Byplan

Nå er siste stein lagt

Det har tatt 12 år. I dag finner du 465 av dem plassert på byens fortau og plasser.

De første 19 steinene ble lagt ned i fortauet utenfor Calmeyers gate 15 i 2010. De tre siste snublesteinene ble lagt ned i nærheten av Vippetangen i september 2022. Nå er siste stein lagt for Oslos jøder som ikke kom hjem igjen.

Disse små og gylne steinene er en påminnelse om at Holocaust foregikk her i byen vår, og ikke et annet sted, langt borte. Fredag 26. november 2022 markerer vi at det er 80 år siden deportasjonene av norske jøder startet. At de tre siste snublesteinene ble lagt ned i nærheten av Vippetangen, er ikke tilfeldig.

Du har kanskje sett sorthvitt-bildet tatt 26. november 1942? En folkemengde står og ser et tysk skip gli ut fra kaia med kurs for Stettin i datidens Tyskland, byen som i dag heter Szczecin og ligger i Polen.

DS Donau 1942
DS Donau la fra kai 26. november 1942 med 529 jødiske, menn, kvinner og barn ombord. En folkemengde sto og så på at skipet forlot Amerikalinjens utstikker 1.
Foto: Georg W. Fossum / Nasjonalbiblioteket

Kun ni kom tilbake

Det er det tyske transportskipet «DS Donau» som forlater Amerikalinjens utstikker 1 med 529 deporterte jødiske menn, kvinner og barn i alle aldre er om bord. Omtrent to tredjedeler av jødene som ble deportert med «DS Donau» denne dagen, var Oslo-folk. Siste stopp var Auschwitz, der de fleste umiddelbart ble drept i gasskamrene. Og kun ni kom tilbake til Norge etter krigens slutt. Bare fra Oslo ble 476 jøder deportert i løpet av høsten 1942 og vinteren 1943.

Hvem var de? De var hushjelper, veversker, lastebilsjåfører, skolebarn, studenter, disponenter, teaterfolk, skreddere, spinnersker, sigarett-mestre, smeder, blikkenslagere, skraphandlere, slaktere og butikkeiere, de var som oss.

Snublesteiner er fortellinger om våre nærmeste - naboer, venner, lekekamerater og arbeidskolleger. Det er en tettpakket historie på bare 10 ganger 10 centimeter om levde liv. Hvilket liv de kunne levd, får vi dessverre aldri vite.

Calmeyers gate
Calmeyers gate 15 var den adressen i landet der fleste jøder ble arrestert. På gaten utenfor ligger det 15 snublesteiner til minne om disse. I dag ligger Jødisk museum her.
Foto: Harald Skeie

Hausmannskvartalet og Calmeyers gate 15

Det begynte med 19 snublesteiner i 2010, på fortauet utenfor bygården i Calmeyers gate 15, som i dag huser Jødisk museum. Det er 19 sterke fortellinger om skjebnen til 10 menn, fem kvinner og fire barn, den yngste bare fem år gammel.

Calmeyers gate 15 er den adressen i landet hvor flest jøder ble arrestert på ett og samme sted. I leiegården foran synagogebygget bodde det i 1942 i alt 28 jøder, mange av disse var flyktninger fra Europa som hadde flyktet til Oslo og Norge for å slippe unna jødeforfølgelsene i Europa.

– De var rike på pågangsmot, men hadde få eiendeler, sier Dag Kopperud.

Han er historiker og samlingsforvalter ved Jødisk museum i Oslo. Kopperud har ledet og koordinert arbeidet med Snublestein-prosjektet for de jødiske ofrene i Norge.


De var rike på pågangsmot, men hadde få eiendeler

Dag Kopperud, historiker og samlingsforvalter ved Jødisk museum.

Calmeyers gate 15 har en sentral rolle og er et viktig sted for norsk og jødisk kulturhistorie.

– I Hausmannskvartalet i Oslo sentrum er vi i et historisk tyngdepunkt for mye av Oslos jødiske liv i mellomkrigstiden og fram til 1942, forteller Kopperud.

I 1920 starter nemlig byggingen av en jødisk synagoge i Calmeyers gate 15. To år tidligere hadde Den israelittiske menighet kjøpt en fire-etasjers bygård på samme adresse. I 1921 sto den nye synagogen ferdig, tegnet av arkitekt Erik Fjeld og inspirert av hovedsynagogen i Frankfurts jødiske kvarter. I 1942 ble synagogen stengt og brukt som lager for tyskerne.

Men i 2008 fikk eiendommen igjen nytt liv da Jødisk museum flyttet inn i deler av eiendommen, blant annet synagogesalen.

Dag Kopperud
Dag Kopperud er historiker og samlingsforvalter ved Jødisk museum i Oslo og har ledet og koordinert arbeidet med Snublestein-prosjektet i Norge.
Foto: Rolf Rolid

Hva er snublesteiner?

Men hva er sammenhengen mellom denne historiske forbrytelsen og de litt usymmetriske plasserte gylne steinene på Oslos fortau? Og hva er meningen med disse steinene som du sikkert har tråkket over, bevisst eller ubevisst?

Snublesteiner er minnesmerker over ofrene for nazismen under andre verdenskrig, og til nå er det lagt ned over 75 000 steiner i 26 land.

I Norge finnes de over hele landet, fra Egersund i sør til Berlevåg i nord. Det er minnesmerker over levde liv, men det er også sterke fortellinger om enkeltmenneskers skjebner under andre verdenskrig. Steinene blir plassert på fortauet utenfor der menneskene bodde og ble arrestert.

Mange tror at snublesteiner er forbeholdt jøder, men det er ikke riktig. De kan legges for alle ofre for nazismen. Den første snublesteinen for et ikke-jødisk offer i Norge ble lagt ned i Hegdehaugsveien 21 B i 2015. Tormod Nygaard var motstandsmann, medlem av Milorgs Oslo-distrikt, og kommunist. Etter å ha vært fengslet og torturert i Møllergata 19 og på Grini, ble han henrettet av tyskerne i Trandum-skogen i oktober 1944. Og sommeren 2017 ble det lagt ned en snublestein for motstandsmannen og kommunisten Ottar Lie i Skedsmogata 18 på Kampen.

Sted for erindring
Nedenfor Akershus står kunstverket «Sted for erindring». Det består av åtte stoler med utsikt mot Oslofjorden. Kunstneren Antony Gormley har laget verket som ble fredet 24. november 2022.
Foto: Antony Gormley /Rolf Rolid

Mer enn bare et passivt minnesmerke

Jødisk Museum i Oslo har brakt prosjektet til Norge og legger snublesteiner for jøder som ble deportert fra Norge og myrdet i nazistenes dødsleire.

– Mange vi legger ned og har lagt ned snublesteiner for, har ikke etterkommere og er derfor helt ute av folks bevissthet, forteller Kopperud.

Snublesteinene er derfor mer enn bare et passivt minnesmerke. Et viktig poeng med prosjektet er å gi nytt liv til navnene og en påminnelse om hva som skjedde med våre nærmeste naboer. De skal hjelpe oss til ikke å glemme. Og de skal få deg til å stoppe opp et kort øyeblikk, gjøre deg nysgjerrig.

"Når vi på et vis «snubler» over disse minnesmerkene der vi bor, der vi går, der vi arbeider, vil vi forhåpentligvis forstå at navnene vi leser representerer levende mennesker. Steinene krever at vi ikke glemmer og er en påminnelse om at Holocaust foregikk også her og ikke bare et annet sted, langt borte", står det på prosjektsidene til snublesteinene.

– Jødisk Museum Oslo, og jeg som prosjektleder, har hatt som mål å legge snublesteiner for samtlige 773 deporterte jøder fra Norge, myrdet i nazistenes dødsleire, innen 2022, sa Kopperud for fire år siden. Nå er det målet nådd.

Edith Rafael

Snublesteiner mot glemselen

De er ikke så lette å få øye på, men det er allerede 270 av dem på byens fortau. Og fram til 2022 vil 200 nye snublesteiner plasseres på fortauene i hele Oslo.

Interiør synagogen

100 dramatiske år

Den jødiske synagogen ruver ikke i terrenget. Men 100-åringen har opplevd mye og er et av Oslos mest særpregede – og best bevoktede – bygg.

Janne Wilberg

75 år etter frigjøringen: Oslo – stadig litt tysk

1400 bygninger satte de opp i hovedstaden. I dag er nesten alle borte. Men Oslo er stadig preget av de tyske okkupantenes fremferd i årene 1940-1945.



Publisert: 26. November 2022

Les også disse sakene