ByplanOslo

Oppdag Oslos undergrunn

Vet du hva som befinner seg under bakken der du bor? Nå blir deler av kommunens undergrunnsarkiv digitalisert og tilgjengelig for byens innbyggere og utbyggere.

– Vi må se på undergrunnen som en ressurs. Den blir oftest drøftet når den er til hinder i byggeprosjekter. Jo mer vi vet om hva som finnes under bakken, desto mer forutsigbar blir byutviklingen, forteller kommunegeolog Ingelöv Eriksson i Plan- og bygningsetaten.

Siden 2013 har hun utforsket Oslos undergrunn for å kartlegge utfordringer og fordeler med den. Undergrunnsarkivet er en viktig kilde til kunnskap om hva som befinner seg under bakken i Oslo. Nå digitaliseres deler av det over 100 år gamle arkivet, og resultatene blir tilgjengelige i en kartløsning som gir informasjon om grunnforholdene i ulike områder.

Les undergrunnsrapporten

– En slik kartløsning vil gi utbyggere nyttig informasjon om grunnen de skal bygge på tidlig i prosessen, forteller senioringeniør Noushin Safaei som jobber med arkivet til daglig.

– Det er alltid behov for detaljerte undersøkelser på tomten i prosjekteringsfasen. Ved å se på funn fra eldre undersøkelser kan vi effektivisere arbeidet i nye byggeprosjekter, tilføyer Ingelöv Eriksson.

Geoteknikk blir mer tilgjengelig

Oslos undergrunnsarkiv inneholder historiske undersøkelser som viser hvilke løsmasser byen står på, og fremfor alt hvor dypt det er til fjell. Hensikten med digitaliseringen av arkivet er først og fremst å gjøre informasjon om grunnforholdene tilgjengelig for de som bygger byen. Bieffekten er også at du som ikke har kunnskap om geoteknikk fra før kan få tilgang til informasjon om det underlaget vi beveger oss på – og hvilke utfordringer og ressurser som ligger under bakken.

Ingelov Eriksson
Ingelöv Eriksson er kommunegeolog i Oslo.
Foto: Harald Skeie

– Det ligger blant annet rør og ledninger under bakken som forsyner internett, strøm og vann til innbyggere – og det bygges tunneler og nye bygg med dype kjellere.

Kunnskap om undergrunnen er med andre ord avgjørende for å bygge trygt, sier Eriksson.

Usynlige utfordringer i Oslo

Oslo er blant annet bygget på leire, kvikkleire og alunskifer – og kunnskap om undergrunnen er svært viktig i disse områdene. Oslo kommune jobber aktivt med kartlegging av risikoområder og å gjøre informasjonen tilgjengelig for alle. Dette har blitt ekstra aktuelt etter kvikkleireskredet som rammet Gjerdrum i desember.

– Dette er utfordrende grunnforhold som gjør at det kan være dyrt og krevende å utnytte undergrunnen som ressurs. Kunnskap om grunnforholdene gir oss bedre forståelse for tid og ressurser som kreves i utviklingen av undergrunnen i et område, forteller Ingelöv Eriksson. – Fremfor alt skal byen være sikker.


Jo mer vi vet om hva som finnes under bakken, desto mer forutsigbar blir byutviklingen.

Jenny Ingelöv Eriksson, kommunegeolog

Hun nevner utfordringer som naturlige kvikkleireskred i områder der undergrunnen er leire og avstand til fjell i områder der det skal bygges. Alunskifer kan også være et dilemma i byggeprosjekter.

– Alunskifer blir miljøfarlig avfall når man tar det opp fra bakken og er vanskelig å bygge på fordi det kan svelle og gir fra seg syre.

I tillegg kan små endringer i grunnvannstand gi økt risiko for setninger i leire ­– som fører til at bakken synker, presses sammen og blir ujevn.

Stubberud
På Stubberud var det tidligere et avfallsdeponi. Når området nå skal reguleres brukes kunnskapen for å forenkle kartlegging og planlegging.
Foto: Harald Skeie

Bruker kart og kunnskap i praksis

På Stubberud i bydel Alna brukes kunnskapen i praksis. Området øst i Oslo var tidligere avfallsdepot for kommunen. Det gamle deponiet er dekket med et «lokk» av ulike typer jordmasser og et tettelag av leire. Plan- og bygningsetaten jobber med et forslag til områderegulering for Stubberud som etter planen skal legges ut til offentlig ettersyn i løpet av 2021.

– Stubberud-prosjektet har løftet oss flere hakk. Her har vi brukt kunnskapen vår for å forenkle kartlegging og planlegging. Vi finner ut av ting tidligere og har god dialog i planleggingen, forteller Eriksson.

Hun ønsker mer kunnskap om grunnforholdene tidlig i plan- og byggeprosesser for å unngå overraskelser underveis.

– På Stubberud tar vi for oss et område med ujevne grunnforhold og digitaliserer informasjon som tidligere kun har vært tilgjengelig i vårt undergrunnsarkiv. Det har gjort at vi har hatt en veldig god dialog i planleggingen av området, avslutter geologen.

Setningsskader

Det usynlige, viktige Oslo

Når mye skjer over bakken, skjer det også mye under bakken. «Undergrunnsprosjektet» minner oss på hvor viktig det usynlige Oslo er.

Ingelöv Eriksson er prosjektleder i Oslo kommunes Undergrunnsprosjekt.

Har kartlagt undergrunnen på Majorstuen

Oslo kommune har kartlagt fundamentene under 1201 bygninger på Majorstuen.



Publisert: 27. Januar 2021

Les også disse sakene