Neste stopp, Grorud stasjon!

Vi glir oppover Groruddalen, bremser ned, dørene åpnes, svisj, så er vi av. Sju minutter og en vanlig Ruter-billett, det er det du trenger for å komme deg med toget fra Oslo S til Grorud stasjon. Ett minutt senere er toget allerede på vei videre i retning Lillestrøm. Effektivt! Kanskje ikke så rart at stasjonen er utpekt som et kollektivknutepunkt i hver eneste kommuneplan siden år 2000? Men fint lite synlig har altså skjedd på disse 18 årene. Det skal Plan- og bygningsetaten nå forsøke å gjøre noe med, ved å lage et såkalt planprogram med veiledende plan for offentlige rom (VPOR).

– Målet med planarbeidet er å tilrettelegge for en helhetlig utvikling av området rundt Grorud stasjon, med boliger, handel, næring, torg og parker her. Det forteller Hæge Skjæveland, som er prosjektleder for planarbeidet for Grorud stasjon hos Plan- og bygningsetaten. Vi har reist hit en formiddag tidlig i mai, for å vandre rundt i planområdet.

Når du stiger av toget fra sentrum, ser du rett på den okergule stasjonsbygningen i tre, med en åpen gressmatte ved siden av. Der ruver gamle, store eiketrær. Grorud stasjon ble anlagt ved Norges første jernbane, Christiania-Eidsvold, som åpnet i 1854. Stasjonsbygningen ble oppført etter at stasjonen brant i 1862. I dag skinner solen på den gule stasjonsbygningen, gradestokken på toget viste at det er overraskende 23,5 varmegrader ute.

Usammenhengende

Planavgrensningen omfatter et område på omtrent 500 meter i radius rundt stasjonen, og det er stor variasjon innenfor plangrensene. Det er mye vei, med Østre Aker vei dundrende på langs gjennom planområdet, og Grorudveien, som knytter Furuset og Grorud sammen på tvers. Du har vannparken Hølaløkka i den ene kanten, og det store borettslaget stjerneblokkene i den andre. Stjerneblokkene fra 50-tallet er som et eget, lite samfunn. Her har de barnehage, nærbutikk og store grøntområder. Her har kjente kulturpersonligheter som Finn Kalvik og Erik Fosnes Hansen vokst opp, med fedre som jobbet på jernbanen.

Alna opp i dagen

Vannparken Hølaløkka åpnet høsten 2004 og var det første stedet Alna ble gjenåpnet. Oslo har en overordnet strategi om å gjenåpne elver og bekker, og som den lengste, er Alna også én av de viktigste å åpne opp. Jo høyere opp man kommer i et vassdrag, jo større effekt har det å ha åpen vannføring, med tanke på eventuell oversvømmelse og flom nedover i byen.

– Gjenåpning av Alna-elva er viktig for kommunen å få til rundt Grorud stasjon, forteller Skjæveland. – Samtidig er det kanskje også det vanskeligste. Mye av elva ligger i rør gjennom planområdet, med industribygg, vei og jernbane over seg.

Oslo inn i fremtiden

Oslo forventes å vokse jevnt mot 2050 og det er viktig å sikre en god og hensiktsmessig byutvikling i tråd med overordnende mål om klima, transport og naturmangfold. Utviklingsområder ved kollektivknutepunkter er svært viktige arealressurser for å håndtere veksten, og de sammenhengende lager- og industriområdene i Groruddalens bunn utgjør en stor del av Oslos arealreserve.

Når vi skal tilbake til sentrum, møter vi Thilde Fjeld på perrongen. Hun skal hjem etter endt arbeidsdag som miljøterapeut på Haugentunet samlokaliserte boliger, som ligger en syv minutters gange fra stasjonen.

– Jeg bor på Majorstuen, og tar toget hver gang jeg skal på jobb. Da bruker jeg tre kvarter fra dør til dør, mens med T-banen tar det mellom én og én og en halv time. Så toget er fantastisk. Særlig er det genialt at man bare kan bruke Ruter-billetten. For det tar 20 minutter med bil, så det er jo egentlig ikke avstanden det er noe å si på, sier Fjeld.