Oslos nye grøntregnskap er klart: Her er nøkkeltallene

– Som fagperson er jeg veldig fornøyd med dette regnskapet. Vi ser at de gjeldende bestemmelsene i kommuneplanen fungerer. Det tas hensyn til rekreasjon og naturmangfold i nyetablerte områder, sier senioringeniør i Plan- og bygningsetaten, Lynn Rosentrater.

Etter en lengre periode med høy befolkningsvekst og mange byutviklingssaker bestemte byrådet seg i 2017 for å bestille et såkalt «grøntregnskap» av Plan- og bygningsetaten. Hensikten er å overvåke kommunens innsats for å sikre grøntområder i byggesonen.

Lite areal, mye press

I det nye grøntregnskapet kommer det frem at hele 27 prosent (40 262 dekar) av Oslos byggesone er sikret til grøntarealer, hvis en legger sammen vedtatte reguleringsplaner og forslaget til kommuneplanens arealdel. 47 prosent av byggesonen (69 770 dekar) er dekket av vegetasjon.

Basert på disse tallene, ser Oslos fremtid svært grønn ut. Rosentrater er likevel klar på at grøntområdene er under sterkt press. Fra 2017 til 2021 ble nemlig 9062 dekar vegetasjon bygget ned, mens 4970 dekar ny vegetasjon ble etablert, som vil si en netto nedgang på 6 prosent (4091 dekar).

– To tredjedeler av kommunen er underlagt markaloven, der det nesten er forbud å bygge. Da sier det seg selv at det bygges mye i områdene mellom marka og fjorden, sier hun.

Vegetasjonen som er viktigst for naturmangfold og trivsel, og som hjelper mest mot klimaendringer, er trær. Analysen viser at Oslo har hatt en nedgang i trekronedekke på 1540 dekar mellom 2017 og 2021. Resultatet er imidlertid svært usikkert fordi disse trekronene fortsatt er synlige på det siste flybildet. En hypotese Rosentrater og kollegaenes hypotese er at tørken i 2018 er en viktig årsak til nedgangen.

– Selv om trenden viser nedgang i vegetasjon i byggesonen, er størsteparten av tapet lav vegetasjon, og ikke trær. Med andre ord er det ikke de største grønne kvalitetene som har gått tapt, påpeker Rosentrater.

Bekymret, men positiv til fremtiden

Rosentrater opplever at Plan- og bygningsetaten har sikret det som sikres kan av grøntområder siden 2013, men at de må fortsette å jobbe hardt i sin saksbehandling for å overbevise utbyggere om behovet for å etablere og opparbeide nye grøntområder, spesielt i nye boligprosjekter.

Presset kommer til å bli stort på flere områder enn tidligere, tror Rosentrater. Hun ser for seg at flere og flere parkområder kan komme til å vike for idrettsanlegg.

– Det er en utfordring å prioritere nok plass til åpne grøntområder for uorganiserte aktiviteter. Ofte er det vanskelig for folk å forestille seg at avgjørelser som tas her og nå får store konsekvenser for fremtiden.

Selv om politikerne ser på materien med andre briller enn Plan- og bygningsetaten, håper senioringeniøren at de faglige forslagene blir tatt hensyn til i årene som kommer.

– På tross av det knappe arealet vi har å utvikle byen på, har vi til nå greid å sikre grøntarealer for innbyggerne. De politiske føringene er klare på at grøntområder skal ivaretas og styrkes, så jeg tror på at vi får det til, sier Rosentrater.

Vil sikre grøntområdene

Byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen (H) er tydelig på at grøntområder vil bli prioritert av sittende byråd. De er glade for at grøntregnskapet er på plass, slik at de kan bruke det i planarbeidet.

– For dette byrådet er boligutbygging et av de viktigste satsingsområdene. Det betyr også at det er viktig å ta vare på gode utearealer i boligområdene der folk bor. Parker og grønt er viktig for folks helse og trivsel. Det er også viktig for klima, overvannshåndtering og det biologiske mangfoldet. Grøntregnskapet er derfor et viktig verktøy for byplanleggingen, sier Stove Lorentzen.