Selger: Oslo kommune

– Det er fire instanser som har stått fadder til det nye Tryvannstårnet: Oslo kommune, Forsvarets fellessamband, Telegrafverket og Norsk rikskringkasting, og de vil hver på sin måte høste nytte av det gigantiske byggverket, slår den kvikke og korrekte stemmen i Filmavisen fast.

Det er midten av september 1962 og hovedstadens splitter nye og hypermoderne signalbygg står ferdig. Den øverste etasjen, «Galleriet», rager 62,5 meter over bakken og har akkurat åpnet opp for publikum. Og de strømmer til – i mange år. For det er utsikt. Nærmest vanvittig utsikt. En turistmagnet på toppen av Oslo, rett og slett.

– Et glimrende alibi

Likevel er Tryvannstårnet først og fremst en teknisk installasjon når forsvarsminister Gudmund Harlem klipper snoren og åpner for publikum 11. september 1962.

Ingen (rømnings-) vei utenom

Årene går. På samme måte som innovasjon, samfunns- og teknisk utvikling tvang frem behov for et 118 meter høyt tårn i Nordmarka, spiller mye av det samme inn når tre av fire faddere, altså initiativtakere og samarbeidspartnere, gradvis faller fra. Oslo kommune står hele tiden som eier, men utover å ha fungert som attraksjon for hovedstadens befolkning og besøkende, har ikke tårnet og eiendommen vært av særlig interesse eller nytte for kommunen. Asbest og mangel på moderne rømningsveier satte for mange år siden stopper for det allerede sviktende kundegrunnlaget som ønsket seg en tur til toppen av tårnet. Dermed kaster også den fjerde fadderen inn håndkleet: «Eiendommen er ikke lenger egnet til kommunal tjenesteproduksjon». Utdatert og overflødig for kommunen.

Tryvannstårnet er noe helt for seg selv, men ingen bakgrunnshistorier og årsaker er helt like når Oslo kommune selger eiendom.

Vurdere, diskutere, konkludere

– Det kan handle om at tiden har løpt fra noe, om behov som har endret seg med tiden, at noe blir for dyrt for et trangt kommunebudsjett eller gjerne litt av alt dette, forklarer avdelingsdirektør Hanne Svith i Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY).

EBY har siden 2011 hatt ansvar for å holde oversikt over kommunens ledige bygg i samarbeid med øvrige eiendomsforvaltere. Etaten leder også det tverrkommunale oppfølgingsprosjektet for å få tatt flere av disse byggene i bruk. Salg til ny eier er at av virkemidlene for å få nytt liv i byggene, forteller avdelingsdirektør Svith.

– Ofte har eiendommen og bygningene stått ubrukt en god stund. Før kommunen legger ut for salg, har vi internt i kommunen vurdert, foreslått, diskutert og til slutt konkludert: Nei, dette har vi ikke lenger bruk for til våre formål.

Litt inntekt, mest sparing

En del av diskusjonen og vurderingen er spørsmål om økonomi, men ikke nødvendigvis med vekt på inntekten salget kan gi. Vel så viktig er det at kommunen ikke har utgifter på eiendom den selv ikke har behov for. Eiendom, særlig bebygd eiendom – og i hvert fall hvis bygningsmassen er gammel og sliten, er ikke bare en verdi, den er også kostbar å sitte på.

Siden slutten av 2023 har Oslo kommune lagt ut flere slike lett slitne, gjerne litt kuriøse, eiendommer for salg.

Mye «godt brukt»

I tiden fremover kommer det enda flere bygg til salgs. Noen er mer anonyme, men flere av dem bærer altså med seg historie egnet til å gi enhver lokalhistoriker både vann i munnen og på mølla. Solgt ble Villa Myrvang – en liten hytte uten vann og avløp med adresse Kallandveien 4 på Solemskogen i Lillomarka. Deretter fulgte Enebakkveien 460 B-C på Klemetsrud, bedre kjent som husmannsplassen Lysopp, og fritidseiendommen i Vervenveien 15 i Asker. Felles for disse tre, for Tryvannstårnet og mange kommende salgseiendommer er at de har det som på godt eiendomsmeglersk heter «moderniseringsbehov».

Kommunen gjennomfører alle eiendomssalg akkurat som en hvilken som helst annen grunneier. I Oslo kommunes Instruks for salg av fast eiendom er hovedregelen at kommunen skal selge til høystbydende og til markedsverdi, slik som antagelig både du og jeg ville gjort det.

Et helt spesielt ansvar

Noen ganger kan det likevel være et poeng for kommunen – som må tenke stort, langsiktig og for mange samtidig – å legge inn noen føringer som den som kjøper eiendommen må følge opp.

– Da setter Oslo kommune særlige kontraktsvilkår ved salget. Vilkårene kan for eksempel si noe om hvordan rettigheter knyttet til eiendommen skal sikres for kommende generasjoner eller hvordan eiendommen skal utvikles i tråd med miljøkrav og innenfor hvilken tidsfrist. Dette kommer i tillegg til andre betingelser som for eksempel vernestatus, forklarer avdelingsdirektør Svith.

Da Eiendoms- og byfornyelsesetaten solgte flotte og ærverdige Deichmanske hovedbibliotek på Hammersborg, ble det satt kontraktsvilkår som sikrer allmennheten ferdsel over uteområdene og tilgang til deler av den flotte bibliotekbygningen. Liknende vilkår har EBY også satt for Tryvannstårnet.

– Det hviler et helt spesielt ansvar på oss når vi selger offentlig eiendom som har hatt betydning for så mange. Vi kan ikke spå om fremtiden og hva fremtidige generasjoner ønsker seg, men vi kan gi dem de samme opplevelsene og samme mulighet til å skape minner som vi har hatt, avslutter Hanne Svith i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.