ByplanOslo

Ett steg nærmere et oppgradert Lambertseter

Oslo kommune har store planer for industriområdet mellom Lambertseter og Karlsrud. Nå har planleggingen kommet et steg videre.

På 50-tallet ble Lambertseter, på grunn av boligmangelen etter krigen, raskt utviklet med OBOS-blokker. Drabantbyen som vokste frem har siden vært barndomshjemmet til flere titalls tusen Oslo-barn.

Rundt samme tid ble den gamle militærleiren langs T-banen gjort om til industriområde. Nærheten til Lambertseterbanen og behovet for å ha arbeidsplasser nær hjemmene, var årsaken til at området ble satt av til industri. Hjernen bak dette var Frode Rinnan, arkitekt og byplanleggeren bak drabantbyen.

Området mellom T-banestasjonene Karlsrud og Lambertseter er i dag et næringsområde som huser både en danseskole, matbutikker, og verksteder. Det er mye asfalt og parkering mellom de lave næringsbyggene. Nå skal dette endres.

Dette området blir endret: Næringsområdet mellom T-banestasjonene Karlsrud og Lambertseter er gjenstand for områderegulering. Dette gjelder mellom Cecilie Thoresens vei i øst og T-banelinja i vest, fra Radarveien i nord og Lambertseterveien i sør.
Foto:

Et område med mange muligheter

– Vi ser mye potensial i det gamle industriområdet mellom Lambertseter og Karlsrud. Foreløpig har vi kun en pekepinn på hvordan resultatet blir, men vi har stor tro på at planen vil supplere nabolaget med mange nye kvaliteter.

Det sier Trine Bølviken, prosjektleder for områdereguleringen. Siden 2018 har hun blant annet jobbet med å håndtere innspill fra befolkningen på hvordan resultatet av reguleringen bør bli. Det har vært veldig nyttig, sier hun.

– Engasjement for byen er det vi ønsker. Det er mange og til tider ulike meninger, og det skaper debatt om hvordan området kan bli best mulig. Derfor er det flott at lokalbefolkningen bryr seg.

rine Bølviken, Plan- og bygningsetaten.
Trine Bølviken er prosjektleder for områdereguleringen.
Foto: Magnus Wigestrand Sitter

Planlegger et yrende bomiljø

At kommunen jobber med en områdeplan for næringsområdet på Lambertseter og Karlsrud har vært kjent i noen år. Hensikten er å legge til rette for et yrende bomiljø, der næring, service, kultur og boliger sameksisterer i skjønn forening – med bedre og tryggere gater, en ny park og torg. Nå er planprogrammet klart, og vi er med det nærmere løsningene for fremtidens Lambertseter og Karlsrud.

– Å fastsette planprogrammet er en milepæl. Ved hjelp av lokalbefolkningen og grunneiere i området har vi staket ut en god kurs mot hvilke valg som blir tatt her i fremtiden, sier Bølviken.


Å fastsette planprogrammet er en milepæl.

Trine Bølviken, prosjektleder Plan- og bygningsetaten

Bakgrunnen for oppgraderingen er kommuneplanen fra 2015. Lambertseter og Karlsrud er lett tilgjengelig med kollektivtransport, og består av næringsarealer med lav utnyttelse. Derfor sier kommuneplanen at området har potensial for en fortetting for å møte boligbehov og økt befolkningsvekst. Samtidig sier kommuneplanen at man skal ivareta næring i utviklingsområdet.

– Vi vet veldig godt at flere av områdets næringstilbud er viktig for lokalbefolkningen. Her snakker vi for eksempel om danseskolen og OsloKollega, et arbeidstreningssenter som ligger langs Cecilie Thoresens vei, sier Bølviken.

Sigbjørn Thorud er deltakende beboer i prosessen med planarbeidet.
Sigbjørn Thorud er deltakende beboer i prosessen med planarbeidet.
Foto: Magnus Wigestrand Sitter

Trafikksikkerhet, grøntarealer og bebyggelseshøyder

Lokalbefolkningen har medvirket i planarbeidet. Det har blant annet vært arrangert barnetråkk – en etablert metode for å få barn til å komme med sine innspill. I tillegg er det blitt arrangert ungdomsverksted med både Lambertseter og Karlsrud skole, samt en spørreundersøkelse til beboere om nærmiljøtilbud, møteplasser og boligbehov. Det er også laget en samspillsgruppe, som fungerer som et diskusjonsfora mellom beboere, grunneiere og planleggerne.

Oppgaven til et planprogram er å legge rammer og føringer for det videre arbeidet med områdereguleringen. Planprogrammet inneholder hovedalternativer som gir grove premisser for hvilke løsninger som skal utforskes videre, og hvilke temaer som skal konsekvensutredes, og hvordan medvirkningsprosessen skal gjennomføres.

Du kan følge planene for Lambertseter-Karlsrud i Plan- og bygningsetatens saksinnsyn. Planprogrammet finner du i post 341.

– Å delta i samspillsgruppen, for å legge til rette for et best mulig Lambertseter for de som bor her, har vært veldig fint. Det er mange som ønsker å ytre sin mening – og vi opplever å bli hørt, forteller Sigbjørn Thorud.

Han har bodd på Lambertseter siden han var seks år gammel og har helt klare visjoner om hvordan den gamle drabantbyen skal se ut.

– Det var ikke tilfeldig, den jobben Rinnan gjorde. Vi ønsker å forlenge visjonene hans om solforhold, lys og luft. Det er ikke mindre viktig for folk bare fordi vi er i 2021, sier han videre, og viser til at boligmangel er et økende problem i dagens samfunn.

Opprinnelige industribygg tegnet av Rinnan og Tveten.
Opprinnelige industribygg tegnet av Rinnan og Tveten.
Foto: Magnus Wigestrand Sitter

Gjennom medvirkningen har Plan- og bygningsetaten mottatt innspill til planprogrammet. Både befaringer og fysiske og digitale møter har vært gjennomført med samspillsgruppen og andre, slik at de som vanligvis sitter på et kontor på Grønland får innblikk i hvordan området oppleves til daglig, og hvordan det kan forbedres.

Byggehøyder og trafikksikkerhet er de to punktene i planarbeidet det har stormet mest rundt.

– Vi er fornøyde med at de tidligere private forslagene med bygninger opp til 19 etasjer nå er erstattet med tre til syv etasjer i planprogrammet. Det har vi i lokalbefolkningen jobbet hardt for, sier Thorud.

Også opphøyde gangfelt og fartsgrenser betyr mye for lambertseterbeboeren:

– Vi ønsker selvfølgelig et trafikksikkert område. Det vil kunne legge til rette for at Lambertseter blir en naturlig miks av barnefamilier, eldre og unge voksne.

Arbeidstreningssenteret OsloKollega hjelper folk tilbake i jobb. Lokalbefolkningen ønsker å bevare bygget.
Arbeidstreningssenteret OsloKollega hjelper folk tilbake i jobb. Lokalbefolkningen ønsker å bevare bygget.
Foto: Magnus Wigestrand Sitter

Hva skjer videre?

Nå som planprogrammet er fastsatt, er tiden kommet for å undersøke konkrete løsninger for området. Dette resulterer så i en områderegulering med konsekvensutredning som etaten har planlagt kommer for høring på i første halvår 2022. Deretter skal reguleringen behandles politisk.

– Med et fastsatt planprogram er vi endelig der at vi har mer forutsigbarhet om hva som skal skje videre, og vi nærmer oss en plan for fremtidens Lambertseter og Karlsrud, sier Bølviken.

Hun sier hun gleder seg til beboernes tilbakemeldinger.

– Nå ser vi frem til et Lambertseter og Karlsrud som møter tidens behov samtidig som vi bygger videre på det folk liker med å bo her. Men først gleder vi oss til å høre hva alle synes når Plan- og bygningsetatens forslag til områderegulering kommer på høring, avslutter hun.

Lambertseter

Liv på Lambertseter og Karlsrud

Hva er viktig for folk på Lambertseter og Karlsrud? Deres innspill og råd er viktige for arbeidet med områdereguleringen.

Hallager

Slipp hundene løs

I en inngjerdet hundeluftegård på Hallagerjordet mellom Ljan og Holmlia møtes daglig et 50-60-talls hunder med sine eiere. Nå skal Oslo få flere inngjerdete friområder hvor hunder kan løpe fritt.

Elever på Mortensrud skole

Barnetråkk: Byplanlegging med de minste

– Vi vil ha kunstgressbane. Grus er farlig for jeg får skrubbsår! Ungene i klasse 5A på Mortensrud skole er klare i sine krav når kommunen spør hva de ønsker av lokal byutvikling.



Publisert: 04. Mai 2021

Les også disse sakene