Byplan

Oslofolk vil tilbake til naturen

Nærhet til Marka er for mange det beste ved å bo i Oslo. Takket være markagrensen kommer hovedstaden til å være mye mer skog enn by også i årene fremover.

Markagrensen ble fastsatt ved lov da Stortinget vedtok markaloven i 2009, men var allerede godt etablert. I 1976 påla Miljødepartementet de – den gangen – 19 berørte kommunene i fem fylker (nå hhv. 17 og to) å definere en markagrense for å ivareta natur og friluftsinteresser. Den aller første grensen mellom Marka og byggesonen handlet dog ikke om naturvern. Den ble innført i Oslo i 1934 og ble lagt til 220 meter over havet, fordi det var så høyt det den gangen var mulig å få vann i springen – og det måtte alle boliger ha.

Marte Gjerde (46), Anne Lise Opsahl (48) og Sigrid Ramdal (40
VIL BO NÆRT: – Jeg har valgt å bo på Bogerud nettopp fordi det er så kort vei ut i skogen. Bare å vite at den ligger der, rett utenfor stuedøren, betyr veldig mye, sier Marte Gjerde (foran).
Foto: Ellen Stokland

Henge med venner

Denne våren har koronakrisen fått oslofolk til mer enn noen sinne å strømme ut i skog og mark. Turvenninnene Marte Gjerde (46), Anne Lise Opsahl (48) og Sigrid Ramdal (40) har merket at det er mange flere ute på tur nå enn tidligere. Men de trenger ikke gå så langt vekk fra de mest populære turveiene før de har skogen helt for seg selv.

– Vi liker best å gå på mindre stier hvor det er mer vegetasjon og skogen er tettere. Der kommer vi tettere på naturen og får en helt egen ro, sier venninnene, som ble kjent gjennom en turgruppe for flere år siden, og som er ute i Marka opptil flere ganger hver måned. Denne ettermiddagen er de på vei opp til Vettakollen fra Sognsvann. De liker å oppsøke topper med god utsikt, men vel så viktig er det å variere turene.

– Det kan være alt fra en ettermiddagstur på et par timer, til turer over flere dager med stor sekk på ryggen. Vi går på ski, på skøyter, på beina eller sykler. Vi blir kjent med nye steder gjennom stolpejakt, eller padler kajakk, bader i skogsvann og overnatter i hengekøye. Sistnevnte er blitt ekstremt populært og begrepet «å henge med venner» har fått ny betydning, ler Marte Gjerde.

Hengekøyer
POPULÆRT: - Det gjør noe med livskvaliteten og menneskers mentale og fysiske helse å ha Marka så tett på, interessen for hengekøyeturer har eksplodert i år, sier Kari Merete Horne i DNT Oslo og omegn.
Foto: Kari Merete Horne

Det beste med Oslo

To tredjedeler av Oslo ligger innenfor markagrensen, og presset for å gi plass til den stadig voksende hovedstaden har til tider vært svært stort. Så sent som i 2015 var befolkningen, ifølge Aftenposten, delt på midten i spørsmålet om markagrensen burde justeres for å gi plass til flere boliger. Siri Gauthun Kielland, direktør for Plan- og bygningsetaten, mener at holdningen blant byplanleggerne nå er en annen.

– Jeg jobbet med byplanlegging i etaten også for 20 år siden. Da var spørsmålet hele tiden hvordan man kunne slå hull på markagrensen fordi byen trengte mer plass. Men i dag ser vi at Oslo har klart å vokse på en helt annen måte. Boligutbygging og urban vekst har skjedd gjennom fortetting og transformasjon, samtidig som markagrensen er intakt.


Oslo blir ofte snakket ned, men folk utenbys vet jo ikke hva vi har.

Kari Merete Horne, kommunikasjonssjef, DNT Oslo og omegn

Tidligere kommunikasjonssjef i Plan- og bygningsetaten, forfatter og spaltist Leif Andreas Gjerland har skrevet om markagrensen i sin bok «Det var en gang i Oslo» og advarer kommunen mot å gi etter for press fra store utbyggere. Han påpeker at Marka er en viktig del av hovedstadens identitet.

Leif Gjerland
– Oslo er et fantastisk sted å bo fordi det er så kort vei ut til sjøen og ut i skog og mark. Det beste ved byen er altså å komme seg ut av den, sier forfatter og spaltist Leif Andreas Gjerland.
Foto: Privat

– I dag definerer vi Oslo ut fra Marka. Byen er et fantastisk sted å bo, fordi det er så kort vei ut til sjøen og ut i skog og mark. Det beste ved byen er altså å komme seg ut av den. Det er en verdi vi ikke skal tulle med, og det ville være veldig leit om Marka skulle bli bebygd. Ostehøvelprinsippet som kommunen følger ved å tillate at vi tar litt etter litt her og der, er livsfarlig for Marka, mener Gjerland.

Direktør i Plan- og bygningsetaten, Siri Gauthun Kielland påpeker imidlertid at det i dag ikke er aktuelt å flytte markagrensen. Hun viser til at byutviklingen de siste årene har skjedd i takt med Marka, og en rekke grep er tatt for å skape bedre sammenheng mellom byen, Marka og fjorden.

– Ved å åpne flere vassdrag som går fra Marka, gjennom byen og ut i fjorden, er det skapt blågrønne strenger som skaper en kontinuerlig tilgang til naturen. Dette er viktige grep for fremtiden, og gjør Marka og det blågrønne enda mer tilstedeværende og identitetsskapende for byen, sier Kielland. Hun understreker at kommunen i dag har hovedfokus på at folk skal bo og arbeide nær kollektivknutepunkter, for å redusere bilbruk. Nærhet til Marka er ikke et eget vurderingskriterium for boligprosjekter, selv om mange velger bolig nettopp ut fra beliggenhet tett på naturen. Flere av Oslos drabantbyer ligger veldig fint til tett på Marka. Slik ville de neppe blitt bygd i dag, tror Siri Gauthun Kielland.

– Folk trenger ikke å reise langt for å oppleve vakker natur, sier kommunikasjonssjef Kari Merete Horne i DNT Oslo og omegn.
– Folk trenger ikke å reise langt for å oppleve vakker natur, sier kommunikasjonssjef Kari Merete Horne i DNT Oslo og omegn som sitter på Jon Gundersens skulptur på Oslos geografiske midtpunkt, litt nordøst for Sognsvann.
Foto: Ellen Stokland

Vil bo nær Marka

For Marte Gjerde, Anne Lise Opsahl og Sigrid Ramdal er nærheten til skog og mark noe av det beste ved å bo i Oslo.

– Jeg har valgt å bo på Bogerud nettopp fordi det er så kort vei ut i skogen. Bare å vite at den ligger der, rett utenfor stuedøren, betyr veldig mye, sier Marte Gjerde. Opsahl og Ramdal er enige, de bor henholdsvis på Løren og Gaustad og trenger ikke å reise langt for å få store naturopplevelser. De opplever å få enormt mye mer ut av dagen når de er ute i naturen, i stedet for å sitte hjemme og se på TV.

– Det handler om å koble av, finne roen. Det eneste man trenger å tenke på er når man skal spise neste gang, og om man har med seg nok sjokolade. At vi kan ha slike naturopplevelser midt i hovedstaden – bokstavelig talt – er nok ganske unikt, sier de tre venninnene.

Markagrensen

  • 1934: «Den sorte strek» innført som byggegrense 220 moh. i Oslo, fordi det var det høyeste nivået man kunne få vann i kranene.
  • 1942: «Den sorte strek» foreslått som vernegrense for Oslomarka.
  • 1965: Alle kommuner fikk felles bygningslov, og ble pålagt å regulere områder til friluftsbruk.
  • 1976: Miljøverndepartementet påla kommunene å opprette en markagrense i sine kommuneplaner
  • 2009: Markaloven vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. september 2009
  • Kilde: Streken som ble til markagrensa
  • Les markaloven her

Oslomarka

  • Naturområder i Oslo og 16 kommuner i Viken
  • Totalt ca. 1700 km², 310 km² innenfor Oslos grenser
  • To tredjedeler av Oslo ligger i Oslomarka
  • Oslos geografiske midtpunkt ligger i Oslomarka
  • Oslomarka består av:
    • Krokskogen
    • Nordmarka
    • Lillomarka
    • Østmarka
    • Gjelleråsen
    • Bærumsmarka
    • Kjekstadmarka
    • Vardåsmarka
    • Vestmarka
    • Romeriksåsene
    • Sørmarka
    • De fem siste ligger nesten i sin helhet utenfor Oslos bygrense

At Oslos geografiske midtpunkt faktisk ligger i Marka, et lite stykke nordøst for Sognsvann, sier jo sitt om hvor viktig naturen er for Oslo. Kommunikasjonssjef Kari Merete Horne i Den norske turistforening Oslo og omegn sitter på Jon Gundersens skulptur som markerer midtpunktet, like ved det lille skogsvannet Nedre Blanksjø, og forteller at interessen for friluftsliv og turtips har eksplodert etter at Norge stengte ned 12. mars.

– Det var hit, ut i Marka folk søkte, i hopetall. Da skjønner man betydningen av naturen for folk, det er her vi kommer fra og det er her vi føler oss hjemme. DNTs oppgave er å legge til rette for friluftsglede, og det gjør vi blant annet ved å være med på byutviklingen. Her har kommunen og vi felles interesser, og vi samarbeider svært godt, både i byen, på øyene og i Marka, forklarer Horne, og understreker at folk ikke trenger å reise langt for å oppleve vakker natur. Selv har hun oppdaget flere nye stier under koronakrisen, og veldig mye har skjedd de siste månedene fordi turer i nærområdene plutselig er blitt så viktig.

Nøklevann
LIVSKVALITET: – Det er ikke krise likevel med reise- og hytteforbud, når vi har det så fint rett utenfor stuedøren, sier Kari Merete Horne i DNT Oslo og omegn.
Foto: Ellen Stokland

Økt livskvalitet

– Det gjør noe med livskvaliteten og menneskers mentale og fysiske helse å ha Marka så tett på. Mange har små og store utfordringer i livet, de blir ofte lettere å bære når man er ute i naturen. Her opplever vi årstidene og naturmangfoldet, her er det stillhet, lyder og lukter. Da er det ikke krise likevel med reise- og hytteforbud, når vi har det så fint rett utenfor stuedøren, sier kommunikasjonssjefen, som erfarer at innflyttere ofte begynner å elske Oslo når de oppdager Marka, henne selv inkludert. Opprinnelig er hun fra Os utenfor Bergen, men har bodd i Oslo i 34 år. Marka har gjort Kari Merete Horne til Oslo-patriot.

– Oslo blir ofte snakket ned, men folk utenbys vet jo ikke hva vi har. Disse enorme områdene med skog og mark. 307 kvadratkilometer bare i Oslo. Alle Marka-hyttene, 31 ubetjente hytter, alle badevannene og utsiktstoppene. Vi har 2500 kilometer med blå sommerstier og -veier, en distanse tilsvarende Lindesnes til Nordkapp, alt merket på dugnad.

En som aldri skulle flytte til Oslo var bergenseren Jarle Namtvedt (50), men så fikk han jobb – og oppdaget at Oslo var mye mer enn Karl Johan og Spikersuppa. ByplanOslo treffer ham ved Nedre Blanksjø hvor sønnene Lucas (11) og Levi (9,5) dingler i hver sin hengekøye, mens de er dypt konsentrert om hver sin iPad. Planen er å lage pølser og nudler på stormkjøkkenet, og overnatter de, blir det pannekaker til frokost.

– Bare 30 minutter fra Marka til Grünerløkka, det er ganske unikt og terskelen er lav for å komme seg ut. Vi er på tur sommer som vinter, og særlig Levi synes det er gøy å sove ute i telt og hengekøye. Oslo har ekstremt mye å by på, ferie i egen by er ikke noe problem. Det er her vi blir i år, sier Jarle Namtvedt.

LAVTERSKEL: – Bare 30 minutter fra Marka til Grünerløkka, det er ganske unikt og terskelen er lav for å komme seg ut, sier Jarle Namtvedt som er på hengekøyetur med sønnene Lucas (foran) og Levi.
LAVTERSKEL: – Bare 30 minutter fra Marka til Grünerløkka, det er ganske unikt og terskelen er lav for å komme seg ut, sier Jarle Namtvedt som er på hengekøyetur med sønnene Lucas (foran) og Levi.
Foto: Ellen Stokland

Sporfri ferdsel

Ikke alle som nå søker seg ut i skog og mark har like god kunnskap om sporløs ferdsel og miljøvennlig atferd. Bål og engangsgriller setter stygge spor, søppel og andre etterlatenskaper skader terrenget og er lite hyggelig for de som kommer etter. DNT Oslo og omegn og flere andre friluftsorganisasjoner arbeider for å spre mer kunnskap om miljø og friluftsliv.

Siri Gauthun Kielland
Justering av markagrensen er ikke lenger et punkt på vår dagsorden, sier Siri Gauthun Kielland.
Foto: Tom Kolstad

Bedre og mer miljøvennlig tilgang til Marka er også blitt et tema under koronakrisen, hvor man så overfylte parkeringsplasser og stappfulle rutebusser.

Direktøren for Plan– og bygningsetaten synes det er et paradoks at så mange velger bilen, når man heller burde sykle, gå eller reise kollektivt.

– Når arealdelen i kommuneplanen snart skal oppdateres, vil vi styrke fokuset på å sikre enkel og attraktiv, bilfri tilgang til Marka. Denne våren har vi sett hvor viktig Marka er for folk. Som rekreasjon og ressurs er disse enorme naturområdene uvurderlige, og en viktig del av hovedstadens blågrønne kvaliteter og et naturmangfold som må bevares. Derfor er ikke justering av markagrensen lenger et punkt på vår dagsorden, sier Siri Gauthun Kielland.

Åpning av Fuglemyrhytta

Ny DNT-hytte skal få flere ut på tur

Den nyåpnede Fuglemyrhytta var en enkel byggesak for Oslo kommune. Denne nyskapingen hilses varmt velkommen, men det er svært få forunt å få bygge i Marka.

Hallager

Slipp hundene løs

I en inngjerdet hundeluftegård på Hallagerjordet mellom Ljan og Holmlia møtes daglig et 50-60-talls hunder med sine eiere. Nå skal Oslo få flere inngjerdete friområder hvor hunder kan løpe fritt.

Siri Gauthun Kielland

Balansekunstneren i byen

Da hun var barn, lot hun søsteren ta seg av dukkene mens hun selv bygde husene som dukkene skulle bo i. I dag styrer hun husbyggingen i Oslo, og skal balansere mellom mange ønsker og krav.



Publisert: 08. Juli 2020

Les også disse sakene