Byplan

Nytt senter, torg og boliger på Tåsen

Tåsen senter skal rives og gi plass til både boliger og handel. Nå er det lagt frem to alternative utbyggingsforslag for senteret.

For 100 år siden ble de gamle jordbruksområdene mellom Sogn og Nydalen en del av Aker kommunes boligbygging. Nå står området rundt Tåsen senter foran den største utbyggingen på nesten 70 år.

Det er for tiden mange planer i områdene rundt Tåsen senter, blant annet forslag om boliger i Tåsenveien 71, i Tåsenveien 73 og i Nordbergveien 10.

– Dette er private planforslag som befinner seg på ulike stadier i reguleringsprosessen, og vi er nøye med å koordinere alle forslagene for å sikre en helhetlig planlegging på Tåsen, forsikrer Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør for områdeutvikling i Plan- og bygningsetaten.


Høyblokka er egentlig et fremmedelement i Tåsens bebyggelse og står best for seg selv.

Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten

I Tåsenveien, fra rundkjøringen Darre Jensens plass ned til Voldsløkka, skal det komme nytt sykkelfelt, tosidig fortau og oppgraderte bussholdeplasser. Strekningen har i dag mangelfull eller ingen tilrettelegging for syklister, og det er kun fortau på den ene siden.

– Dermed vil både gående, syklende og kollektivreisende få bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet, sier Vaa Bermann.

Forventet byggestart for prosjektet er høsten 2019.

Illustrasjon Tåsen senter
Bygningshøydene i Tåsen Utviklings forslag varierer fra to til åtte etasjer.
Ill: Arcasa arkitekter AS

Vil rive senteret og bygge nytt

NorgesGruppen Eiendom AS, som eier Tåsen nærsenter, mener senteret ikke tilfredsstiller dagens krav til rasjonell drift. De mener dessuten at handelslekkasjen fra Tåsen til andre deler av byen kan stoppes med et nytt, moderne senter. Da kan også senteret bli et nav i lokalmiljøet.

Geir Inge Juriks er utviklingsdirektør i Neptune Properties AS. Selskapet er deleier i prosjektet som de kaller Tåsen torg.

– Et nytt Tåsen senter vil være med å dekke et boligbehov denne bydelen har. Det er tilnærmet ingen moderne tilrettelagte boliger i området rundt Tåsen, men behovet er stort. En utbygging av et moderne Tåsen senter vil gi et tilbud som sikrer ny innflytting. Det mener vi er positivt for befolkningssammensetningen på Tåsen, sier Juriks.

– Det nye senteret skal også inneholde et torg med riktig orientering, en tilbakeføring til det opprinnelige Tåsen senter. Der var det åpne torget var en sosial arena for beboere i området og en positiv ramme for nødvendig handelsaktivitet, sier Juriks.

Tåsen senter alternativ 2
Plan- og bygningsetaten mener høydene og utnyttelsen er for høy og har derfor utarbeidet et eget alternativ.
Ill: Plan- og bygningsetaten

Åtte etasjer er for høyt

Planen, som nå er på høring og offentlig ettersyn i syv uker frem til 13. mai 2019, omfatter kun senterområdet og et mindre areal på østsiden av T-banesporene mot Tåsenveien. Forslaget innebærer at mesteparten av den eksisterende bebyggelsen på begge sider av T-banesporene rundt senteret blir revet, også Tåsen seniorsenter i Tåsenveien. Planene inneholder et nytt eldresenter.

Men Tåsens kanskje mest kjente landemerke, høyblokka på ti etasjer fra 1958, er ikke en del av planene.

– Den eksisterende høyblokka skal ikke brukes som referanse for ny bebyggelse eller bli brukt som markør og argument for å bygge høyt. Høyblokka er egentlig et fremmedelement i Tåsens bebyggelse og står best for seg selv, forteller avdelingsdirektør Andreas Vaa Bermann.

Plan- og bygningsetaten er positiv til bebyggelsesstrukturen og formålene i forslaget.

– Men fra tidlig i prosessen har vi formidlet at de foreslåtte høydene og utnyttelsen har vært for høy og har derfor utarbeidet et alternativ. Dersom en bygger lavere blir det åpnere og mer sol på torget og utearealene til boligene, og dermed bedre bokvalitet, sier Vaa Bermann.

Alternativ 1 (Tåsen Utvikling AS)

I felt A på vestsiden av t-banelinjen foreslår Tåsen Utvikling AS et torg og utearealer for boliger som er skjermet fra støy fra både vei og bane. Torgarealene skal være offentlig tilgjengelig. Plasseringen av bebyggelsen og torget forsterker dagens forbindelse øst – vest under T-banen. Bygningshøydene varierer fra fem til åtte etasjer, høyest i nordøst mot eksisterende boligblokk. Forventet antall boligenheter i felt A-forslaget er på ca. 120.

Bebyggelsen i felt B på østsiden av t-banesporene langs Tåsenveien har lavere byggehøyder enn i felt A. Høydene fra to til fem etasjer, det høyeste volumet legges mot Nordbergveien i sør av planområdet. Videre er det foreslått at felles parkering, trafo og likeretter plasseres under bebyggelsen. Forventet antall boligenheter i felt B-forslaget er på mellom 30 og 50.

Alternativ 2 (Plan- og bygningsetaten)

Hensikten med alternativ 2 er å sikre en bedre tilpasning til den omkringliggende bebyggelsen og nærområdet, i tillegg til at det i større grad bidrar til å skape gode nabolagsverdier.

Alternativ 2 sikrer også bedre bokvaliteter, som god tilgjengelighet til utearealer på lokk eller takterrasser, mer solfylte arealer på torget, større variasjon i fasadeliv og bebyggelse som er tilpasset terrenget og nærområdet. Det foreslår også å bevare flere trær som del av den viktige grøntstrukturen i området. Alternativet sikrer også bedre forhold for barn og tryggere skoleveier i nærområdet. Forventet antall boligenheter i dette alternativet er ca. 95 i felt A og 20-25 i felt B.

– Vår vurdering nå er at byggehøyder og utnyttelse ikke er i samsvar med overordnede retningslinjer eller områdets karakter. Derfor fremmer vi et eget alternativ, forklarer Vaa Bermann.

Oslo kommune har en norm for utearealer som sikrer et minimum av kvaliteter.

– Vi mener at bygget på åtte etasjer i øst vil gi for mye skygge til naboblokkens lavere etasjer på dagtid, samt begrense utsyn og dagslys for mange av leilighetene i den eksisterende høyblokka, sier Vaa Bermann.

Utbyggerens forslag gir begrenset med sol på torget.

– Bebyggelsen langs torget, sammen med blokken, gir følelsen av et trangt torg. I forslagsstillers alternativ må kjøretøy krysse en mye brukt gangvei. Vi er usikre på om dette er en god løsning, da vi er opptatt av å forbedre gang- og sykkelforholdene, spesielt for de mange skolebarna som beveger seg i området. Antall parkeringsplasser er heller ikke endelig bestemt, sier Vaa Bermann.

Tåsen senter
Tåsen senter i forslagsstillerens alternativ, sett fra rundkjøringen i krysset Nordbergveien / Rolf Wickstrøms vei.
Ill: Arcasa arkitekter AS

En krevende planprosess

– Kommuneplanen fra 2015 definerte en klar ambisjon om bærekraftig byutvikling med satsing ved kollektivknutepunkt og stasjonsnære områder. Dette er grunnlaget for vårt hovedkonsept som nå er på høring, sier Juriks.

Som prosjektutvikler kan forutsigbarheten i planprosessene noen ganger føles problematisk, som på Tåsen. Neptune Properties mener de overordnede prinsippene for utbyggingen ble positivt mottatt i saksbehandlingen.

Si din mening om planen og kom på informasjonsmøtet 9. april.

– Erfaringsmessig er det de negative stemmene som høres i en slik reguleringsprosess. Vi tillater oss å stille spørsmålstegn ved om dette alltid er representativt for en opinion. I all kommunikasjon med Plan- og bygningsetaten har vi jobbet samstemte om planfaglige spørsmål. Vi mener at med et slikt utgangspunkt lå alt til rette for positivt å kunne definert et felles gjennomarbeidet prosjekt som kunne vært ute til offentlig høring.

– Plan- og bygningsetatens alternativ kom derfor som en negativ overraskelse for oss, avslutter Juriks.

Olav Linne

Lilleaker skal forvandles

Fra shoppingsenter til handelsstrøk, fra lukket område til åpen bydel, fra næringsbygg til boliger og kontorer og torg. Planene for Lilleaker er store, langsiktige, kostbare og grønne.

Lørdag 26. august var det invitert til gatefest på Damplassen i anledning 100-årsmarkeringen. Kristiania havebyselskap (senere Oslo havebyselskap).

Ullevål hageby feiret 100 år

Tanken var å lage en luftig og grønn forstad med sunne boliger for småkårsfolk. Men det ble middelklassen som hadde råd til å flytte inn og sikre seg en bit av hagebyidyllen.

Svein og Wenche Sæterdahl utenfor hytte nummer 100 000.

Oslos adresse nummer 100 000

En hvitmalt hytte i Solvang kolonihager er merket for livet. Her er fortellingen om et lite stykke oslohistorie.

Benedicte Bull

Kampen om fortetting eller bevaring

Er de bortskjemte eplehageeiere som ikke tar ansvar, eller er de engasjerte aktivister som vil bevare nabolaget sitt?



Publisert: 03. April 2019

Les også disse sakene