Oppdag Oslos undergrunn

– Vi må se på undergrunnen som en ressurs. Den blir oftest drøftet når den er til hinder i byggeprosjekter. Jo mer vi vet om hva som finnes under bakken, desto mer forutsigbar blir byutviklingen, forteller kommunegeolog Ingelöv Eriksson i Plan- og bygningsetaten.

Siden 2013 har hun utforsket Oslos undergrunn for å kartlegge utfordringer og fordeler med den. Undergrunnsarkivet er en viktig kilde til kunnskap om hva som befinner seg under bakken i Oslo. Nå digitaliseres deler av det over 100 år gamle arkivet, og resultatene blir tilgjengelige i en kartløsning som gir informasjon om grunnforholdene i ulike områder.

– En slik kartløsning vil gi utbyggere nyttig informasjon om grunnen de skal bygge på tidlig i prosessen, forteller senioringeniør Noushin Safaei som jobber med arkivet til daglig.

– Det er alltid behov for detaljerte undersøkelser på tomten i prosjekteringsfasen. Ved å se på funn fra eldre undersøkelser kan vi effektivisere arbeidet i nye byggeprosjekter, tilføyer Ingelöv Eriksson.

Geoteknikk blir mer tilgjengelig

Oslos undergrunnsarkiv inneholder historiske undersøkelser som viser hvilke løsmasser byen står på, og fremfor alt hvor dypt det er til fjell. Hensikten med digitaliseringen av arkivet er først og fremst å gjøre informasjon om grunnforholdene tilgjengelig for de som bygger byen. Bieffekten er også at du som ikke har kunnskap om geoteknikk fra før kan få tilgang til informasjon om det underlaget vi beveger oss på – og hvilke utfordringer og ressurser som ligger under bakken.

Hun nevner utfordringer som naturlige kvikkleireskred i områder der undergrunnen er leire og avstand til fjell i områder der det skal bygges. Alunskifer kan også være et dilemma i byggeprosjekter.

– Alunskifer blir miljøfarlig avfall når man tar det opp fra bakken og er vanskelig å bygge på fordi det kan svelle og gir fra seg syre.

I tillegg kan små endringer i grunnvannstand gi økt risiko for setninger i leire ­– som fører til at bakken synker, presses sammen og blir ujevn.

Bruker kart og kunnskap i praksis

På Stubberud i bydel Alna brukes kunnskapen i praksis. Området øst i Oslo var tidligere avfallsdepot for kommunen. Det gamle deponiet er dekket med et «lokk» av ulike typer jordmasser og et tettelag av leire. Plan- og bygningsetaten jobber med et forslag til områderegulering for Stubberud som etter planen skal legges ut til offentlig ettersyn i løpet av 2021.

– Stubberud-prosjektet har løftet oss flere hakk. Her har vi brukt kunnskapen vår for å forenkle kartlegging og planlegging. Vi finner ut av ting tidligere og har god dialog i planleggingen, forteller Eriksson.

Hun ønsker mer kunnskap om grunnforholdene tidlig i plan- og byggeprosesser for å unngå overraskelser underveis.

– På Stubberud tar vi for oss et område med ujevne grunnforhold og digitaliserer informasjon som tidligere kun har vært tilgjengelig i vårt undergrunnsarkiv. Det har gjort at vi har hatt en veldig god dialog i planleggingen av området, avslutter geologen.