Byplan

Nå skal Sinsenbyens fremtid avgjøres

I Sinsenbyen har det ikke blitt bygget noe nytt siden 1939, til tross for utviklings-boom i resten av Oslo. Nå foreslår Byantikvaren varig vern av området.

– Sinsenbyen er i hovedsak intakt og bevart i sin helhet slik den ble bygget for mer enn åtti år siden, sier Maria Kielland Krag som er antikvar hos Byantikvaren i Oslo.

Vi møter henne på Rosenhoff sammen med saksbehandler i Plan- og bygningsetaten, Marthe Stiansen Ökvist for en sightseeing i det historiske boligstrøket øst for Torshovdalen. Anledningen er Byantikvarens planforslag om varig vern av bygninger, veier og grøntområder i Sinsenbyen. Hensikten er å bevare kulturmiljøet som har nasjonal verdi fra mellomkrigstiden.

Høringsfrist for å komme med innspill til planen er 11. september. Si din mening om bevaringen av Sinsenbyen.

Hva det innebærer kommer vi tilbake til, men aller først, litt om områdets historie.

Sinsen er et stort boligområde som kjennetegnes av rektangulære boligblokker med flate tak og horisontale vinduer, også kjent som lamellblokker. Disse er typiske for arkitekturen mellom 1930 og 1980. Gjennom siste halvdel av 1930-tallet ble en hel og enhetlig «by» bygget her, basert på tidens nye bolig-, byplan- og arkitekturidealer. I 1939 stod Sinsenbyen ferdig – med plass til omtrent 10 000 mennesker.

– Dette var et banebrytende prosjekt, forteller Kielland Krag.

Maria Kielland Krag
Maria Kielland Krag er opptatt av å bevare Sinsenbyens kulturminne.
Foto: Marte Garmann.

Flyktet fra klaskedo på Løkka

Dag Solstad beskriver dette i krigstriologien «Svik», en historie om to familier som flyttet fra bolignød på Grünerløkka til Sinsen – og hvordan det forandret livene deres. Det å ha bad, sentralvarme og vaskeri i kjelleren var en stor forandring fra trangboddhet i plankegårder og klaskedo i bakgården. I Sinsenbyen fikk man alle behovene sine dekket, med slakter, frisør, skole og kirke.

– Det var ikke et høystatusområde, men sett opp mot boforholdene mange kom fra, var det selvfølgelig noe helt annet, sier Kielland Krag.

Sinsen kino
Sinsen kino åpnet 3. oktober 1936 i Trondheimsveien 163. Høyblokka var Sinsenbyens urbane sentrum. Kinosalen lå i første etasje, og i de andre etasje lå en danserestaurant. Kinoen ble nedlagt i 1964.
Foto: Av Harstad forlag – Oslo byarkiv / Digitalt museum

Bevaringsverdig 30-tallsfunkis

Sinsenbyen er mellomkrigstidens største private utbyggingsfelt. Området er tilkjent nasjonal kulturminneinteresse som et av de største og viktigste helhetlige bymiljøene hvor både områdeplan og enkeltbygninger er utpreget funksjonalistiske. Arkitekturen er renskåret og med knapp dekor og få detaljer.

Funksjonalismen brøt gjennom som byggestil rundt 1930, og denne perioden er svært viktig i Oslos byplan- og utbyggingshistorie.

– Sinsenbyen, Sinsen hageby og byområdet rundt Carl Berners plass er blant Oslos mest helhetlig bevarte kulturmiljøer fra denne tiden, forteller Kielland Krag.

Sinsenbyen
Rekkverket ved oppgangen (til venstre) er så å si likt originalen (til høyre), med unntak av en liten, men viktig detalj innerst ved muren.
Foto: Kine C. Maters Toth

Plan- og bygningsetaten anbefaler bevaring

I 2018 ble det vedtatt et midlertidig forbud mot tiltak i Sinsenbyen. Bakgrunnen var en søknad om utskiftning av vinduer i en av boligblokkene. Nå foreslår Byantikvaren varig vern av Sinsenbyen, med Plan- og bygningsetaten i ryggen.


Det er alle de originale detaljene som utgjør kulturminnet

Maria Kielland Krag, Byantikvaren i Oslo

– Forslaget om bevaring handler ikke om en søknad om utskiftning av vinduer. Det er summen av mange søknader over tid, som fører til at Sinsenbyen som kulturminne står i fare for å forringes. Det er jo alle de originale detaljene som utgjør kulturminnet, sier Kielland Krag.

Schouterrassen
Schouterrassen ble bygget på tomten til Schou-familiens storgård lå før den ble jevnet med jorden i 1933. De som har sikret seg endeleilighetene her, har en av Oslos mest storslåtte utsikter.
Foto: Oslo museum

Byantikvarens forslag innebærer at eksisterende bygninger, grøntområder og naturverdier innenfor planområdet ikke kan rives eller endres. Ved vedlikehold, reparasjon eller oppgradering av fasader og eksteriør, skal opprinnelige bygningsdeler som vinduer, dører, fasadematerialer og taktekking bevares med sin originale plassering og utforming.

Marthe Stiansen Ökvist i Plan- og bygningsetaten forstår at noen synes det er vanskelig å se for seg at nye vinduer endrer karakteren til et bygg.

– Den tydeligste forskjellen er at omrammingen på nye vinduer ofte er mye bredere enn den nette, smale originalen. Det gjør noe med symmetrien og proporsjonene i fasaden.

Trondheimsveien 163
Det gamle kinobygget i Trondheimsveien 163 er et godt eksempel på at de originale vinduene skaper en helt unik symmetri.
Foto: Kine C. Maters Toth.

Innbyggere med kjærlighet til Sinsen

Både Kielland Krag og Stiansen Ökvist har inntrykk av at de som bor i Sinsenbyen er engasjerte innbyggere med sterk tilknytning og kjærlighet til plassen.

Torsdag 24. august ble det holdt informasjonsmøte om forslaget til den nye reguleringsplanen for Sinsenbyen. Mange interesserte beboere møtte opp for å høre om historie, planen og prosessen videre.

Marthe Stiansen Ökvist
Marthe Stiansen Ökvist i Plan- og bygningsetaten.
Foto: Maja Kozak Dehlin

Stiansen Ökvist opplever ikke mye motstand mot selve bevaringsforslaget. Folk er mer opptatt av saksbehandling og pris.

– Saksbehandlingen blir faktisk enklere, mer forutsigbar og mer rettferdig for innbyggerne, fordi planforslaget gir rammene for hvilke endringer som er tillatt.

Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren planlegger å oversende planforslaget for bevaring av Sinsenbyen til politisk behandling før jul i år. Bystyret tar den endelige avgjørelsen om Sinsenbyen skal bevares eller ikke før det midlertidige forbudet slutter i desember 2024.

Sinsenbyen er et boligområde på Sinsen i Oslo. Området avgrenses av Trondheimsveien, Siloveien, Sinsenterrassen, Olaf Schous vei og Konghellegata og ble utbygd i 1930-åra, etter at entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen i 1934 kjøpte 90 dekar landbruksjord fra Sinsen gård. I 1935 kjøpte samme firma 80 dekar som ble brukt til å utvikle Schouterrassen på Sinsen.

Arkitekt Kristofer Lange lagde i samarbeid med Th. Chr. Hauff en reguleringsplan for Sinsenbyen.

Utbygginga var klar i 1939, og da hadde området 45 boligblokker med 2562 leiligheter fordelt på 205 oppganger, 967 ettroms, 1061 toroms, 500 treroms og 34 større og 75 næringslokaler. Blokkene er i all hovedsak i fire eller fem etasjer. Trondheimsveien 163 (bildet) er det viktigste unntaket med åtte etasjer. Her var det blant annet kino, men denne blei nedlagt i 1964. Fasadene er stort sett i rød tegl.

Det blei satt ei minimumsgrense for avstand mellom blokkene på 25 meter, og målet var å få sol i alle leiligheter og flest mulig oppholdsrom.

Det var også 63 butikker, tolv verksteder, kino, bank, serveringssted og annet. Omkring 10 000 mennesker flytta inn i løpet av kort tid etter at bygningene sto klare. Boligene var moderne for sin tid. Det var regulert grøntområder, veiene mellom blokkene hadde ikke gjennomgangstrafikk, det var strøm og innlagt vann, vannklosetter og fellesvaskerier. Mange av de som flytta inn kom fra arbeiderstrøk på Grünerløkka, Sagene, Vålerenga og Vika, hvor de hadde bodd under langt enklere forhold.

Kilde: lokalhistoriewiki.no og Wikipedia

Planområdet
Foto:
Antikvarer

Vinduer på ville veier

Vinduer er viktige for både lys og boligens utseende – og for vårt felles bomiljø. Men mye er gjort galt når gamle vinduer er skiftet i bevaringsverdige strøk.

Sagene Gard Espeland

Sagene – et unikt område

Mange tusen kvadratmeter med industrihistorie: Møller, bedrifter, arbeiderboliger, staller, brannstasjon, skole, bryggeri. På Sagene finnes alt, området er unikt.

Alunsjø borettslag på Ammerud er bygget på midten av 60-tallet og er med sine  235 karakteristiske atriumhus helt unike i sitt slag i Norge. Forbildet var Albertlund utenfor København.

Mot byggeforbud på Ammerud

Byantikvaren ønsker de 235 artriumhusene i Alunsjø borettslag på Ammerud bevart for ettertiden og vil ha et midlertidig forbud mot nye tiltak.



Publisert: 05. September 2023

Les også disse sakene