Områdeløft Veitvet: Suksessoppskrift for lokal byutvikling

Lars Eivind Bjørnstad i Bydel Bjerke er ikke så rent lite stolt av hva bydelen og kommunale etater i samarbeid har fått til på Veitvet. Han har vært programansvarlig for områdeløft Veitvet, som i all hovedsak har omhandlet opprustning av Veitvetveien som miljø- og kulturgate. Arne Bergsgard, som er enhetsleder for Groruddalsenheten i Plan- og bygningsetaten, deler Bjørnstads entusiasme og har invitert ByplanOslo med til Veitvet.

Byutviklingsprogrammet for Veitvet fikk prosjektnavnet ”Perlekjedet”, og når ByplanOslo blir med på en rusletur langs Veitvetveien, forstår vi hvorfor. Perlene er kunstfylte og menneskevennlige byrom og -steder som legger bedre til rette for at befolkningen skal ta nærmiljøet i bruk. Her er alt fra et lite gatehjørne med benk og lyskunst og en markaportal med sitteskulpturer, til total om definering av Veitvetsenteret og den splitter nye Veitvet skole som åpnet høsten 2015.

Gode synergier

– Perlekjedet på Veitvet er et godt eksempel på hvordan etater, bydeler og næringsliv kan spille sammen. Gjennom Groruddalssatsingen fikk bydelene større ansvar for lokalsamfunnsutviklingen, og bedre koordinering av ulike etaters utbyggings- og reguleringsplaner ble mulig, sier Bergsgard. Bymiljøetaten skulle lage miljøgate, Utdanningsetaten skulle bygge ny skole, Sporveien skulle oppgradere T-banestasjonen, og Statens vegvesen skulle skjerme mot støy fra Trondheimsveien. Samordning av alle disse prosjektene ble en målsetning for bydel Bjerke, som mente det kunne skape positive synergier for Veitvet. Plan- og bygningsetaten utarbeidet derfor et områdeprogram for «Perlekjedet» gjennom Veitvet – Sletteløkka. Områdeprogrammet ble behandlet i bystyret og la grunnlaget for utvikling og samordning av prosjektene.

Perlekjedet starter ved markagrensen ved Krigsskolen på Linnerud, hvor det er laget en innbydende markaportal på et sted som tidligere var et heller uvennlig sted. Videre strekker det seg nedover gjennom Sletteløkka og under Trondheimsveien, forbi Veitvet senter og ned til den nye skolen like ovenfor Østre Aker vei. Kunst og kultur har vært viktige elementer, og også Koro – med ansvar for kunst i offentlige rom – har vært involvert.

Undergangen under Trondheimsveien er eksempelvis oppgradert med kunstnerisk utforming av billedkunstner Anne-Karin Furunes. Hennes store, karakteristiske portretter av kvinner fra bydelen har gitt en ny stemning i undergangen, og har bundet Sletteløkka på oversiden tettere til områdene på nedsiden av den trafikkerte Trondheimsveien. Litt lenger ned, under T-banen har en annen lokal kunstner, Geir Yttervik, malt motiver inspirert av interiør fra hjem på Veitvet. Tanken er at dette prosjektet skal videreutvikles i sammenheng med at T-banestasjonen skal oppgraderes.

Kjøpesenteret er blitt kulturhus

Like nedenfor T-banen ligger Veitvet senter. Det var Norges aller første kjøpesenter da det åpnet i 1958, og var et forbilde for kjøpesentre i hele Europa. Men det er lenge siden senterets glanstid var forbi. Noe radikalt måtte gjøres for å skape nytt liv i de gamle lokalene. Arne Bergsgard mener Veitvet senters forvandling bør inspirere andre.

– Mange av kjøpesentre i Groruddalen sliter, det er ikke lenger samme grunnlag for kommersielle sentre. Derfor samarbeidet bydelen og sentereierne om en felles mulighetsstudie, der den opprinnelige ideen om handel, offentlige tjenester og kultur er definert inn i en ny tid, forklarer han. Lars Eivind Bjørnstad forteller om et enormt kulturliv i bydelen som lenge hadde vært uten gode lokaler.

– Nå har vi inngått en 20 års leieavtale, og fylt store deler av hovedetasjen på senteret med ulike kulturaktiviteter. Bare innen dans har vi registrert 40 ulike aktiviteter i uka. Derfor har kulturhuset fått to dansesaler på 100 kvadratmeter. I tillegg har vi ulike verksteder for data, søm, maling, trearbeider og skikkelig musikkstudio. I fellesarealet er det en scene som kan brukes av alle, og ingen betaler leie for den. Butikker skal det også være, men de flyttes ned en etasje, med inngang rett fra Veitvetveien, mens helsestasjonen flyttes opp, forteller Bjørnstad. Senteret gjennomgår en total ansiktsløftning både utvendig og innvendig. Det er planlagt en bred trapp, og alle de ulike fasadene skal oppgraderes.

Ingen lukkede rom

Et særlig interessant grep inne i det nye kulturhuset er vinduer med fri sikt inn i alle rom og saler. Slik skal aktivitetene synliggjøres.

– Her foregikk mye bak lukkede dører. Nå kan alle se hva som foregår og det blir bedre kommunikasjon og kontakt mellom de ulike gruppene, forklarer Bjørnstad.

På formiddagen brukes flere saler til norskkurs, og vi som er på utsiden ser flittig studerende kvinner bak datamaskiner og rundt møtebord inne på skrivestua. Da ByplanOslo besøkte kulturhuset, var det også stor aktivitet i kafeen Drabanten som skulle åpne dørene for første gang neste dag. Daglig leder Ayse Bilgic og bartender Zoya Tyutyunarova lover variert meny med blant annet tyrkisk mat. Tyutyunarova har selv bodd på Veitvet helt siden hun kom til Norge fra Bulgaria for tre år siden, og her trives hun godt. Bjørnstad tror kafeen vil bli et godt møtested for folk i bydelen.

Ny, klimavennlig Veitvet skole

Vi forlater kulturhuset og rusler videre nedover Veitvetveien. I krysset ved Rådyrveien stopper Bjørnstad og peker på en hvit benk og en prosjektor montert høyt oppe på en stang. Det er en kunstinstallasjon som skal lage ulike lysmønstre på gaten og oppfordre folk til å stoppe opp. Den hvite benken skal få folk til å stoppe opp, møtes, og er en av ti hvite benker bydelen har plassert rundt omkring.

Enda litt lenger ned i Veitvetveien ligger kanskje den aller største perlen i perlekjedet på Veitvet, nemlig den splitter nye Veitvet skole. Den gamle skolen lå et stykke unna veien, og var ikke et like naturlig møtested for beboerne.

– Det ble derfor et mål for Plan- og bygningsetaten at skolen ble lagt inntil Veitvetveien. Slik bidrar skolen til å binde bydelen sammen via miljø- og kulturgaten. Skolen er klimavennlig og har 850 elever fra 1.–10. klasse. Den har en moderne flerbrukshall, og like ved ligger kunstgressbanen og idrettsklubben. I tillegg bygges det ny idrettslekeplass der den gamle skolen lå. Det er også lagt fire fartsdumper ved skolen etter ønske fra beboerne. Det har gjort det mindre attraktivt for tungtrafikk og gjennomgangstrafikken er redusert, forklarer Bjørnstad.

Mens Bjørnstad viser frem skolen, kommer kunstneren Marte Johnslien og kunstkonsulent Ebba Moi fra Kulturetaten trillende på hver sin sykkel. Johnslien er i ferd med å ferdigstille en liten park vis-a-vis skolen på oppdrag fra bydelen.

– Jeg er inspirert av kunst som møteplass og som man kan bruke kroppen mot. Derfor blir det skulpturer man kan sitte på, gå igjennom, leke på eller møtes ved, forklarer kunstneren. Planen er at parken skal stå ferdig 1. juni og utgjøre nok en perle i Veitvets lokalmiljø.

Modell for godt samarbeid

– Dette fantastiske perlekjedet fra markaportalen ved Krigsskolen og hele veien ned hit til nye Veitvet skole hadde vi aldri fått til uten Groruddalssatsingen, fastslår Lars Eivind Bjørnstad. Gjennom områdeløftet mottok bydelen ekstra ressurser som gjorde det mulig å ansette arkitekter og byplanleggere lokalt. Slik fikk bydelen tilført viktig kompetanse, noe som bidro til en god dialog med de kommunale etatene. Både han og Bergsgard mener utviklingen på Veitvet har skapt en modell for samarbeid som andre byutviklingsprosjekter kan lære av.

– Bydelene som lokalsamfunnsutviklere er et produkt av Groruddalssatsningen som vi kanskje ikke forutså da vi startet. Bydelene er utrolig viktige for byutviklingen, ikke minst for å sørge for god dialog med de som bor der. Medvirkning fra befolkningen er en forutsetning for at prosjektene skal bli vellykket. Lokal kompetanse, medvirkning og tilrettelegging har også bidratt til å kvalitetssikre vår jobb som kommunal byplanlegger. Dette er en suksess som kan gjentas andre steder, mener Arne Bergsgard i Plan- og bygningsetaten.