ByplanOslo

Nye gravferdsformer for byens gravlunder

Ville skogsgraver og vakre urnevegger blir alternativer når Gravferdsetaten i Oslo utvider sitt tilbud.

– Den tradisjonelle gravferdsformen er i endring, og vi ønsker å speile tiden så godt vi klarer. Derfor endres nå loven, forteller Erik André Foss, avdelingssjef i Gravferdsetaten i Oslo.

Lovendringen han viser til dreier seg om opprettelsen av urnevegger som ny gravferdsform. Vedtaket om lovendringen kommer samtidig som et uavhengig tros- og livssynsutvalg presenterte sine anbefalinger for fremtidens gravferdspolitikk i Oslo. Blant deres anbefalinger er en utvidelse av gravferdstilbudet.

Tros- og livssynsutvalget har nettopp lagt frem rapporten «Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo».

Rapporten er jobbet med i halvannet år, etter byrådet satte utvalget i april 2019.

Rapporten kommer som følge av at Oslo har en sammensatt befolkning, og ønsket forslag som kunne bidra til en mer helhetlig politikk.

Les hele rapporten her.

– En slik utvidelse har vært nødvendig. Vi er veldig glade for å kunne møte befolkningens ulike behov slik at alle byens innbyggere får en verdig gravferd for sine nærmeste, sier Foss.

Erik André Foss i Gravferdsetaten er glad for å gi et godt tilbud til Oslos innbyggere
Erik André Foss i Gravferdsetaten er glad for å gi et godt tilbud til Oslos innbyggere
Foto: Magnus W. Sitter

«Kolumbarium» på Vestre og Alfaset

Urnevegger er et annet ord for det som tidligere er kjent som kolumbarier. Et kolumbarium er en stor vegg fylt med urnekamre, som ofte finnes i kapeller eller andre lignende seremonibygg. Gravferdsformen er langt mer vanlig sydover i Europa, men hadde også en tid sitt feste her i Norge.

– Kolumbariene var en mulig gravferdsform i Norge tilbake i tid. Det finnes fremdeles flere gamle slike på Vestre Gravlund den dag i dag. Dette blir det første som restaureres og tas i bruk, forteller Foss.

Vestre Gravlund spiller dermed hovedrollen i Gravferdsetatens første etablering av urnevegger. Neste urnevegg blir antagelig knyttet til krematoriet på Alfaset.

Gamle urnevegger i Kolumbariet på Vestre Gravlund.
Gamle urnevegger i kolumbariet på Vestre Gravlund skal tas i bruk igjen.
Foto: Magnus W. Sitter

Minnelunder, et verdig alternativ til gravstein

I dag blir stort sett alle som begraves hedret gjennom en tradisjonell grav med en stein og et monument. I løpet av det siste tiåret har det imidlertid kommet forespørsler om andre typer gravferdsformer. Det gjør at kommunen har begynt å tenke nytt, og allerede har flere nye alternativer dukket opp. Blant dem er oppsatte minnelunder – fellesgraver som krever mindre stell og oppfølging.

– Minnelundene kommer som et alternativ til den tradisjonelle gravsteinen. En av grunnene til at vi etablerer minnelunder er fordi samfunnet endrer seg og etterspørselen etter dette er økende, sier Foss.


Gravlunden skal være et godt sted å være for de etterlatte.

Erik André Foss, Gravferdsetaten i Oslo

Han tror det er flere grunnen til at mange ønsker å benytte minnelunder.

– Minnelunder er vakre plasser som Gravferdsetaten beplanter og vedlikeholder. Familier har ulike strukturer og folk blir oftere ikke boende der de kommer fra. Det gjør at flere og flere ønsker minnesteder der det ikke kreves noe form for stell og vedlikehold. En minnelund gir denne muligheten.

På Grefsen kirkegård er minnelundene satt opp i vakre omgivelser, lignende minnesmerker med navneskilt og en siste hilsen. Foss tror minnelunden er et godt alternativ for mange, i og med at andelen som velger kremasjon allerede er høy.

– Med tanke på at Oslos kremasjonsandel allerede er på nærmere 75 prosent tror jeg flere kommer til å velge denne løsningen. Her settes urnene ned i bakken like ved minnelunden, sier han.

En av minnelundene satt opp på Grefsen kirkegård.
En av minnelundene satt opp på Grefsen kirkegård.
Foto: Magnus W. Sitter.

Jordnær gravlund i skogen

I utkanten av gravlunden på Grefsen ligger et øde, lite skogsområde. Ved første øyekast ser det ut som et vanlig skogsfelt, med større steiner tilfeldig plassert i den ustelte lyngen av gress, mose og jord. Ser du litt nærmere kan du se at det faktisk er en nyetablert gravlund. Denne gravferdsformen er i likhet med minnelundene ikke noe som opprettes som følge av lovendringer, men heller som enda et alternativ til Oslos mangfoldige befolkning.

– Også her dreier det seg om å etablere et nøytralt, jordnært og respektfullt minnesmerke for den som en gang var. I likhet med minnelundene krever denne typen gravlund lite stell fra de involverte, sier Erik André Foss om den nye skogsgraven.

Det tilsynelatende naturlige skogsområdet i utkanten av gravlunden på Grefsen er egentlig en nøye planlagt skogsgrav.
Det tilsynelatende naturlige skogsområdet i utkanten av gravlunden på Grefsen er egentlig en nøye planlagt skogsgrav.
Foto: Magnus W. Sitter

Flere muligheter for askespredning

Etterlatte velger oftere å spre asken fra urnene selv, og gjennom egne seremonier ta farvel. I dag sier loven at dette må gjøres på et øde sted eller i havet. Sistnevnte gjelder fordi enkelte tros- og livssyn ønsker å spre asken i eller i nærheten av rennende vann. Disse faktorene kombinert gjør at Gravferdsetaten også ser på muligheten for å etablere mer urbane spredningslunder, slik at man ikke må finne havet for å ta farvel.

– Vi jobber nå med å få etablert bynære askespredningslunder i tråd med rapporten fra utvalget, der vi lager egne områder hvor etterlatte kan ta farvel i ro og mak, uten å måtte reise langt vekk fra byen. Dette krever imidlertid en lovendring, noe vi håper kommer i nær fremtid, sier Foss

Skogsgravene på Grefsen er snart klare for å bli tatt i bruk. Funksjonen deres skal være at det er et monument å gå til, men som ikke skal vedlikeholdes og stelles som en tradisjonell grav.
Skogsgravene på Grefsen er snart klare for å bli tatt i bruk. Funksjonen deres skal være at det er et monument å gå til, men som ikke skal vedlikeholdes og stelles som en tradisjonell grav. Foto: Magnus W. Sitter.
Foto: Magnus W. Sitter

Mer enn en gravlund

En undersøkelse gjort av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser at norske gravlunder i stor grad brukes utover å kun minnes de døde. Historisk sett har gravlunder vært sosiale og offentlige områder, mens det i dag fungerer som sentrumsnære, grønne lunger og et sted for rekreasjon og ro.

– Det er et uttalt mål fra kommunen at gravplassen skal legges til rette for folk som ikke har en personlig tilknytning til gravplassen. Gravlunden skal være et godt sted å være, også for de levende, sier han, og får støtte av nasjonal gravplassrådgiver Åse Skrøvset.

Nasjonal gravplassrådgiver, Åse Skrøvset er tilfreds med utvalgets anbefalinger og lovendringen som trer i kraft i 2021
Nasjonal gravplassrådgiver, Åse Skrøvset er tilfreds med utvalgets anbefalinger og lovendringen som trer i kraft i 2021.
Foto: Privat

– Gravplassen er samfunnets kollektive historiebok. Den har også som funksjon å ivareta det kollektive minne, uavhengig om du har en relasjon til de gravlagte eller ikke, sier hun. – De etterlatte bør selv kunne velge hvordan de vil minnes sine nærmeste. Nå lager vi sakte men sikkert et lovverk som gir en større valgfrihet til en mangfoldig hovedstad, avslutter hun

Vår frelsers gravlund

De dødes tilværelse må også planlegges

Å sikre arealer til gravplasser er en oppgave som engasjerer lederen for Oslos gravferdsetat, Stein Olav Hohle.

Janne Wilberg

75 år etter frigjøringen: Oslo – stadig litt tysk

1400 bygninger satte de opp i hovedstaden. I dag er nesten alle borte. Men Oslo er stadig preget av de tyske okkupantenes fremferd i årene 1940-1945.

Skansen restaurant

Dette bør Oslo angre på

Hvilke feilgrep har vi gjort i arbeidet med å utvikle og bygge Oslo om til en moderne storby? Hva har vi, i de siste 50-100 årene, revet som burde fått stå? Vi har spurt tre profilerte «byeksperter».



Publisert: 30. Oktober 2020

Les også disse sakene