ByplanOslo

Utbygger opparbeider vei: Derfor betaler naboene regningen

Saken om nabolaget som må betale ni millioner for en oppgradert offentlig vei på Nordstrand har engasjert mange. Hvorfor må beboerne dekke en så stor del av regningen?

I denne artikkelen kan du lese om hvorfor en utbygger må endre på eksisterende veier, hva som er kommunens rolle, hvordan kostnadene ved en veibygging blir fordelt og hva som er reglene for refusjon. Vi har snakket med Plan- og bygningsetaten for å få svar på de mest sentrale spørsmålene.

Hvorfor må naboer betale for en kommunal vei?

Det er det mange som lurer på etter å ha fulgt saken om de berørte beboerne på Nordstrand.

Kommunen, nærmere bestemt Plan- og bygningsetaten, må forholde seg til plan- og bygningsloven, som inneholder detaljerte regler for hvordan slike saker skal behandles.


I mange tilfeller har beboere fått midlertidig utsatt veiplikt i flere tiår.

Pål Granberg, konstituert avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten.

I plan- og bygningslovens kapittel 18 foreligger det en plikt som sier at en eiendom bare kan bebygges m.m. dersom «offentlig veg er opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen, fram til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst».

Etter bestemmelsen må veien stå ferdig før en utbygger kan starte å bygge på sin eiendom. I praksis gir kommunen en midlertidig utsettelse til å ferdigstille veien samtidig med bebyggelsen.

– I småhusområdene i Oslo er det flere gater som ikke er bygget i regulert bredde. I mange tilfeller har beboere fått midlertidig utsatt veiplikt i flere tiår.

Pål Granberg
Pål Granberg i Plan- og bygningsetaten.
Foto: Plan- og bygningsetaten

Gjennom årene har det blitt bygget mye på tomtene i enkeltområder. Til slutt har kommunen sett at tålegrensen for en videre fortetting er nådd, uten samtidig å gjøre noe med den tekniske infrastrukturen, forklarer Pål Granberg, konstituert avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten.

Det som gjerne skjer, er at det kommer en utbygging på en enkelteiendom etter flere år med fortetting i området, og hvor kommunen til slutt pålegger tiltakshaveren å oppgradere en veistrekning. Utbyggeren som får kravet om å opparbeide veien i riktige dimensjoner, har rett til å sende inn en sak til kommunen om refusjon.

Da fremmer utbygger en refusjonssak, hvor naboer som har fått midlertidig utsatt veiplikt tilbake i tid, også må være med på spleiselaget.

Dagens regler for refusjon skal sikre en rettferdig fordeling av kostnadene for de utleggene en utbygger får med å opparbeide veien. Kostnadene blir fordelt mellom dem som har adkomst til veistrekningen. Fordi utbyggeren må gjennom en tidkrevende prosess med å komme gjennom refusjonsfordelingen, tar det ofte flere år før naboene må betale sin del.

– Flere eiendommer i Oslo har tinglyste veierklæringer hvor de har fått utsatt plikten til å bygge vei. Disse er ofte svært gamle, og det kan være vanskelig å ha oversikt for nye eiere – særlig hvis tomten er blitt delt i flere parseller, sier Pål Granberg.

I Oslos småhusområder er det mange gater som ikke er fullt opparbeidet, nettopp fordi det tidligere er innvilget midlertidige utsettelser, på kommunespråket kjent som «dispensasjoner fra veiopparbeidelseskravet».

Ved fortetting i slike områder, kan trafikkbelastningen nå et punkt der kommunen ikke kan fortsette å innvilge dispensasjoner – og dermed må pålegge en utbygger å opparbeide veien.

Hva skal til for at kommunen krever ny vei?

I dag er det utbyggere som får krav om å oppgradere eksisterende veianlegg i småhusområdene. Kommunens oppgave er å sikre at teknisk infrastruktur blir oppgradert til dagens standard.

Plan- og bygningsetaten pålegger en utbygger å oppgradere veien. Når utbyggeren har ferdigstilt veianlegget, tar kommunen over drift og vedlikehold av veistrekningen.

Veiene i Oslo blir som regel bygget ut stykkevis og delt. Når større deler av småhusområder blir fortettet, får man en mer helhetlig veibygging.

– Før prioriterte kommunen først og fremst bilene og kollektivtransporten. Nå tar vi i større grad hensyn til de myke trafikantene. Hensikten er å sikre gående og syklende ved å separere de ulike trafikantgruppene, forteller Granberg.

Den omvendte trafikkpyramiden
Gater må tilpasses omgivelsene og krav til blant annet mobilitet, bykvalitet, infrastruktur, sikkerhet og miljø. Trafikantene deles inn i prioriterte grupper.
Illustrasjon: Bymiljøetaten

Refusjon: Dette er kommunens rolle

Plan- og bygningsetatens rolle er å forvalte regelverket. De har ikke myndighet til å kreve at kommunen skal ta deler av regningen selv. Plan- og bygningsetaten kan heller ikke bestemme at utbygger ikke kan kreve refusjon av naboene.

Utbygger har rett til å søke refusjon og få deler av beløpet dekket av dem som har avkjørsel til veistrekning.

Det er kommunen som godkjenner planer sendt inn av utbyggeren. De som har hatt utlegg, krever sine utgifter fordelt på aktuelle eiendommer. Naboer som har avkjørsel til veistrekningen, kan komme med innsigelser til det beløpet de blir presentert av utbyggeren – og har også rett til å klage på kommunens vedtak.

Bakketoppen ved Ole Moes vei, sett mot øst: Her ønsker Plan- og bygningsetaten å erstatte dagens sideareal mellom gjerdene og kjørebanen med fortau og planert areal
Bakketoppen ved Ole Moes vei, sett mot øst: Her ønsker Plan- og bygningsetaten å erstatte dagens sideareal mellom gjerdene og kjørebanen med fortau og planert areal.
Foto: Plan- og bygningsetaten

Hvor fleksible er reglene for refusjon?

Det er i liten grad mulig for kommunen å begrense hvilke utgifter en utbygger kan kreve refundert fra naboene.

– Vi følger gjeldende regelverk. Hadde det vært en endring i regelverket, hadde vi forholdt oss til det også, sier Granberg.

Plan- og bygningsetaten forholder seg til plan- og bygningsloven som har regler for hvordan denne type saker skal behandles. Den sier blant annet at «refusjonskrav ikke skal overstige verdiøkningen som en grunneier får som følge av tiltaket».

– I Oslo kommune har vi til nå ikke sett at taket for verdiøkning blir nådd, sier Granberg.

Kommunen følger reglene om refusjon som statlige myndigheter har fastsatt i plan- og bygningsloven.

En av intensjonene bak bestemmelsene er at utbygger skal kunne fordele refusjonskravet på flere. Regelverket gir samtidig de involverte klagerett, noe som igjen er med på å sikre at kommunen ikke stiller urimelige krav.

Storo

Storo i endring: Slik kan området se ut om noen år

Oslo har mange tungt trafikkerte veier. Nå jobber Bymiljøetaten med to spennende prosjekter som skal tilrettelegge enda bedre for gående, syklende og kollektivreisende på Storo og Lillo.

Den store forbedringen for syklister i Dronning Eufemias gate vil komme når Operagata og så Rostockgata blir tilrettelagt for syklister og gående.

Sykkelsatsing i Bjørvika: Et steg mot en bilfri by

En sykkelgate, med fortau for gående, skal gjøre forholdene bedre for syklistene i Bjørvika.

Loallmenningen

Dette er planene for Lohavna i Bjørvika

Det skjer stadig byutvikling i Bjørvika, og neste punkt på planen er utvikling eiendom på de tomme arealene i Lohavna, Rostockgata og Loallmenningen. Nå vil vi høre din mening!



Publisert: 16. November 2021

Les også disse sakene