Naturreservat i skuddsonen

Om sommeren myldrer det av badegjester på et nes sørøst på Gressholmen, men nå skimtes kun gule vester på innsiden av en midlertidig avsperring av odden. Det er nemlig her, og på naboøya Rambergøya, den tidligere skytebanen til Kristiania Skytterlag lå. Selv om siste skudd ble avfyrt så langt tilbake som i 1990, strakk skyteaktiviteten seg godt over 100 år og har derfor etterlatt dype spor.

− Dette området er nå avsperret på grunn av forurensning, forklarer Steinar Sidselrud som leder forurensningsseksjonen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY).

I fjor ble den tidligere skytebanen registrert i Miljødirektoratets database over forurenset grunn. Grunneier EBY ville derfor ta en nærmere titt på Gressholmen og Rambergøya og kom riktig nok over eldgamle patroner og fragmenter av leirduer, både ved kulefangevoller og langs bukta mellom Gressholmen og Rambergøya.

Fuglereservat

EBYs innledende undersøkelser er blitt risikovurdert av en konsulent. I etterkant varslet etaten at det er oppdaget forurensning etter tidligere skyteaktivitet.

− Vi har engasjert en konsulent som skal gjøre ytterligere undersøkelser av områdene og vurdere eventuelle tiltaksbehov både på Gressholmen og Rambergøya, sier Sidselrud.

Bukta mellom Gressholmen og Rambergøya er et fuglereservat hvor det er observert over 150 forskjellige fuglearter. Også her befinner det seg en del leirfragmenter som stammer fra tidligere leirdueskyting.

− Fuglereservatet er vernet og det er derfor ikke tillatt med motorisert ferdsel her. Det gjelder hele året. I hekkesesongen, fra 1. april til 15. juli, er det heller ikke tillatt å oppholde seg i bukta. Man kan bare gå langs stiene og derfor kan vi ikke gjennomføre noen undersøkelser eller tiltak i bukta før i august, forklarer Sidselrud.

Vern vs. inngrep

Vernet av Gressholmen og Rambergøya står altså sterkt. Begge øyene ble fredet som naturreservater i 1992. Før den tid har aktiviteten på øyene vært ymse: På slutten av 1800-tallet etablerte Lilleborg Fabriker et illeluktende såpekokeri og i 1927 kom landets første flyhavn på Gressholmen. Det er også rester etter en fyrverkerifabrikk og kanonfundamenter på øya. Gressholmen har også vært kjent for sin enorme kaninbestand, og på 2000-tallet ble bestanden, som ødela det relativt nye reservatet, utryddet etter en vurdering hos det som i dag heter Statsforvalter i Oslo og Viken.

− Når det nå skal gjøres ytterligere undersøkelser og eventuelle tiltak, så skjer det i dialog med Statsforvalteren. Håpet er å kunne friskmelde Gressholmen og Rambergøya, men det vil være en avveining mellom vern og inngrep her som må godkjennes av Statsforvalteren, sier Sidselrud.

Massiv skyteaktivitet

I 1859 ble Christiania Vaabenøvelsesforening, også kjent som «Gressholmenlaget», stiftet. Senere byttet de navn til Kristiania Skytterlag. I 1864 kunne de blant annet skilte med en 100- og en 300-meters bane på Gressholmen og Rambergøya. Året etter innviet foreningen sitt nye klubbhus på Gressholmen og som vi i dag kjenner som Gressholmen Kro.

Anvisermurer viser hvor blinkskivene ble plassert og er lokalisert nedenfor dagens kro sør-øst på Gressholmen, nord-øst på Rambergøya og øst på Rambergodden. De fleste kulene traff målskiven og landet i en kulefangervoll bak målområdet. Andre skudd havnet i naturlige forhøyninger i terrenget eller i bukta mellom Gressholmen og Rambergøya.

− Våre innledende undersøkelser viser at forurensningen består av bly, antimon, sink, kobber og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Det er normalt å finne denne type stoffer på nedlagte skytebaner, opplyser Sidselrud.

Skytterne jages bort

Leif Gjerland har skrevet flere historiske bøker og «Oslos øyrike» er en av dem. Her kan vi lese om skytterne som holdt til på Gressholmen og Rambergøya fra 1800-tallet.

− Dette var før unionsoppløsningen med Sverige og derfor hadde ikke Norge lov til å ha en egen hær, noe som førte til en oppblomstring av private skytterlag. På Gressholmen og Rambergøya skjøt de som gærne på de tre banene som ble etablert der, forteller Gjerland.

Det var ingen tvil om at dette var «skytternes øy» − helt fram til 70-tallet.

− Det var en overgang fra de rasjonelle 60-årene til det mer naturbevisste 70-tallet i kombinasjon med at badefolket tok øyene mer og mer i bruk og plutselig oppdaget denne perlen som Gressholmen er. Kritikken startet samtidig som skytterne selv syntes det var mer tungvint å komme seg ut til øya med båt etter at bilen gjorde sitt inntog i landet og nordmenn ble mer og mer landbasert, forteller Gjerland.

Oslo kommune kjøpte Hovedøya av staten i 1950, og da fulgte Gressholmen med på kjøpet. Kommunen hadde helt andre planer for øya enn det staten hadde hatt, og skytteraktiviteten ble stadig begrenset fra den nye leiekontrakten i 1954 − fram til 1990 da det var kroken på døra.

− Igjen sto både skytterskur, anvisermurer og målskiver, forteller Gjerland.

Videre arbeider

Like før sommeren engasjerte EBY konsulentene COWI til det videre arbeidet. COWI er nå i full gang med en grundig undersøkelse av forurensningen.

− Det er gjort en kartlegging av alle nedlagte skytebaner i Norge og nå tar vi ansvar ved å følge opp en av lokalitetene i Oslo for å kartlegge den faktiske situasjonen, forteller direktør Eskil Bråten i EBY.

− Inntil vi vet mer ber vi publikum om å sette seg inn i og forholde seg til gjeldende anbefalinger når de er på Gressholmen og Rambergøya, og så håper jeg at vi snart kan friskmelde de to øyene så de igjen kan brukes uten noen form for begrensninger. Det er viktig å sikre allmennhetens tilgang til friluftsliv i en så tettbygd by som Oslo, og øyene i indre Oslofjord er en uvurderlig viktig del av den tilgangen, avslutter Bråten.