Oslos ledige obskuriteter

I hjertet av Oslo, innerst i Maridalen, ligger en forhenværende militærleir på over 60 dekar. Ved første øyekast kan det minne om en forlatt landsby. Det er ikke uten grunn at filmprodusenter ofte ønsker å bruke leiren som location. Men så kjenner du plutselig duften av nypresset kaffe, hører lyden av vedkløyving og i sidesynet ser du noen barn springe rundt på gresset. Først da innser du at Skar leir ikke er en spøkelsesby likevel.

– Men det er bare fire av totalt 21 bygg som brukes i dag. Fem av dem skal etter planen rives og resterende skal rehabiliteres i tur og orden. Fordi det settes av 3 millioner kroner i året til rehabilitering, er utviklingen av Skar leir en langsiktig plan, sier direktør Eskil Bråten i Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY).

– En annen utfordring er at det er satt strenge restriksjoner for utslipp av svartvann, og med det også sterke begrensninger på hvor mange personer som kan oppholde seg i leiren samtidig. Dette fordi Skarselva renner gjennom eiendommen og videre til Maridalsvannet som er vår primære drikkevannskilde, fortsetter etatsdirektøren.

Ledigstilte bygg

Ved årsskiftet sto 97 kommunale bygg ledig. Forvaltningsansvaret for disse er fordelt på flere virksomheter i kommunen, men EBY har siden 2011 hatt ansvar for å holde oversikt over kommunens ledige bygg i samarbeid med øvrige eiendomsforvaltere. Oversiktene oppdateres fire ganger i året og har til mål å avklare om ny kommunal bruk er aktuelt eller om bygg bør selges eller rives.

– Siden 2011 er mange flere bygg blitt avklart. Av totalt 335 registreringer av ledigstilte enkeltbygg er 35 bygg solgt, og 187 bygg har utgått av lediglisten av annen årsak som riving, utleie eller ombygging til annen bruk. For 16 bygg er fremtidig bruk besluttet, understreker seniorkonsulent i EBY, Thomas Fredrik Marthinsen.

– Når det er sagt, så er ett ledig bygg ett for mye.

– For at flere av de ledigstilte byggene kan tas i bruk til kommunale formål eller leies ut må det bl.a. settes av midler til istandsetting. Bygningsmasse som står tom, forfaller raskt og reduserer kommunens eiendomsverdier. At bygg blir stående ledig over lengre tid øker også faren for bl.a. okkupasjon. Ledige bygg bidrar naturlig nok til negativ oppmerksomhet og gjør noe med omdømmet til kommunen, fortsetter Marthinsen.

Oslos obskuriteter

Noen av byggene som er ledige i dag har en unik bakgrunnshistorie. Slik som de fem krutthusene på Hovedøya. De ble bygd, godt spredt på Hovedøya fra 1826 til 1827, og kalket hvite slik at de - sett fra sjøen - tydelig kunne signalisere et forsvar. Samtidig var det betryggende å kunne se dem fra byen. I moderne tid er krutthusene blant annet blitt brukt som atelier og lager for Byarkivet. Det største krutthuset brukes i dag av Bymiljøetaten, og i store vestre krutthus er det et lager av stein og steinkopier fra klosterruiner. De tre andre, lille vestre krutthus, samt store og lille østre krutthus, brukes ikke i dag.

La oss ikke glemme en annen kulturarv som ble kjøpt av Oslo kommune i 2007; Holmenkollen leir. Innenfor dette avstengte anlegget er det fort gjort å gå seg vill – som forsvarsanlegg bygget av den tyske okkupasjonsmakten, sprengt ut i fjell, er det et konglomerat av smale ganger og mindre rom som ligger på flere plan med trappeforbindelser. Leiren ble kjøpt av kommunen for å blant annet sikre friluftslivsområdet og arealer til Holmenkollen Nasjonalanlegg. I 2008 ble deler av anlegget vedtatt fredet av Riksantikvaren. Anleggets spesielle utforming som forsvarsanlegg gjør det ikke enkelt å konvertere det til annen bruk.

Obskuriteter og krigshistorie satt til side. Hvis man ser kommunens samlede bygningsmasse under ett, som utgjør ca. 3,8 millioner kvadratmeter, så står nå ca. 80.000 kvadratmeter på ledigstilt liste. Med andre ord er det kun en liten andel av kommunens totale bygningsmasse som står ledig.

Hvorfor ikke ta i bruk?

La oss snakke litt om den store elefanten i rommet. Hvorfor står egentlig så mange kommunale bygg helt tomme og ubrukte? Og hvis det er så vanskelig å sette dem i stand eller finne ny, egnet bruk – hvorfor kan de ikke bare selges?

– For det første er det ulike grunner til at disse byggene står tomme. Typiske kjennetegn for mange av byggene som fortsatt står tomme er at de er uegnet for kommunal bruk, er krevende å avklare eller klargjøre for alternativ bruk, eller at de har bevarings- og fredningsverdier eller interesser. Andre ting er at de kan ha stått ledige lenge, eller at beliggenheten er i Marka eller på et friområde, noe som gjør fradeling krevende med sikte på salg eller bortfeste, forklarer Marthinsen.

– For enkelte av byggene kan det også være aktuelt med omregulering for ny bruk, en prosess som tar tid og som fører til at bygg blir stående lenge før tiltak iverksettes. For mange av byggene er det særlig manglende finansiering som påvirker hva som kan gjøres og når.

Én ting har i alle fall disse eiendommene til felles, i tillegg til at de står ledige: De trenger omfattende rehabilitering eller har mangler, som f.eks. vann- og avløp, noe som gjør at de heller ikke kan leies ut midlertidig.

Strategi for ledige bygg

Selv om bygg står ledige, er det altså ofte en fremtidig plan for dem – det tar bare tid. Og de 97 byggene som i dag står ledig, skal det nå gjøres noe med, understreker byutviklingsbyråd Hanna Marcussen.