Ambisjoner for Oppsal

Året er 2008 og beboerne på Oppsal er bekymret for forvandlingen de ser komme. De er lei klattvis utbygging, og høyt, tett og trangt er det siste de ønsker. Nå frykter de at utbyggingsplanene til OBOS og andre store boligutviklere skal falle i smak hos Oslos rådende politikere.

I 2009 får de tilslutning fra bydelsutvalget og Oslo bystyre til å arrangere en "tankesmie" under ledelse av Plan- og bygningsetaten (PBE) om utformingen av et større område rundt T-banestasjonen på Oppsal.

– Vi har hele tiden ment at en samlet løsning for hele Oppsal-området er det fornuftigste, kommenterer Knut Elgsaas. Gjennom Oppsal Vel jobbet den aktive lokalpolitikeren i nærmere 10 år for at protestene fra Oppsal skulle bli hørt helt inn på Rådhuset.

Oppsal Vel gikk aktivt ut og fikk støtte fra Østensjø bydelsutvalg om igangsetting av områderegulering på Oppsal, men de nådde ikke frem i Rådhuset. Så kom kommuneplanen 2015, den som konkluderte med at man i stasjonsnære områder skulle kunne revurdere boligtettheten i en radius på 500 meter rundt t-banen.

Startet aksjonsgrupper

Det ble oppfattet som et opplegg for riving.

– På Oppsal kunne 500 småhus og rekkehus blitt rammet, forteller Elgsaas.

Rundt i bydelene oppsto lokale aksjonsgupper. På Oppsal ble utvalget «Et bedre Oppsal» etablert, med Knut Elgsaas som nestleder. 30. august 2017, en uke før kommunevalget i Oslo, gikk flere aksjonsgrupper sammen om å invitere til et felles beboermøte på Marienlyst skole. Nærmere 500 personer fra hele byen møtte opp og nå møtte også politikerne.

6. september, to dager før valget, kom det store gjennomslaget: Oslo bystyre vedtok at tre pågående detaljreguleringer på Oppsal skulle stilles i bero. I stedet skulle det utarbeides en omregulering med konsekvensutredninger.

– Det var akkurat hva vi ønsket. Vi var aldri imot at det skulle bygges. Vi var imot måten byplanleggingen og byutviklingen skjedde på, sier Elgsaas.

Helhetlig utvikling

I PBE har prosjektleder Marianne Rooth arbeidet med forarbeidene til områdereguleringen en god stund. Den skal gi rammene for en helhetlig utvikling av Oppsal.

– I stedet for at en og en tomt skal tilpasses naboen, kan vi se ting i større sammenheng, på tvers av eiendomsgrensene. Slik kan vi få til mer og ivareta kvalitet i større grad enn tidligere prosjekter har vist, sier Rooth.

Nå-situasjonen rundt t-banestasjonen på Oppsal beskrives i planprogrammet som et område med et «noe oppløst preg», med store utflytende parkeringsarealer, flere ubebygde tomter og et uoversiktlig trafikksystem med liten prioritering av myke trafikanter.

Nå er ambisjonene til PBE at det skal ryddes opp. Området skal få et bymessig preg, med bygninger med fasade mot gaten og butikker og kafeer i førsteetasjene. Veiene, som i dag er delvis uten fortau og helt uten sykkelstier, gjøres om til grønne gater med tydelig plass til både syklende og gående. Nye gangstier kobles sammen med gamle stier og knyttes opp til de viktige møteplassene.

4. februar 2020 arrangerte Plan- og bygningsetaten åpent møte om områdereguleringen på Oppsal. Du kan se hele møtet her.

Grønn karakter

Oppsal ligger vakkert til med Østmarkas skoger på den ene siden og Østensjøvannet med sitt rike fugleliv på den andre. Tilbakemeldinger fra folk på Oppsal er at disse naturområdene er svært viktige for dem. For noen er det selve grunnen til at de flyttet hit.

– Vi vet at grønt har med trivsel å gjøre. Derfor vil vi prøve å opprettholde en grønn og åpen karakter på Oppsal. Mange nyere utbygginger viser at dette er vanskelig å få til, derfor må det innarbeides tidlig i planarbeidet. Vi foreslår grønne møteplasser, grønnere gater, flere trær og så Oppsal gård med hage, da, smiler Marianne Rooth.

Historiske Oppsal gård

Byantikvaren har foreslått å få satt Oppsal gård på listen for bevaring. Det store gårdstunet med bygninger kan utvikles til en del av en større park. Gården, som dateres tilbake til middelalderen, er en viktig identitetsmarkør for Oppsal, mener Rooth.

– Å bevare Oppsal gård er kanskje et av de viktigste grepene vi foreslår. Det ligger mange muligheter i de gamle bygningene og det grønne området rundt. Gården forteller historien om Oppsal langt tilbake i tid, sier hun.

Moderate høyder

Oppsal er i kommuneplanen for Oslo utpekt som «stasjonsnært område». Det betyr at høyere arealutnyttelse, det vil si høyere og tettere utbygging, skal vurderes. I dag dominerer OBOS nye åtte etasjers leilighetskompleks i sentrum.

Selv om det skal bygges en god del nye boliger på Oppsal, ser ikke Rooth for seg noe «mini-Manhattan». Vel vitende om at det var frykten for høy og tett bebyggelse som i sin tid førte til de kraftige protestene på Oppsal, holder hun fast ved at signalene fra PBE er at man skal gå ned i høyde.

– Vi snakker ikke om å bygge høyhus på 7–8 etasjer. Vi snakker om inntil 4–6 etasjer i det sentrale området, sier hun.

Samtidig påpeker hun at det er tidlig i planfasen og at det ennå ikke er besluttet hvor mange leiligheter som skal bygges.

– Vi snakker ikke om mange tusen beboere, sier hun.

Gangbro over t-banen

Et helt nytt grep som foreslås er å bygge en gangbro over t-banelinjen nord for plattformene. I dag er det langt mellom stedene hvor man kan krysse over fra den ene siden av t-banen til den andre. Den nye tverrforbindelsen skal ikke bare tjene som snarvei for fotfolket. Den vil også være sammenbindingen mellom det nye sykehjemmet, som skal bygges på en side av t-banelinjen, og Omsorg+-boligene på den andre.

Velfungerende lokalsamfunn

Rooth og hennes medarbeidere ser fram til arbeidet med å planlegge omreguleringen på Oppsal.

– Vi kan bygge videre på noe som har eksistert lenge. Oppsal er et velfungerende samfunn med det meste på plass: Barnehager, skoler, bibliotek, samfunnshus og sykehjem.

– Blant våre oppgaver er å få til mer og klare å få til flere nabolagsaktiviteter. Å regulere de offentlige rommene og kvaliteten i dem er også kommunens oppgave, sier Rooth.

Medvirkning

I motsetning til da Knut Elgsaas sto på barrikadene for Oppsal, er det nå stort fokus på medvirkning. En fast samspillgruppe, der beboere, grunneiere, samfunnshuset og Oppsal Vel er representert, skal følge planarbeidet gjennom hele prosessen. Barnetråkk og ungdomsverksted er allerede gjennomført og snart blir det eldretråkk.

– Vi skal ut og gå i området sammen. De eldre kan fortelle oss hva de savner, hvilke gater og steder de opplever som gode og trygge og hvor det er vanskelig å ta seg frem, sier prosjektarkitekt Yngvild Margrethe Mæhle.

Småhusbebyggelsen

Hva som skal skje med småhusbebyggelsen er et tema som vekker engasjement. Et av forslagene er at småhusbebyggelsen langs Oppsalveien skal videreføres, et annet er videre utvikling av bebyggelsen langs veien, men slik at størrelser og høyder tilpasses småhusene bak.

Noen utbyggere ønsker å kjøpe småhusområder og transformere dem. Knut Elgsaas, som selv bor i enebolig, sier et klart nei.

– Småhusplanen gjelder, så enkelt er det. Vi går imot endringer av regelen som gjelder for utbyggingstetthet i småhusområdene.