Planprogram Mortensrud: Stort utviklingspotensiale

Sammen med kollega og prosjektleder for det nye planprogrammet for Mortensrud i Bydel Søndre Nordstrand, Karen Rognstad, nyter de den lave desembersola og utsynet over området (se flyfoto lengre ned i saken). En svak eim av søppel, naturlig nok, her vi står over ovnene som brenner 40 tonn avfall i timen, men først og fremst viser panoramaet noe av mulighetene som de to skal jobbe med i året som kommer, når planprogrammet skal utarbeides.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten laget i vår en mulighetsstudie for Mortensrud på oppdrag fra Byrådsavdeling for byutvikling. Hensikten var å skaffe oversikt over kommunale arealbehov, som skole, sykehjem, flerbrukshall, friidrettshall og cricketbane.

– Mens mulighetsstudien fokuserte på kartlegging av kommunale behov og hvor de kunne plasseres, skal vi se på helheten og vise et grep for fremtidig byutvikling. Da er vi avhengige av innspill fra befolkningen og lokale aktører, som kjenner Mortensrud og vet hva Mortensrud trenger, sier Rognstad.

– Vi ser at det skjer mye og at det er et stort lokalt engasjement. En viktig del av vår oppgave blir å få disse kreftene involvert i arbeidet vi skal gjøre.

Mye av den lokale energien Rognstad fremhever kommer kanskje fra den svært unge befolkningen. 28 prosent er under 19 år, som er den høyeste andelen i hele Oslo. Groruddalen har til sammenligning 25 prosent, og indre by bare 14 prosent. 7000 av byens innbyggere bor i strøket, og er nok spente på hva planprogrammet vil bringe.

– Vi ser spesielt på hvordan vi skal involvere barn og unge i arbeidet. Vi ønsker å få til en egen workshop for ungdom på nyåret, i tillegg skal vi ha egne møter med ulike lokale foreninger og grupper. Poenget er at programmet skal bli til i samvirke med lokale krefter, sier Rognstad.

Idrettsanlegg

Du har sikkert sett de to svære pipene med den karakteristiske mansjetten på Klemetsrudanlegget, når du kjører E6 sørover ut av Oslo. Høydemessig står vi omtrent halvveis opp på pipa, og byplanleggerne ser ned på den søndre delen av planområdet, som ligger kloss inntil avfallsanlegget. Båtbukt antyder at det ikke bare skal bygges nye boliger her.

– Det er satt av store arealer til bypark og idrettsarenaer, og Lofsrud gård skal beholdes som i dag. Det som vil komme av ny bebyggelse vil i hovedsak sentreres rundt T-banestasjonen, slik kommuneplanen legger føringer for. – Det er nettopp disse tingene vi skal se på i arbeidet vi nå har startet, understreker Båtbukt.

Området som dekkes av planprogrammet for Mortensrud er 660 dekar, noe som er nesten like stort som Bjørvika-området. Store deler består av idretts- og naturområder, blant annet rideskolen på Lofsrud gård. De største grunneierne er Oslo kommune og OBOS, og Olav Thon som har sikret seg næringseiendommer langs E6. De dominerende menneskeskapte innslagene er skolene, idrettsanleggene, Mortensrud gård, Lofsrud gård og bebyggelsen rundt T-banestasjonen, med kjøpesenter og boliger.

Felles planlegging

Dette, sammen med mulighetsstudien, er bakteppet for planleggingen som altså så vidt er i gang i Plan- og bygningsetaten. Et forslag til planprogram skal på høring før sommeren 2016, før endelig planprogram leveres til politisk behandling innen utgangen av 2016. Kommuneplanen som nylig ble vedtatt legger også føringer, ikke minst det nye kravet om felles planlegging innenfor større områder.

– Den nye kommuneplanens arealdel viser hvilke områder som må ses i sammenheng og hvor planlegging skal gjøres samlet, og Mortensrud er ett av dem, sier Arne Bergsgard, enhetsleder i avdeling for byutvikling i en kommentar til ByplanOslo. Han legger til at etaten også har utarbeidet planprogram som sikrer at større områder ses i sammenheng for andre områder i byen tidligere.

Muligheter

– Det er mange kvaliteter i dette området, kan dere si noe om hvordan det påvirker planarbeidet, og hva dere foreløpig ser som muligheter?

– Grøntområdene og Lofsrud gård, som eies av kommunen, er et viktig element, forklarer Rognstad. – Her er parsellhager og ridesenter med beiteområder og ridehall som ikke bare brukes av lokalbefolkningen på Mortensrud, men tiltrekker seg folk fra hele byen. Og her skal det fortsatt være hest. Mortensrud gård eies av den katolske kirke. De bygger en kirke der låven som brant for noen år siden stod. Røde Kors holder til i hovedbygget på gården. Dette er viktig for lokalmiljøet, med ressurssenteret for barn og unge. Det drives mye frivillighetsarbeid her, sier Rognstad, og Mortensrud har en veldig aktiv fritidsklubb som har åpent hver dag unntatt søndag.

Utdanningsetaten planlegger ny skole i området, med åpning i 2021, til erstatning for nedslitte Mortensrud skole. – Den nye skolen har kjempepotensiale til å bli et sentralt møtested for befolkningen, noe de gir uttrykk for at de savner i området i dag. Det er et stort behov for møtelokaler på ettermiddag og kveldstid, og skolen kan bli svaret på det.

Trafikken

Østensjøbanen ble forlenget til Mortensrud i 1997, men ellers har lite skjedd med transport og veier siden Mortensrud ble bygget på åttitallet. – Lokalbefolkninga er naturlig nok opptatt av dette, så en trafikkanalyse blir en viktig del av arbeidet vårt. Vi skal både se på situasjonen i dag og konsekvensene av det vi foreslår, sier Rognstad.

Mortensrud stasjon ligger 13 km fra Jernbanetorget, og Ruter vurderer å forlenge Østensjøbanen 5 km videre sørover til Gjersrud/Stensrud, det siste store utbyggingsområdet i Oslo. Ruter har i den forbindelse sett på muligheter for en ny T-banestasjon på Lofsrud, som i så fall vil ligge inne i planområdet for Mortensrud.

– Ruter har også vurdert bybane fra Hauketo istedenfor å forlenge T-banen, sier Rognstad, – derfor er det litt i det blå hva det ender med. En ny T-banestasjon eller ikke vil ha stor betydning for hva vi vil foreslå av lokalisering, derfor kan det være aktuelt å jobbe med flere alternativer i første omgang.

Budskapet fra planleggerne er at det skal legges til rette for mer idrettsanlegg. ­Spesielt hvis den plasskrevende cricketbanen kommer på plass, den alene er 150 meter i diameter. – Vi ser om vi kan finne smarte sambruksløsninger for ting, forklarer Båtbukt. – For eksempel om en del av idretts- og fritidstilbudene kan samlokaliseres med den nye skolen.