Løft for Lambertseter
Oslos eldste drabantby skal få en ansiktsløftning.
Silje Grønnern triller barnevognen i Cecilie Thoresens vei på Lambertseter. Langs veien er det ganske tett trafikk en onsdag ettermiddag i januar. Det er her – omtrent fra T-banen på Karlsrud til T-banen på Lambertseter – Plan- og bygningsetaten har planer om å omregulere. I dag er gaten flankert av bilforretninger- og verksteder, dagligvarebutikker, kontor, bensinstasjon, trafostasjon og parkeringsplasser. I fremtiden skal det omreguleres til et godt byområde med en miks av boliger, næring og gode løsninger for myke trafikanter
Grønnern både bor og jobber i området og er stort sett fornøyd med tilbudet. Såpass fornøyd at familien sjelden er nede i sentrum. Men noen tanker om hva som kan gjøres har hun.
– Jeg ønsker meg spisesteder og restauranter som ikke er på senter. Noen som har litt hyggeligere atmosfære. Tilbudet av butikker er helt allright, vi har stort sett det vi trenger.
– Men vi skal flytte til Rakkestad til sommeren, så jeg er kanskje ikke den rette til å komme med ønsker for Lambertseter heller, ler hun.
Parker, torg og boliger
– Området skal få en bymessig utvikling, sier Marita Holhjem, ansvarlig for planen i Plan- og bygningsetaten.
Bymessig betyr at det skal bli en blanding av boliger, næring og servicetilbud. Veiene kan erstattes av bygater med bredere fortau og flere fotgjengeroverganger.
– Dermed blir det tryggere å gå og sykle, sier Holhjem.
Parker og torg skal det også bli flere av.
– Bygningene skal ikke være høye murer mot gaten. Det kan vi unngå med å ha ulike publikumsrettede funksjoner på gatenivå.
Det skal bli flere boliger i området. I dag er det mange treromsleiligheter på Lambertseter.
- Vi er opptatt av variasjon i boligstørrelse og også hvordan vi kan få rimeligere leiligheter.
Holhjem understreker at de er i en veldig tidlig fase i planleggingen.
– Nå er vi ute etter lokalkunnskap. Den skal vi hente fra folk som bor her og som bruker området. Hva synes folk er bra på Lambertseter i dag, og hvordan mener de området bør utvikle seg i fremtiden? Derfor er det ikke et konkret forslag å ta stilling til nå, sier Holhjem.
Bygningene skal ikke være høye murer mot gaten.
Kontormøte på biblioteket
Denne dagen arrangerer Marita Holhjem, sammen med Francesca Nobili, såkalt åpen kontordag på Lambertseter bibliotek. Det er en jevn strøm av folk som vil snakke med Plan- og bygningsetatens representanter.
– Folk er veldig konstruktive, sier Holhjem.
Noen vil snakke om parkeringsplasser og byggehøyder, andre om turruter i området.
– Et tilbakevendende tema er mangelen på parkeringsplasser, sier Hohjem – Hva skjer når det kommer enda flere boliger og beboere her? Hvor kan vi parkere da?
En eldre mann står og ser på kartet over planområdet.
– Men her er det jo planlagt et bygg på nitten etasjer, sier han og peker på kartet.
Marita og Francesca diskuterer løsninger og planer.
– Ja, men de planene er stoppet nå, og kommunen skal lage en helhetlig plan, sier Marita.
– Jaja, jeg syns det er bra som det er jeg, og jeg har bodd her hele livet, sier han.
Samarbeid mellom grunneierne
På Lambertseter har mange private grunneiere i lengre tid vært interessert i å utvikle eiendommene sine. Mens arbeidet med områdereguleringen pågår, blir de private planene satt på vent.
De fleste grunneierne i Cecilie Thoresens vei er nå organisert i en felles gruppe.
– Vi har et godt samarbeid med dem, sier Holhjem, og vil opprette en samspillsgruppe som blant annet består av representanter fra grunneierne i Cecilie Thoresens vei, grunneiere på Karlsrud og beboere i området.
Dag Sanne er styreleder for Oslo kollega og med i gruppen av grunneiere. Han skryter av samarbeidet mellom grunneierne.
– Vi opplever at samarbeidet med grunneierne er veldig positivt, sier han.
Bedriften har sykkelverksted og -butikk, IT-hjelp og flere andre arbeidstilretteleggingstiltak. De har holdt til på Lambertseter i 51 år og er nå i Cecilie Thoresens vei 9 og 11, i hjertet av planområdet. Og her vil de forsette å være.
– Vi ønsker å bygge lokaler som er gode og hjelpe folk inn i arbeidslivet, sier Sanne.
Oslo kollega har hatt åpne dager der folk har kunnet komme og bytte inn syklene sine og få dem reparert.
– Og vi ønsker også i framtiden å skape områder som er gode for lokalbefolkningen, sier han.
Lambertseter er regnet som Norges første drabantby, og er planlagt av Rinnan og Tveten. Det første borettslaget sto ferdig i 1952. Industri- og næringsområdet langs Cecilie Thoresens vei ble utviklet mellom 1961 og 2010.
Plan- og bygningsetaten skal i gang med et større planarbeid for et avgrenset område på Lambertseter og Karlsrud.
Planarbeidet skal sikre helhetlig utvikling fra industri og næring til et blandet byområde med flere boliger, barnehage, kultur- og møteplasser, samt fotgjenger- og sykkelvennlige gater.
Forslag til planprogram blir trolig lagt ut på høring i juni 2019. Fristen for å gi innspill nå i oppstartsfasen er 4. februar, men det vil bli flere anledninger til å sende høringsinnspill senere i prosessen også.
I den nye områdereguleringsplanen kan det for eksempel bli boliger, barnehage, arbeidsplasser, kulturformål, bedre utforming av gater, trygge forbindelser for gående og syklende, og nye møteplasser og parker.
Innspill fra de som ikke roper høyest
Holhjem forteller at de er opptatt av å få innspill også fra de som ikke roper høyest. Barn og ungdom kommer ofte ikke til orde i slike saker. Derfor skal Plan- og bygningsetaten gjennomføre to barnetråkk i februar, et på Karlsrud skole og et på Lambertseter skole. (les mer om barnetråkk her). Det skal også gjennomføres en medvirkningsøkt med ungdom i mars.
– I tillegg vil vi sende ut en digital spørreundersøkelse til våren. Den blir sendt ut til alle som bor i området.
Bibliotekaren
Wenche Hagelid står bak skranken i biblioteket. Hun er bibliotekar og har bodd i området i snart førti år.
– Det er nå i de siste årene det har blitt store forandringer. Ellers har det ikke skjedd så store endringer her, sier hun.
Hun liker å ha sykkelverksted og bilverksted i nærheten.
– Jeg syns det er synd om småbedriftene forsvinner. Det er så veldig praktisk.
Byutviklingen på Skullerud skyter fart
Flere boliger, forbedret bystruktur og bedre tilgjengelighet er noen av stikkordene for forslaget til byutvikling for sentrale Skullerud.
Barnetråkk: Byplanlegging med de minste
– Vi vil ha kunstgressbane. Grus er farlig for jeg får skrubbsår! Ungene i klasse 5A på Mortensrud skole er klare i sine krav når kommunen spør hva de ønsker av lokal byutvikling.
Medvirkning er nøkkelen til bedre byutvikling
– Folks lokalkunnskap er nøkkelen politikerne trenger til å ta gode avgjørelser, sier Hanna E. Marcussen.
Storopprydding i kaoskryss
Trikker, biler, utålmodige syklister; alle skal gjennom Holtetkrysset. Midt i kaoset går skolebarna. Et av områdets farligste kryss skal bli grønnere og tryggere.
Publisert: 21. Januar 2019