen i Oslo er grønn, men variasjonen fra bydel til bydel er stor.
Grønn fremtid på Grønmo
Endelig skal Grønmo bli tilgjengelig for publikum. Reguleringsplanen for Grønmo vil gi byen et nytt og spennende sted for rekreasjon, miljølæring og idrettsaktiviteter.
Publisert: 04. Januar 2024