Liv på Lambertseter og Karlsrud

«Karlsrud!» Bak oss smeller toget dørene igjen, og vi står på Karlsrud T-banestasjon. Det er kaldt, yr og mørkt i midten av november, og det er tid for åpent møte om områderegulering Lambertseter-Karlsrud.

Riktignok har vi ikke kommet helt til områdereguleringen ennå. Kveldens tema er planprogrammet – en plan for planen – og varsel om oppstart av områderegulering. Likevel har 112 personer møtt opp på den videregående skolen for å høre på hva planleggerne i kommunen har kommet frem til.

Planområdet mellom stasjonene Karlsrud og Lambertseter er langt, smalt og fylt med lave næringsbygg og noe småskala industri. T-banelinja, selve livsnerven som forbinder Lambertseter med sentrum, er som en barriere mellom boligområdene i øst og i vest. I sydenden ligger Lambertseter senter med kjøpesenter, bibliotek og kino, og mot sentrum ligger småhusområdet ved Karlsrud.

Protester mot tårn

Temperaturen var høyere før planleggingen hadde startet. Da hadde private aktører levert planer om et 19 etasjers tårn i området. Det førte til lokale protester og nærmere 250 personer på et åpent møte i 2018, og deretter besluttet kommunepolitikerne at kommunen skulle få en egen plan for å gi rammer for utviklingen i området.

– Vi har lagt vekt på å få innspill fra lokalmiljøet, sier prosjektleder Trine Bølviken i Plan- og bygningsetaten. – Folks engasjement er utrolig viktig slik at vi som vanligvis sitter på et kontor på Grønland skal forstå hva de som bor i området trenger.

Og lokalmiljøet har stilt opp på aktivitetene kommunen har gjennomført: Skoleelever har deltatt på barnetråkk, ungdommer på ungdomsverksted, og representanter fra sameier, organisasjoner, FAU og andre bidrar i en egen samspillgruppe. Denne samspillgruppa gir direkte råd til planleggerne og er med på å diskutere utfordringer og problemstillinger, før innbyggerne får resultatet av arbeidet på høring.

Ønsker om park og torg

Ikke minst har hele 1329 personer svart på en spørreundersøkelse våren 2019. Spørreundersøkelsen ga mye informasjon om alt fra hvilke typer boliger folk ønsker seg, hva slags tilbud de savner til hva som skal til for at flere reiser miljøvennlig.

I spørreundersøkelsen scorer park og torg høyt på tilbud innbyggerne ville benyttet seg av dersom det fantes i området, og park og lekeplasser blir også nevnt når folk selv skriver inn hva de ønsker seg. Omtrent halvparten ser det som aktuelt å flytte en gang i fremtiden, for mange er dette fordi de ønsker større plass. Av disse ville 64 prosent flyttet i nærområdet. Å bo i et stille og rolig nabolag med gode naboer er viktig, i tillegg til balkong, nærhet til tilbud og kollektivtransport.

Voksent frammøte

Aulaen på Lambertseter videregående fylles opp i minuttene før det åpne møtet starter klokka 18, og under neonlysene forsyner folk seg med kaffe og safarikjeks før de hilser på naboen og finner seg en plass. De fleste i lokalet er godt voksne, men yngstemann ligger fortsatt i vogn og sover seg gjennom møtet.

– Lambertseter er et sted hvor mange av oss som er eldre har ønsket å bli boende, sier en mann under møtet, men vi vil gjerne at barnebarna skal kunne ha det godt her i fremtiden også.

Så hva er egentlig planen for planen, som prosjektleder Trine Bølviken skal presentere i kveld?

Hva er et planprogram?

Oppgaven til et planprogram er å legge rammer og føringer for det videre arbeidet med områdereguleringen. Plan- og bygningsetaten foreslår konsekvensutredning av tre temaer. Dette dreier seg om trafikkforholdene, også utenfor selve planområdet, samt støy og bevaring av kulturminner.

– En god del har spørsmål om trafikk, og mange er bekymret for økt trafikkmengde, sier Bølviken. – Det skal lages en trafikkanalyse, og vi i Plan- og bygningsetaten er glade for å ha med oss gode hjelpere fra Bymiljøetaten, som kan hjelpe oss med dette.

I et planprogram er det nemlig ikke alltid så mange svar. Det meste skal utredes videre.

– Derfor oppfordrer vi nærmiljøet til å gi oss gode råd om hva som er viktig for dem, slik at vi får et godt grunnlag for å vurdere hvilke utredninger vi skal legge inn i planprogrammet, sier Bølviken.

Viser retningen i planleggingen

Planprogrammet viser likevel hvilken retning kommunen ser for seg fremover. – Vi vil blant annet vurdere en skoleutvidelse på Karlsrud, og vi har fått klare råd om at det er behov for mer plass til kulturaktiviteter som øvingslokaler og å supplere planlagte kulturskolefunksjoner på Lambertseter skole, sier Bølviken.

Midt i området foreslår Plan- og bygningsetaten en park på minimum fem dekar. Det er den samme størrelsen som for eksempel Hydroparken ved Solli plass eller Vestkanttorget på Frogner. Her vil Plan- og bygningsetaten også grave ned høyspentledningen.

– Der hvor det er en undergang under T-banen er det mulig å få til en park som kan binde området bedre sammen, sier Bølviken. – Vi tror at en park vil styrke området.

Fra salen blir det også påpekt at det er lite grøntområder, og temperaturen hever seg et par hakk når salen er uenige om hvorvidt Symra terrasse er god arkitektur eller ikke. Spørsmålet om forholdet mellom bolig og næring i fremtiden opptar også flere.

Forholdet mellom bolig og næring

– Bør dere ikke analysere hvor mange arbeidsplasser det er her i dag, spør en herre, og planleggerne noterer innspillet. Kommunen har ambisjoner om å blande bolig og næring på god måte.

– Det vil vi se nærmere på, i tillegg til å undersøke hvordan områdereguleringen kan gjøre det mulig for deler av eksisterende virksomheter å bli i området når det utvikles, sier Bølviken. – Vi har også laget en handelsanalyse som viser at det kan være grunnlag for noe mer handel enn i dag, avhengig av hvor mange boliger det blir i fremtiden. Vi ønsker å få til ulike typer boliger og foreslår også at området kan være aktuelt for prosjekter med rimeligere boliger, som gjør det enklere å etablere seg i boligmarkedet.

Hvor høyt skal det bygges?

Hvor høye nybygg kan bli etter at en plan er vedtatt, er det som regel stor interesse for.

– Vi foreslår å undersøke høyder mellom tre til syv etasjer mellom Lambertseter og Raschs vei, og inntil fem etasjer på Karlsrudsiden, forklarer Bølviken.

Grunneiernes representant, konsulent Ole Falk Frederiksen, griper ordet og sier at det ikke er sikkert at bare tre til sju etasjer er lønnsomt nok. Da er det ikke sikkert at grunneierne vil bygge etter planen, og da blir alt slik som i dag.

Alle kan komme med innspill

I etterkant sier Bølviken at både utbyggere og innbyggere kan komme med sine innspill til høringen. – Det er viktig at innbyggerne kommer fritt med sine ønsker og behov, uten å ta hensyn til hva de tror utbyggere vil være med på å bygge eller ikke. Bare på den måten får vi frem kunnskap om hva lokalmiljøet trenger.

Helt til slutt lurer en mann på om Bymiljøetaten er kjent med at den gule stripa i Cecilie Thoresens vei er slitt vekk.

– Ja, det har vi faktisk visst i litt under en uke, sier Jersper Grandin fra Bymiljøetaten smilende. – Vi har ikke rukket å gjøre noe med det ennå, men det skal vi!