Nå skal Sinsenbyens fremtid avgjøres

– Sinsenbyen er i hovedsak intakt og bevart i sin helhet slik den ble bygget for mer enn åtti år siden, sier Maria Kielland Krag som er antikvar hos Byantikvaren i Oslo.

Vi møter henne på Rosenhoff sammen med saksbehandler i Plan- og bygningsetaten, Marthe Stiansen Ökvist for en sightseeing i det historiske boligstrøket øst for Torshovdalen. Anledningen er Byantikvarens planforslag om varig vern av bygninger, veier og grøntområder i Sinsenbyen. Hensikten er å bevare kulturmiljøet som har nasjonal verdi fra mellomkrigstiden.

Hva det innebærer kommer vi tilbake til, men aller først, litt om områdets historie.

Sinsen er et stort boligområde som kjennetegnes av rektangulære boligblokker med flate tak og horisontale vinduer, også kjent som lamellblokker. Disse er typiske for arkitekturen mellom 1930 og 1980. Gjennom siste halvdel av 1930-tallet ble en hel og enhetlig «by» bygget her, basert på tidens nye bolig-, byplan- og arkitekturidealer. I 1939 stod Sinsenbyen ferdig – med plass til omtrent 10 000 mennesker.

– Dette var et banebrytende prosjekt, forteller Kielland Krag.

Flyktet fra klaskedo på Løkka

Dag Solstad beskriver dette i krigstriologien «Svik», en historie om to familier som flyttet fra bolignød på Grünerløkka til Sinsen – og hvordan det forandret livene deres. Det å ha bad, sentralvarme og vaskeri i kjelleren var en stor forandring fra trangboddhet i plankegårder og klaskedo i bakgården. I Sinsenbyen fikk man alle behovene sine dekket, med slakter, frisør, skole og kirke.

– Det var ikke et høystatusområde, men sett opp mot boforholdene mange kom fra, var det selvfølgelig noe helt annet, sier Kielland Krag.

Bevaringsverdig 30-tallsfunkis

Sinsenbyen er mellomkrigstidens største private utbyggingsfelt. Området er tilkjent nasjonal kulturminneinteresse som et av de største og viktigste helhetlige bymiljøene hvor både områdeplan og enkeltbygninger er utpreget funksjonalistiske. Arkitekturen er renskåret og med knapp dekor og få detaljer.

Funksjonalismen brøt gjennom som byggestil rundt 1930, og denne perioden er svært viktig i Oslos byplan- og utbyggingshistorie.

– Sinsenbyen, Sinsen hageby og byområdet rundt Carl Berners plass er blant Oslos mest helhetlig bevarte kulturmiljøer fra denne tiden, forteller Kielland Krag.

Plan- og bygningsetaten anbefaler bevaring

I 2018 ble det vedtatt et midlertidig forbud mot tiltak i Sinsenbyen. Bakgrunnen var en søknad om utskiftning av vinduer i en av boligblokkene. Nå foreslår Byantikvaren varig vern av Sinsenbyen, med Plan- og bygningsetaten i ryggen.

– Forslaget om bevaring handler ikke om en søknad om utskiftning av vinduer. Det er summen av mange søknader over tid, som fører til at Sinsenbyen som kulturminne står i fare for å forringes. Det er jo alle de originale detaljene som utgjør kulturminnet, sier Kielland Krag.

Byantikvarens forslag innebærer at eksisterende bygninger, grøntområder og naturverdier innenfor planområdet ikke kan rives eller endres. Ved vedlikehold, reparasjon eller oppgradering av fasader og eksteriør, skal opprinnelige bygningsdeler som vinduer, dører, fasadematerialer og taktekking bevares med sin originale plassering og utforming.

Marthe Stiansen Ökvist i Plan- og bygningsetaten forstår at noen synes det er vanskelig å se for seg at nye vinduer endrer karakteren til et bygg.

– Den tydeligste forskjellen er at omrammingen på nye vinduer ofte er mye bredere enn den nette, smale originalen. Det gjør noe med symmetrien og proporsjonene i fasaden.

Innbyggere med kjærlighet til Sinsen

Både Kielland Krag og Stiansen Ökvist har inntrykk av at de som bor i Sinsenbyen er engasjerte innbyggere med sterk tilknytning og kjærlighet til plassen.

Torsdag 24. august ble det holdt informasjonsmøte om forslaget til den nye reguleringsplanen for Sinsenbyen. Mange interesserte beboere møtte opp for å høre om historie, planen og prosessen videre.