Byplan

Ikea vil vokse på Furuset - men hvordan?

To millioner besøkende hvert år: Ikea på Furuset er en magnet. Nå vil varehuset vokse videre. Men en utvidelse utfordrer Oslo kommunes ønsker om handelsstruktur og redusert biltrafikk.

«Alle» elsker Ikea. Alle kjenner vi merkevaren, (nesten) alle har vi vært der, norske hjem er fulle av hyller og sofaer og kjøkkener fra Ikea. Og fremst i «den norske løypa» ligger Ikea-avdelingen på Furuset. Slett ikke størst som bygg, snarere blant de minste, men i omsetning knuser Furuset alle. Også internasjonalt ruver Furuset; den er inne på «Topp 10» blant Ikeas varehus over hele verden.

Hit kommer to millioner besøkende hvert år. Sagt på en annen måte: Hver tredje nordmann er innom her årlig. Og flere kan det bli: Ikea ønsker å utvide på Furuset. Fra dagens 21.000 kvadratmeter (35.000 kvm når to eksterne hentelagre regnes med) kan bygget vokse til rundt 60.000 kvm. Da er parkeringsområdet inkludert: Ikea foreslår nemlig å fjerne dagens store uteparkering (750 plasser) og integrere den i det nye bygget.

Ikea
Ikea Furusets omsetning er på topp ti blant Ikeas varehus over hele verden.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Respons og skepsis

Tomten, med adresse Strømsveien 303, er stor. Det er dermed rom for en solid utvidelse. Og med større utstillinger, bedre plass, lagerhenting i samme bygg (for å erstatte de to eksterne lagrene), kanskje flere kafébord med kjøttboller, da må vel alt være bra? Svaret er både ja og nei. I Plan- og bygningsetaten (PBE), som altså skal behandle plansaken, er det både positiv respons og skepsis.

– Forslaget om utvidelse er i strid med flere av kommunens overordnede føringer. Ikke minst må vi regne med en økning i biltrafikken. Samtidig ser vi at Ikea har en spesiell rolle som samfunnsaktør, og anlegget på Furuset ligger i et interessant område som trenger oppgradering.

Inga Berger de Galvez
Inga Berge de Galvez
Foto: Plan- og bygningsetaten

Her må Ikea kunne bidra. Selskapet må derfor arbeide videre med hvordan det kan bidra inn i lokalmiljøet, også med hensyn til hvordan de utformer bygget og områdene rundt fysisk, sier Inga Berge de Galvez, enhetsleder områdeutvikling øst i Plan- og bygningsetaten.

Oslo, som har mottoet «en grønnere by», ønsker ifølge kommuneplanen å «lokalisere virksomheter med mange arbeidsplasser eller mange besøkende i sentrale områder og kollektivknutepunkter». Siden Ikeas Furuset-anlegg hverken ligger sentralt eller nær et kollektivknutepunkt, har kommunen foreslått at Ikeas vekst skal foregå i såkalt byintegrerte anlegg. Ikea svar er at de jobber med å utvikle slike sentrumsnære «møteplasser», men at det samtidig ønskes utvidelse på Furuset.

Fristen for innspill i denne runden var 17. desember,

Planarbeidet er altså i en tidlig fase, og det vil trolig ta minst to år før et konkret forslag havner på bystyrepolitikernes bord i Rådhuset.

Du kan følge planen i PBEs saksinnsyn.

Hva med bilene?

Hvor stor veksten i biltrafikk kan bli med et større anlegg på Furuset, er det i dag ingen som vet. Prosjektet er som nevnt i startfasen, og en rekke beregninger og planer er ennå ikke utarbeidet. PBE har bedt om en trafikkanalyse, den vil være viktig i arbeidet framover.

– Men det vi vet fra tidligere undersøkelser, er at 25 prosent av våre to millioner Furuset-besøkende reiser kollektivt, sier Vivi Adielson, hun er Development Leader hos Ikea Norge. Hun påpeker at Ikea deler kommunens ønske om redusert bilbruk og aktivt vil arbeide for å øke kollektivbruken, bl.a. med et utvidet busstilbud. Også den nevnte samlingen av butikk og hentelagre vil trolig redusere biltrafikken.

Ikea København
Ikea er i ferd med å løse opp boks-strukturen på byggene sine. Her er en illustrasjon av hvordan Ikea tenker seg det i København.
Illustrasjon: Ikea

Nye fasader

Ikea, som er kjent for å bygge store, blå og lett gjenkjennelige bokser, er på glid arkitektonisk. Bl.a. i London er «boks-strukturen» brutt opp, og nå varsles det om «åpne, aktive fasader» på Furuset.

– Den tid er forbi da alt skulle bygges etter samme standard. Vi ønsker et bygg som åpner opp og henvender seg til de lokale omgivelsene. Det skal få nabolagsfunksjoner, sier Vilde Halvorsen, arkitekt hos Arkitektene Astrup og Hellern som har fått oppdraget med å transformere Furuset-anlegget. Med nabolagsfunksjoner antydes det utleielokaler, ulike aktiviteter og auditorium: et ønske om å være en møteplass.

– Vi utfordrer også Ikea på plasseringen av bygget, og om det er mulig å få en oppdeling av det store bygningsvolumet, sier Inga Berge de Galvez i PBE.


Vi håper at Ikea vil «veve» det nye bygget inn i nabolaget.

Inga Berge de Galvez, enhetsleder i Plan- og bygningsetaten.

Oppgradering

Da prosjektet nylig ble presentert på et åpent informasjonsmøte på Furuset, tok flere av de fremmøtte til orde for at utbyggingen bør omfatte en oppgradering av området. Sør for Ikea-bygget, som nære naboer, ligger i dag en fotballbane og et tennisanlegg. Disse skal bestå, men et forslag var at brukerne særlig av utebanen får bedre skjerming mot støy fra den nærliggende E6. Dessuten var det et tydelig ønske om bedre tilrettelagte atkomstveier og forbedrede lysforhold. En tversgående grøntforbindelse, altså vest-øst, er allerede inne i planen.

– Ikea er i utvikling, og vi vil gjerne komme folk i møte. Vi ønsker derfor innspill om hvordan vi kan tilfredsstille lokale ønsker og behov, sier Ikeas Vivi Adielson. PBE fremhever dialogen med de lokale idrettsforeningene og sier at deres innspill vil være viktig for utformingen av arealene.

Skisse av planomradet fra ost
Planområdet sett fra øst, med parkering på taket. Illustrasjonen er hentet fra område- og prosessavklaringen.
Illustrasjon: Arkitektene Astrup og Hellern AS

Parkering på taket?

For de mange kundene som kommer med bil, vil møtet med varehuset bli tydelig forandret. Ikea og arkitektene ser for seg et bygg som delvis vil dekke hele flaten mellom E6 og Strømsveien, og den utendørs parkeringen er – på disse plantegningene – helt borte. Men hvor skal bilene da stå?

En vanlig løsning er å grave. Altså plassere bilene under bakkenivå. Men vanskelige grunnforhold, bl.a. kvikkleire i nærliggende områder, gjør dette lite aktuelt på Furuset. Dermed peker det store taket seg ut, og det er denne løsningen Ikea så langt har foreslått. Men tak er i dag blitt «tøffe tak» – i betydningen komplisert. De siste årene – med sitt villere og våtere vær – er søkelyset satt på vår overvannshåndtering. Fordrøying, altså grønne flater som kan absorbere og forsinke regnvannet, er blitt et viktig element i byplanleggingen. En stor og hard asfaltflate på toppen av et bygg er derfor ikke ønskelig. Hvordan Ikea vil løse denne utfordringen, er foreløpig uvisst.

Skisse av planorradet fra vest
Sør for Ikea-bygget ligger fotballbaner og et tennisanlegg. Disse skal bestå også i fremtiden. Illustrasjonen er hentet fra område- og prosessavklaringen.
Illustrasjon: Arkitektene Astrup og Hellern AS

Integrering

– Vi håper også at Ikea vil «veve» det nye bygget inn i nabolaget. I nord ligger et grøntareal med den gamle Kaggen gård, her er det både natur og historiske verdier og muligheter for integrering. Pilegrimsleden, altså den gamle vandringsveien fra Oslo til Trondheim, går også forbi her. Den er lite synlig i dag, og Ikea må bidra til å framheve denne historiske traséen. Gang- og sykkelveiforbindelsene her trenger mer oppmerksomhet, sier Inga Berge de Galvez i PBE. Hun peker også på at Ikea er en nær nabo til Lindeberg (med E6 som en tydelig «skillelinje»), et område som i dag har levekårsutfordringer.

– Her finnes det en viktig kopling med potensial, sier PBE-lederen.

Bydelutvalgsleder Mari Morken (t.v) sammen med interiørarkitekt Sunniva Haugen Breidvik under åpningen av Furusetlokalet i begynnelsen av oktober. Foto: Andrine Davidsen

Involverer innbyggerne i fremtidens Furuset

Bydel Alna ønsker at lokalbefolkningen skal være med og påvirke hva som skjer på Furuset. Nylig åpnet et splitter nytt informasjonssenter på nærsenteret.

Receipe For Future Living

Grønn innovasjon i Groruddalen

Innovasjon, gjenbruk, «upcycling», veksthus, miljøhus: De to vinnerne av konkurransen «Reinventing Cities» vil gjøre Groruddalen til et bedre sted for mennesker og klimaet.

Arne Baumann i Obos og Andreas Vaa Bermann i PBE

Flere stemmer – bedre by

Planprosesser skal ikke skje i lukkede rom. Beboere, naboer, berørte, folk med gode idéer, alle bør de involveres. Nå kommer en «dytt» for økt medvirkning.



Publisert: 23. November 2021

Les også disse sakene