ByplanOslo

Mer hjelp til våre minste venner

Også de aller minste skal ivaretas: Et nytt og moderne mottakssenter for smådyr, både tamme og ville, er på vei.

– Alle ønsker det, mange snakker om det – og selv tror vi at et nytt senter kan vise hva dyrevelferd er i praksis.

Harald Nissen ser målet nærme seg. Syv år er gått siden han (som MDG-representant) i bystyret foreslo at Oslo bør få et mottakssenter for smådyr – altså dyr som behøver hjelp. Alle partiene syntes det var en god og sympatisk idé, velviljen var tverrpolitisk og vedtaket enstemmig. Men også for gode idéer kan det ta tid å bli realisert. Først i disse dager er planene for et splitter nytt senter ute på offentlig høring. Og Nissen er begeistret: Han snakker om «først ute i Norden» og om «å sette Oslo på kartet».

Her kan du si din mening om planene for hjelpe- og besøkssenter for smådyr. Fristen for å komme med innspill er 22. november.

Ruslende på bordet snuser en nysgjerrig kattunge nå på journalistens notatblokk, og i hagen utenfor tygger et par kaniner på salatblader. Vi er hos Dyrebeskyttelsen Norge, Oslo- og Akershus-avdelingen (DOOA), og her i Hjelpesenteret i Mosseveien er det spesialinnredet for å ta imot katter og kaniner som behøver nye hjem. Men lenge har behovet eksistert for å kunne ta imot et bredere spekter smådyr: marsvin, hamstere, chinchillaer, undulater, kaniner og lignende. Dessuten småvilt som hareunger, pinnsvin, ekorn, flaggermus m.fl. De sistnevnte skal rehabiliteres og deretter settes ut i naturen der de ble funnet, de andre skal tas vare på før de får nye hjem.

Harald Nilssen og Helle Langmoen
I Dyrebeskyttelsens hjelpesenter på Mosseveien tas det i dag imot kaniner og katter. Harald Nissen og Helle Langmoen ser fram til å få et nytt mottakssenter for et større utvalg smådyr.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Gratis tomt

For å ivareta alle disse smådyrene, altså både ville og tamme, skal et nytt senter etableres. Den kommunale velviljen er såpass sterk at Oslo stiller en tomt til rådighet – helt gratis. Tomten har kommunen funnet på østsiden av Trondheimsveien mellom Kalbakken og Ammerud. Her ligger en ubebygd skogstomt som i dag delvis benyttes til parkering. Et par mindre turveier krysser eiendommen, de forbinder boligområdene i øst med Trondheimsveien og bebyggelsen på vestsiden. Disse turveiene foreslås bevart og utbedret med benker og utebelysning.

– Vi synes tomten er fin. Den ligger nær kollektivtilbud, samtidig er den skjermet for trafikk og ligger fint i terrenget, sier Harald Nissen.

Som i dag ikke lenger sitter i bystyret, men som ble såpass engasjert i smådyrsenteret at han ville være med i styret for stiftelsen som skal realisere prosjektet (Stiftelsen DOOA Hjelpesenter smådyr).

Mottakssenter for dyr
Det planlagte smådyrsenteret skal plasseres på denne tomten nær Trondheimsveien ved Kalbakken. Turstiene som krysser tomten, skal utvides og få benker og belysning.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Møterom og luftegårder

På den snaut fem dekar store tomten planlegges det å bygge et L-formet bygg i to etasjer (pluss takoppbygg). De 1500 kvadratmeterne bygg skal inneholde besøksrom og kontorer, og en vesentlig del vil være luftegårder for dyrene som kommer hit. Mottaket skal også være et naturlig sted for publikum å henvende seg for å øke egen kompetanse og inspirere til godt dyrehold. Stiftelsen peker også på at «mottaket vil være avhengig av frivillig hjelp, og for mange kan dette bli et sted hvor de får ha omgang med dyr uten selv å kunne ha dem hos seg».

– Men vi skal ikke bli noen dyrehage!

Harald Nissen vil gjerne berolige naboer som kan være skeptiske:

– Vi er en dønn seriøs aktør. Vi skal først og fremst ta imot, pleie og plassere dyrene videre. Folk kan komme hit, men noen form for utstilling eller folkevandring er det ikke snakk om. Vi legger også stor vekt på at dette blir et rømningssikkert anlegg, og vi kan vise til gode erfaringer fra Hjelpesenteret i Mosseveien og andre steder i Norge der Dyrebeskyttelsen er aktiv.

Illustrasjon
Slik tenker Dyrebeskyttelsen seg at bygget skal bli.
Illustrasjon: IN'By AS / Fragment AS

Behov for et hjelpeapparat

Pandemien som har utfordret oss i halvannet år, har etter alt å dømme medført flere hunder i norske husstander. Også antallet små kjæledyr kan ha økt. Dyrebutikkene meldte om at de var utsolgt for smådyr i fjor, noe som bekymrer Dyrebeskyttelsen.

– Vi vil gjerne ID-merke dyrene, slik at vi kan gjenforene rømte dyr med eierne, samt at ansvaret for dyret blir plassert hos eier. Men så langt er vi ikke kommet. Antallet dyrebutikker er nok høyere enn for noen år siden, og vår urbane livsstil kan ha medført ønsket om flere kjæledyr. Da øker jo også behovet for et hjelpeapparat, og vi ser i hvert fall et stort engasjement på sosiale medier, sier Helle Langmoen, hun er administrasjonsansvarlig for DOOA-huset på Mosseveien.


Vi skal ikke bli noen dyrehage!

Harald Nissen, styreleder for Stiftelsen DOOA Hjelpesenter smådyr.

– Men det vi vet, er at det offentlige ikke er i stand til å ivareta de små dyrene. Når folk dumper en del av dem, får Dyrebeskyttelsen en viktig rolle. Vi mottar jevnlig bekymringsmeldinger eller henvendelser fra Mattilsynet, politiet og andre offentlige instanser. Vårt arbeid er jo frivillig, og selv om vi nå har spart og mottatt testamentariske gaver og slik skaffet penger for å bygge det nye senteret, må vi finansiere driften med frivillige midler. Vi ser derfor gjerne at vi klarer å få til et samarbeid med næringslivet, vi forsøker gjerne nye modeller, sier Harald Nissen og Helle Langmoen.

Dyrebeskyttelsen på Mosseveien
Med flere kjæledyr øker også behovet for et hjelpeapparat, sier Helle Langmoen i DOOA-huset på Mosseveien.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Behov for fosterhjem

Et nytt mottakssenter vil ikke bare bety noe for dyrene. Håpet, slik Harald Nissen formulerer det, er at nybygget også vil få folk til å engasjere seg. Behovet for nye vertsfamilier og fosterhjem er stort og udekket. Senteret skal betjene Oslo-området, men vil samtidig være et senter for Østlandet – og ved behov kanskje også nasjonalt.

– Vi har stor tro på det nye prosjektet, men vi vil trenge assistanse underveis. Så hjelp oss med å gjøre jobben! lyder oppfordringen fra Harald Nissen. Som etter årene i Oslo-politikken muntert peker på «at det er deilig å jobbe med noe som bare er bra!»

Planforslaget om bruken av tomten i Karl Flods vei og bygging av det nye mottakssenteret er nå på offentlig høring, fristen for innspill er 22. november. Det legges opp til politisk behandling av saken i løpet av første kvartal 2022. Hvis noen store hindringer ikke dukker opp, håper Dyrebeskyttelsen og stiftelsen på byggestart i 2023.

Hallager

Slipp hundene løs

I en inngjerdet hundeluftegård på Hallagerjordet mellom Ljan og Holmlia møtes daglig et 50-60-talls hunder med sine eiere. Nå skal Oslo få flere inngjerdete friområder hvor hunder kan løpe fritt.

Bydelutvalgsleder Mari Morken (t.v) sammen med interiørarkitekt Sunniva Haugen Breidvik under åpningen av Furusetlokalet i begynnelsen av oktober. Foto: Andrine Davidsen

Involverer innbyggerne i fremtidens Furuset

Bydel Alna ønsker at lokalbefolkningen skal være med og påvirke hva som skjer på Furuset. Nylig åpnet et splitter nytt informasjonssenter på nærsenteret.

Planleggerne Ana Golub fra PBE (til høyre) og Jasmin Sajnovic fra BYM står sentralt i arbeidet med å åpne bekken også på Økern.

En bekk vender tilbake

Økern skal forvandles fra et forvirrende trafikkområde til en levende bydel. Midt i det hele skal Hovinbekken få vise seg fram – etter mange tiår i rør. Hvis planleggerne får det som de vil.



Publisert: 18. Oktober 2021

Les også disse sakene