Har kartlagt undergrunnen på Majorstuen

– Undergrunnsprosjektet har utarbeidet en metode for å kunne kartlegge bevaringsverdig murgårdsbebyggelse i områder med utfordrende grunnforhold. Majorstuen har vært testområde for kartleggingen – her har fundamentene og geologien under 1201 bygninger blitt kartlagt, forteller prosjektleder Ingelöv Eriksson.

I prosjektet er det laget et kart over Majorstuen som viser bygningenes fundamenter og hvilken geologi de er fundamentert på. Geologien er enten fjell, leire eller dels leire / dels fjell. Fundamenttypene er kategorisert som grunnmur, betong, peler og trefundamenter (se kart lenger nede i saken).

Har lokalisert alle setningsskader

Kartlegging skal være et hjelpemiddel til å finne områder som kan være sårbare for setninger. Informasjonen om bygningenes fundamenter er hentet fra Oslo kommunes byggesaksarkiv.

– Gjennom en analyse av arkivet har vi fått informasjon om hvilke bygninger som har gjennomgått større reparasjoner på grunn av setningsskader. Av de 1201 bygningene har vi identifisert 27 setningsskader i testområdet på Majorstuen, og disse skadene har oppstått de seneste 120 årene, forteller Eriksson.

Oversikten over fundamenteringsmetodene kan brukes som grunnlag for planlegging og prosjektering av bygg som kan påvirke undergrunnen.

– Med hjelp av kartfestet informasjon om fundamenteringsmetoder kan det bli enklere å identifisere områder i byen som er sensitive for endringer i grunnvannstand, sier Eriksson. – Dette kan i sin tur spare tid ved planlegging av tiltak som påvirker undergrunnen, samt brukes som grunnlag for å gjennomføre målrettede tiltak som minimerer risikoen for setningsskader.

Setningssensitiv undergrunn

Områder med stor tykkelse av marin leire (gammel havbunn) er spesielt setningssensitive ved en eventuell grunnvannssenking. Murgårdsbebyggelse som ligger delvis på fjell og delvis på løsmasser er spesielt utsatt for skader ved setninger. Faren med dette er at deler av bygget kan stå fundamentert på fjell, mens andre deler kan være fundamentert i løsmassene. Ved eventuelt setning i grunnen vil de delene av bygget som er fundamentert i løsmassene synke, mens den andre delen står fast. Det kan føre til skader på bygget.

På Majorstuen er bygningene fundamentert med forskjellige metoder, både grunnmur, betong, peler og tømmerflåter.

– Generelt kan man se at setninger sjelden oppstår i områder hvor dybden til fjell er mindre enn 3 meter, da er de aller fleste bygninger fundamentert direkte på fjell. Analysen av byggesaksarkivet viser at setninger skjer over store områder, det blir også tydelig at størrelse og kvalitet på underliggende infrastruktur (f.eks. tunneler, vann- og avløpsledninger og kulverter) påvirker antallet setningsskader, sier Eriksson.

Undergrunnen på Majorstuen

Grunnen til bygningene på Majorstuen er fundamentert med forskjellige metoder er at kvartalene ble bygd opp under forskjellige tidsperioder. Fra Valkyrieplassen og langs Bogstadveien er de fleste bygningene fra siste del av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet, og er fundamentert på grunnmur. I de nordlige delene av det kartlagte området er bygningene fra 1920-tallet og er fundamentert med betongfundamenter. Disse hviler som regel direkte på løsmassene. I nordvest er det bygninger fra slutten av 1900-tallet, og som er fundamentert med peler til fjell.

De fleste bygningene i området er fra 1900-tallet, men det finnes også murgårder fra slutten av 1800-tallet langs Bogstadveien, Majorstuveien, Ole Vigs gate, Jacob Aalls gate, Sorgenfrigata og Industrigata. Av disse finnes det rundt 30 bygninger som er fundamentert på tømmerflåter, og resten er fundamentert enten med grunnmur i løsmassene eller direkte på fjell. Det er kun funnet seks bygninger som er fundamentert delvis på løsmasse og delvis på fjell, men det kan være flere. Grunnen til usikkerheten er at i noen tilfeller er fundamenteringsforholdet ikke godt nok dokumentert.