Oslo lager ny strategi for høyhus
Bør Oslo ha flere høyhus, og hvilke kvaliteter skal disse ha? Det skal Plan- og bygningsetaten svare på i en revisjon av høyhusstrategien.
Plan- og bygningsetaten har fått i oppdrag å vurdere aktuelle områder for høyhus, kartlegge utfordringer og danne et kunnskapsgrunnlag om eksisterende høyhus i Oslo og sammenlignbare byer.
– Kollektivknutepunktene i byen blir spesielt viktige hvis Oslo skal åpne for mer høyhusbebyggelse. Det er her behovet og mulighetene ligger, sier Siri Gauthun Kielland, etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten.
En strategi som beriker Oslo
Bakgrunnen for en ny høyhusstrategi er beskrevet i byrådsplattformen der høyhusstrategien skal se på fortetting rundt knutepunktene. Den reviderte høyhusstrategien kan ses i sammenheng med den nye småhusplanen for Oslo som skal ta vare på hager og småhusområdene rundt bykjernen.
– Vi skal undersøke hvilke kvaliteter høyhus kan gi til Oslo. Målet vårt er å lage en strategi som gir en robust og klimavennlig byutvikling. Økt fortetting i sentrale områder med god kollektivdekning kan bidra til dette, forklarer Lisa Nesse, prosjektleder for høyhusstrategien.
Målet vårt er å lage en strategi som gir en robust og klimavennlig byutvikling.
Høyere befolkningstetthet vil gi nytt liv til bydelene, og flere boenheter vil sørge for at bedrifter kan starte opp og skape liv utenfor etablerte bykjerner.
– I tillegg kan høyhus skape identitet for et område og fungere som orienteringsmarkører fra gateplan, sier Gauthun Kielland.
Et godt eksempel på et slikt bygg er kabeltårnet på Haraldrud, som har blitt transformert til et kulturtårn der øverste etasje er et utleielokale.
Her skal det bygges høyhus
Gjeldende høyhusstrategi blir oppfattet som vanskelig å forstå og derfor vanskelig bruke.
– Et viktig mål for oss er derfor å lage en tydelig strategi. Den skal være et hjelpemiddel for alle som skal bruke strategien, både politikere, utbyggere og saksbehandlerne. Strategien skal være et verktøy som gir forutsigbarhet for alle berørte parter, sier Lena Dänzer-Vanotti, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten.
Det er mange begreper i byråkratiet, og to som ofte forvirres med hverandre er plan og strategi. Dette er forskjellen:
Plan: Når reguleringsplaner blir vedtatt i bystyret er de juridisk bindende for alle berørte parter. Uformelle planer som ikke følger plan og bygningsloven er ikke juridisk bindende planer selv etter vedtak i bystyret.
Strategi: En vedtatt strategi er ikke juridisk bindende og brukes mer som et overordnet dokument med føringer og målsetninger. Det er slik kommunen ønsker at byutviklingen skal være, men det er spillerom for andre idéer.
Prosjektgruppen ser på hele Oslo som mulige områder for flere høyhus, og det jobbes iherdig med å finne egnede steder som tilfredsstiller de lokale kvalitetene.
– I tillegg til kollektivknutepunkter og området rundt ring 2, skal vi vurdere om det også er andre steder med egenskaper som gjør dem egnet for høyhus, forteller prosjektleder Nesse.
Utformingen er viktig for resultatet
Selv om det definitivt er fordeler med å bygge høyere hus, finnes det også noen utfordringer som må tas hensyn til. Lengre slagskygge og økt vind som ledes ned til bakkeplan er blant de største bekymringene.
Våre breddegrader gjør at vinden som kommer er ekstra kald, og det kan skape et utrivelig miljø langs høyhusene i byen.
– For å unngå at den kalde vinden samles på gateplan må fasadene utformes slik at det blir gode lokalklimatiske forhold på bakkeplan. I tillegg kan slankere bygg minimere slagskyggene, forklarer Nesse.
– Det blir også viktig å plassere høyhusene riktig i forhold til annen bebyggelse, legger Dänzer-Vanotti til.
I revisjonen av høyhusstrategien er det størst behov for å se på bolighøyhus. Høyhus kan også inneholde næring, kommunale formål og være flerfunksjonelle.
– En kombinasjon av boligbygg med næringsvirksomhet i deler av bygningen kan for eksempel være gunstig, sier Dänzer-Vanotti.
Blir inspirert av andre storbyer
Prosjektgruppen ser også på hvordan lignende byer løser høyhusbebyggelse. Skandinaviske byer har i liten grad tradisjon for å bygge høyt, og Plan- og bygningsetaten ser derfor også ut mot Europa, USA og Canada for å lære og finne inspirasjon.
– Vi ser for det meste på enkeltelementer når vi henter inspirasjon. Hvordan ulike byer har løst adkomstmuligheter, lokalklima og utbygging, forklarer Nesse.
– Det er også en del spennende prosjekter på gang i København som har lignende utfordringer og muligheter som vi har i Oslo, tilføyer Dänzer-Vanotti.
I høst sender Plan- og bygningsetaten ut en spørreundersøkelse til beboere i og rundt høyhus med spørsmål om hvordan det er å bo der. Dette håper etaten at mange vil svare på.
Den reviderte strategien kommer på høring våren 2022. Da vil Oslos innbyggere få muligheten til å si sin mening om hva kommunen bør vektlegge i en ny høyhusstrategi. Deretter vil den oppdaterte strategien sendes til politisk behandling høsten 2022. Byrådet planlegger vedtak i bystyret senest høsten 2023.
– En viktig del av høringsperioden er å finne ut hva osloborgere tenker om flere høyhus. Er det noe de ønsker, og hvordan kan høyhus bygges for å være berikende for byen og folket? Det vil være viktig å svare på i strategien, sier etatsdirektør Gauthun Kielland.
Før strategien kommer på høring er det planlagt to debatter med høyhus som tema. Oslo arkitektforening arrangerer en i løpet av høsten, og Oslo bolig- og byplanforening arrangerer i november.
Vil dempe fortettingen og ta vare på det grønne
Småhusplanen skal fornyes, og du inviteres til å komme med innspill.
Kabelfabrikk blir kulturfabrikk
Nå står kulturvirksomheter i kø for å innta Oxer-tårnet på Økern, selve landemerket i Hovinbyen.
Dette bør Oslo angre på
Hvilke feilgrep har vi gjort i arbeidet med å utvikle og bygge Oslo om til en moderne storby? Hva har vi, i de siste 50-100 årene, revet som burde fått stå? Vi har spurt tre profilerte «byeksperter».
Publisert: 28. September 2021