Slik skal det bli mer byliv på Grønland og Tøyen
Nå er handlingsprogrammet for økt byliv på Grønland og Tøyen på høring. Vi spurte folk på gata om deres forventninger.
– Grønland og Tøyen har allerede et yrende og mangfoldig byliv. Nå har kommunen laget et forslag til et handlingsprogram som legger vekt på å skape flere sosiale møteplasser tilpasset helårsbruk, blågrønne soner og bedre tilgjengelighet for fotgjengere og syklende, sier sjefarkitekt i Plan- og bygningsetaten, Marita Holhjem.
Bydelen arbeider allerede med et områdeløft. I forlengelsen av Oslo kommunes Bilfritt byliv-satsing, vil kommunen gjøre Grønland og Tøyen til en del av en klimasmart, inkluderende og mangfoldig by, samtidig som man vil ta vare på det som er bra i dag.
Basert på intervjuer med næringsliv og beboere, har en kartlagt styrker og utfordringer.
Handlingsprogrammet for økt byliv på Grønland og Tøyen er utarbeidet av Plan- og bygningsetaten med bistand fra SLA/Fragment/Nabolagshager/Ragnhild Wikstrøm, og i tett samarbeid med bydel Gamle Oslo og andre kommunale etater.
Handlingsprogrammet er et verktøy som skal brukes av kommunen, bydelen og andre aktører for å skape mer byliv, aktivitet og mangfold, flere grønne rom og bedre fremkommelighet for fotgjengere og syklister. I handlingsprogrammet er det beskrevet forslag til strategier og pekt ut tiltak for å øke bylivet.
Her kan du lese handlingsprogrammet
Handlingsprogrammet for sentrum er en del av Oslo kommunes Bilfritt bylivs-satsning som ble vedtatt i 2018. Et av målene i byrådserklæringen 2019-2023 er å videreutvikle Bilfritt byliv gjennom en bylivssatsing for hele byen som skaper trivelige områder med mindre biltrafikk, med sentrum, Grønland og Tøyen som kjerneområde. Høringsmøtet er også en del av denne brukermedvirkningen, og er viktig for å kunne løse eksisterende utfordringer og finne enda flere ønsker og muligheter for de som jobber og bor i området.
De overordnede strategiene for handlingsprogrammet er:
- Trygging av områder som i dag preges av rus og kriminalitet
- Styrke egenarten og kvaliteten på offentlige plasser, gater og parker.
- Lage flere gode fysiske møterom, særlig for barn og unge.
- Forholdene og forbindelsene skal tilrettelegges bedre for gående og syklende
- Forbedre forbindelsene til og mellom Grønland og Tøyen som i dag er vanskelige å ferdes mellom.
- Få bedre samspill og synergieffekter mellom steder, aktiviteter og tilbud i området.
- Oppgradering og nyutvikling av byrom, torg og møteplasser.
- Tilføre og styrke såkalte blågrønne kvaliteter, som parker, grøntområder og åpning av bekker.
Skal bevare det unike
Grønland og Tøyen skiller seg fra Oslo sentrum på flere måter. Områdene er preget av en sterk lokalidentitet og en mangfoldig befolkning. De er levende handelssentrum med mange tilreisende som benytter seg av det brede nærings-, kultur- og tjenestetilbudet.
– Målet er å gjøre det bedre og tryggere for syklende og gående, styrke områdenes grøntområder, samt å bygge videre på og forbedre de gode bylivskvalitetene som allerede er i området i dag, sier Hanna E. Marcussen (MDG), byråd for byutvikling.
– Grønland og Tøyen er og skal fortsatt være et sted for både beboere og besøkende, og fungere som en integrert del av sentrum, sier Marcussen.
Aktiviteter for barn og unge
Grønland og Tøyen er steder hvor barn vokser opp. Samtidig preges bybildet av rus, kriminalitet og forsøpling, kommer det frem av kommunens kartlegging.
Byen skal være et trygt og godt sted å ferdes for alle, og det er derfor særlig behov for å skape og forbedre ulike soner som innbyr til tryggere bruk, til rekreasjon og sosiale sammenkomster.
Det skal bli flere grønne soner og også bekkene som i dag ligger under bakken skal opp i dagen.
– Til barn og unge er det også lagt til rette for mye aktivitet. For eksempel lekeområder i umiddelbar nærhet til boliger, sier Holhjem.
Det er også forslag om å utrede alternative tiltak for å utnytte førsteetasjer til næringsliv og lokale organisasjoner. Kommunen vil samarbeide med borettslag, sameier og kultur- og næringsaktører for å få til dette, forteller Holhjem.
– Mange grupper og organisasjoner i området trenger lokaler. Ved å plukke gode samarbeidspartnere i et bredt spekter, håper vi å skape nye synergier. For eksempel har nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited et stort nettverk vi ser mange muligheter med.
Forbedrede ferdselsårer
I dag er det god tilgang til både buss og t-bane, men det er også mye gjennomfartstrafikk og bilen dominerer.
– Kvaliteten på fortau, stier og gangvei mellom de ulike sosiale områdene er dårlig, og det er vanskelig å ferdes mellom de ulike sonene. Disse forbindelsene skal forbedres, slik at det skal bli lettere og tryggere for gående og syklende, sier Holhjem.
Det skal bli lettere og tryggere for gående og syklende.
Områdenes eksisterende plasser og parker har stor lokal betydning og er mye brukt uavhengig av årstid. Der det i dag er grå bebyggelse og dårlig vedlikehold, vil kommunen etablere naturlige grønne soner med frittvoksende vegetasjon, parkanlegg og også områder hvor beboere kan få dyrke egne vekster.
Flere av bekkene som nå er under bakken skal opp i dagen.
– Flere steder er flomutsatt når det kommer betydelige nedbørsmengder. Ved å åpne for bekker, får vi både en naturlig drenering og en sammenheng med havnebyen Oslo, sier Holhjem.
Tre om Tøyen og Grønland
Julie Holmboe
Hva er bra med Tøyen og Grønland?
Jeg har bodd her i 12 år, og er glad i mangfoldet i kulturer, luktene og å kjenne pulsen. Det er mye sjel og identitet.
Hva kunne vært bedre?
Byrådet kunne også vært rausere med leie av utearealer til restauranter. Vinteren er så lang, og når vi først har anledning til å sitte ute så vil vi jo det. Hele byen trenger flere offentlige toaletter – og så trenger ungdommen noe å drive med. Hank dem inn!
Musa Saleban
Hva er bra med Tøyen og Grønland?
Det er mange bra butikker og rom for folk fra mange forskjellige land, men området er veldig klar for en forbedring. Jeg vil ha mer grønne områder, jeg liker hvordan Raymond Johansen tenker!
Hva kunne vært bedre?
Ta kontorlokalene ut av sentrum, gi rom for flere boliger og flere butikker. Dessuten må det satses på fotgjengere og syklister – se på Danmark og Nederland for eksempel. Men selvfølgelig må det også være rom for yrkessjåfører , og de som trenger hjelp.
Jessica Holmesland
Hva er bra med Tøyen og Grønland?
Jeg er spesielt tiltrukket av mangfoldet. Det er mange ulike plasser å gå til, små benker hvor man kan slappe av, og veldig godt tilrettelagt for buss og t-bane. Jeg håper de gamle bygningene blir bevart.
Hva kunne vært bedre?
Det er fint om det kan bli bedre forbindelser til flere områder. Jeg har ikke lappen, og synes det er bra om det blir bedre for oss fotgjengere.
Høringsfrist 6. juli
Når høringen er over 6. juli, vil alle innspill oppsummeres og handlingsprogrammet justeres, før handlingsprogrammet sendes til politisk behandling. For kommunen vil handlingsprogrammet kunne brukes som grunnlag for budsjettinnspill, reguleringsplaner og saksbehandling av byggetiltak for hvordan Grønland og Tøyen skal se ut i fremtiden.
Ikke som alle andre borettslag
Naboer som spiser middag sammen, deler storstue og treningsstudio, barn som fryder seg på lekerommet og ungdom som spiller biljard i kjelleren. Sånn kan det være å bo i et bofellesskap.
Offensiv for økt byliv
Å fjerne biler er en krevende prosess. Men å fylle sentrum med mennesker og aktiviteter kan være vel så vanskelig. Det nye handlingsprogrammet for økt byliv skal vise vei.
Bibliotekene: Mye mer enn bøker
– Bibliotekene som sosial, lokal møteplass blir stadig viktigere. Moderne biblioteker prioriterer ikke bøker, men har satt mennesket i sentrum.
Publisert: 14. Juni 2021