Oslo S: Alt på ett sted – i «ny» bydel

Oslo S er Norges tyngste kollektivknutepunkt, med internasjonale, regionale og lokale tog- og bussruter, trikk og T-bane.

– Vi skal gjøre det lettere å finne fram og å forbedre bruken av Oslo S for de reisende. Og vi skal lage en bedre og grønnere bydel med flere tilbud for dem som bor her. Oslo S handler om både kollektivtilbud og byutvikling.

Seniorarkitekt Paul Koefoed i Plan- og bygningsetaten (PBE) har to tanker i hodet samtidig. Som saksbehandler for utvidelsen av Oslo S med ny bussterminal har han og teamet i etaten jobbet langs to linjer; et oversiktlig kollektivknutepunkt og et godt lokalmiljø. Koefoed og hans kollegaer ser en del motsetninger, men mener at gevinsten er stor og at byen har en unik mulighet som den ikke må gå glipp av.

«Storstilt transformasjon» ikke bare av knutepunktet

Da planene for ombygging Oslo S ble kjent kort tid før jul, handlet det selvsagt mye om selve stasjonen. «En storstilt transformasjon av hele Oslo S til et bedre og sterkere kollektivknutepunkt», heter det i prosjektbeskrivelsen – og solide dimensjoner er det over forslaget som er sendt ut på høring: Over de mange togsporene på Oslo S skal det bygges et helt nytt «tak», med en ny jernbanestasjon og store passasjerarealer. Oppå der skal region- og langdistansebussene plasseres. Dagens busstasjon i Galleri Oslo skal flyttes og erstattes av en ny og forbedret terminal der forbindelsen til togene blir tettere og enklere. Et nett av rulletrapper skal forbinde togperrongene med bussterminalen over dem. Fire innganger fra gatene rundt skal sørge for god og enkel atkomst for reisende.

I tillegg handler det altså om å utvikle området rundt. Ved å flytte busstasjonen fra dagens Galleri Oslo kan Akerselva gjenåpnes ned til sporområdet, og byrommene kan rustes opp. Indre øst kan få et løft: Grønland kan bindes sammen med Vaterland, og Grønland – og resten av byen – kan bindes bedre sammen med fjorden.

Nylandsveien som atkomst til Oslo S også for gående og syklende

Nylandsveien, som de fleste vel forbinder med trafikkmaskinen som ble revet i 2011, er tenkt som en viktig del av den nye kombi-stasjonen. Gaten, som stadig står på påler og går sør-nord over togsporene, vil utgjøre buss-stasjonens østligste del, og skal betjene både busser, syklister og gående. Via ramper skal bussterminalen koples til det offentlige veinettet. Nylandsveien kan dermed bli mer enn en vei, den kan bli kanten av et nytt, stort inngangstorg til Oslo S fra øst.

På sørsiden, mellom sporene og blant annet Hotel Opera, vil Plan- og bygningsetaten gjøre atskillig mer ut av Trelastgata enn i dag. Gaten, som altså går parallelt med sporene, foreslås omformet til en aktiv bygate for myke trafikanter. Det nye «bygulvet» her skal inngå i et sammenhengende byrom fra sporområdet og Barcode og fram til Christian Fredriks plass og Kvadraturen.

– Trelastgata var tidligere mer eller mindre glemt. I dag ser vi at den er overraskende mye brukt, men særlig den vestre delen av gata trenger en opprustning for å fungere enda bedre, sier Paul Koefoed.

Åpner nye muligheter for byutvikling nord for sporene

På nordsiden, altså mot Biskop Gunnerus gate og Schweigaards gate, er planene fortsatt i en tidlig fase og mindre konkrete enn i sør. Men blant annet står Postens lavblokk i Schweigaards gate i dag tom, og KLP Eiendom jobber med planer for å dele den opp og erstatte den med nybygg, et torg mot sør, utadrettet virksomhet i første etasje og nye innganger og forbindelser til Oslo S fra nord. I denne saken er det også under utredning en gjenåpning av Akerselva mellom Schweigaards gate og sporområdet. Uansett vil en nedleggelse av dagens bussterminal i Galleri Oslo åpne for nye muligheter:

– Mye av kvaliteten og mulighetene på Grønland vil avhenge av å flytte bussterminalen. En del av trafikkmaskinen, kalt østre rampe, kan kanskje rives og gi bedre forhold for boligene der. Østre del av Schweigaards gate kan få mindre trafikk og mer grønt. Vi kan få en sammenhengende bydel med mye liv. Ved å gjenåpne mer av Akerselva – og dessuten Hovinbekken, som kommer fra øst via parken ved Botsfengslet og renner ut i Akerselva ved Oslo S – vil vi få nye og grønne byrom. Vi vil kunne åpne stasjonen for byen rundt, og området vil bli bedre for beboere, gående og syklende.

Andre nye prosjekter i området som er foreslått omfatter nesten 500 000 kvadratmeter, i størrelse altså to tredjedeler av Bjørvika, sier Paul Koefoed – og mener at området kan bli «en av Oslos kanskje flotteste deler», dersom stat og kommune jobber godt sammen. I tråd med sykkelsatsingen i resten av byen vil også Oslo S tilrettelegges for sykler. Ruter, som har ansvaret for planleggingen og finansieringen av den nye terminalen, har tegnet inn 1000 sykkelplasser innendørs. Et såkalt «høykvalitetstilbud», der syklene skal kunne trilles inn og plasseres trygt. Nylandsveien vil bli ny sykkelvei. Biler som henter og bringer passasjerer, vil kunne stanse på sørsiden – som i dag. Men, ombygging av Galleri Oslo og en åpning av Akerselva er kun mulig dersom vi klarer å flytte bussterminalen.

Stor økning i passasjerer krever oppgradering av Oslo S

I dag passerer 50 millioner reisende Oslo S hvert år. Prognosene tilsier at tallet vil stige til nærmere 100 millioner i løpet av de kommende årene. Planleggerne har derfor sett det som viktig å legge til rette for «en sømløs reise», altså når tog skal kombineres med andre reisemåter. I et stort knutepunkt skal det være lett å finne fram, og avstandene skal være kortest mulig. Omfattende utredningsrunder har konkludert med at Oslo fortsatt behøver en bussterminal – og at den beste løsningen altså er å bygge det planleggerne kaller «et mobilitetstorg» på Oslo S.

Men noen enkel løsning er det ikke. Byggeperioden vil medføre merkbare konsekvenser for de togreisende. Planen er derfor å stenge én og én plattform for å redusere ulempene. Dessuten er Bjørvika utfordrende teknisk: Det handler om leire. Siden grunnforholdene er så krevende, fordrer det ekstra innsats for å sikre stabilitet og trygghet.

Skepsis hos Bane NOR gjør at planen kanskje må behandles av departementet

Ulempene i byggeperioden og de tekniske forholdene har gjort Bane NOR Eiendom, som er grunneier på Oslo S, skeptisk til planforslaget. Også Bane NOR ser behovet for en oppgradering av Oslo S, men er i tillegg i tvil om hvorvidt bussterminalen bør være så stor som foreslått. Dersom Bane NOR Eiendom fastholder sin skepsis og leverer en innsigelse, må planen behandles av Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter at Oslo bystyre har sagt sitt. I så fall er både en tidsplan usikker og et endelig resultat uvisst.

I Plan- og bygningsetaten er håpet at en slik innsigelse kan unngås. Det understrekes sterkt at arbeidet vil pågå i flere faser, at Oslo S ikke vil bli stengt og at hensynet til de reisende skal vektlegges. Ønsket er å komme raskt i gang.

– Vi har forståelse for Bane NOR sine synspunkter, og vi vil fortsette diskusjonen i tett samarbeid med dem. Men jo lenger man venter, jo flere reisende vil det bli på Oslo S – og jo flere vil det dermed bli som blir berørt anleggsperioden.. Og vi merker en entusiasme blant folk for å skape et godt knutepunkt og åpne byen mot fjorden, sier seniorarkitekt Paul Koefoed.