Dette er planene for Lohavna i Bjørvika

Øst for boligbebyggelsen på Sørenga ligger Lohavna, et urørt område som sammen med Loallmenningen danner et område med tilknytning til fjorden. Her står store arealer åpne for byutvikling, og nå legges det spennende planer for strøket i Bjørvika – «den nye byen i byen».

Planforslagene som ligger på bordet er todelt: ett av dem dreier seg om en ny barne- og ungdomsskole i Lohavna, mens det andre omhandler boligbebyggelse og næring i tilknytning til Loallmenningen.

Tirsdag 24. august ble det avholdt medvirkningsmøte for de to forslagene. Forslagene er uavhengige av hverandre, men blir behandlet samtidig som følge av den sterke tilknytningen planene legger opp til.

Planforslaget for skolen stilles av Utdanningsetaten og Undervisningsbygg, mens planene for bolig- og næringsbebyggelsen kommer fra HAV Eiendom, Oslo S Utvikling og Bjørvika Infrastruktur. Sistnevnte omfatter også en tjue meter bred kjørevei med park på begge sider.

Positive til skoleplanene

Planene for skolebygget er imidlertid noe etaten stiller seg positive til, dog med et par forbehold.

– Planen for skolen sikrer mange kvaliteter, med en nyskapende og identitetsbærende arkitektur og en helt nødvendig funksjon for området. Likevel stiller vi krav til sikring av drukningsforebyggende tiltak, trafikksikkerhet og reetablering av biologisk mangfold både på land og i sjø, sier Rønneberg Hernes.

Hun legger til at de to planforslagene behandles parallelt, og at de påvirker hverandre inn mot den endelige avgjørelsen.

– En av årsakene til at vi ikke kan anbefale planen for Loallmenningen-Rostockgata er at vi savner tiltak knyttet til trafikksikkerhet. Dette er faktorer som også påvirker utviklingen i planforslaget for skolen.

Må være trygt for barna

Rostockgata er planlagt å videreføres sørover gjennom Loallmenningen. Dette er en 20 meter bred vei med sykkelfelt, bilkjøring og kollektivtransport.

Plan- og bygningsetaten mener at en slik vei, som går direkte gjennom den planlagte parken i området, ikke er trafikksikker nok når en barne- og ungdomsskole befinner seg på nabotomten. I tillegg bryter forslaget med både kommuneplanen og Bjørvikaplanen, som overordnet prioriterer gående, syklende og kjørende i prioritert rekkefølge.

– Loallmenningen er et kompenserende uteareal for skolens elever som følge av en ganske liten skolegård. Da må det være trygt å ferdes der for både små og store, sier Rønneberg Hernes.

Vær så god og lek!

Den planlagte skolen i området skal være en kombinert barne- og ungdomsskole. Den blir inntaksskole for både Bjørvika og Gamlebyen, og ifølge Utdanningsetaten vil det nye bygget være en inkluderende og unik arena for lek, læring og utvikling.

– Med flerbrukshaller tilgjengelig for alle, Oslo Sjøskole i samme lokale og et stort amfi og kulturarena vil flere enn skolens elever dra nytte av det nye bygget, sier Damsgaard.

Hun får følge av kollega Miriam Abildsnes, behovsansvarlig for skolebehovsplanen i Oslo.

– Denne skolen er akkurat det Oslo trenger. Særlig på ungdomstrinnet er det et prekært for nye skoleplasser i området, og Bjørvika Skole har lenge vært en del av områdets fremtidsplaner. Nærmiljøet trenger en ny skole, så det er gøy å se at vi skritt for skritt nærmer oss en løsning på dette, sier hun.

Bygger skolegård på taket

Bjørvika skole har en visjon om å være en læringsarena for de snille, ville, små og store. I første etasje blir det bygget flerbrukshall med dansesal, mat- og helselokaler og bibliotek. Dette er også lokaler som blir tilgjengelige for utlån utover skoletiden. I tillegg til det vil utearealet på taket av skolen være en eneste stor lekegrind.

– Taket på skolen er en ny måte å tenke skolegård på. Dette har vi gjort for å skape en trygg lekeplass for barn i alle aldre. Med tilgang fra bakkeplan blir dette en møteplass for store og små fra hele byen, i slående omgivelser ved vannkanten, fortsetter Damsgaard.

Også vannkanten er og blir et viktig moment. Et av forbeholdene til Plan- og bygningsetaten dreier seg om drukningsforebyggende tiltak – nærmere bestemt plassering av og design på eventuelle gjerder rundt skolen, samt spørsmålet om det skal legges til rette for en kai eller en strand ved vannkanten. Dette arbeidet er Utdanningsetaten allerede godt i gang med.

– Vi ser på tilbakemeldingene fra Plan- og bygningsetaten. Vi innhenter kunnskap fra andre land med skoler i vannkanten, blant annet Danmark eller Nederland. Videre vil vi se på hvilke tiltak som egner seg best for denne konkrete skolen, opplyser Helene Damsgaard.