Filipstad skal bli et sted for alle

Hør, hør! Gladmelding; følg med:

– Byen skal få komme hit. Området skal være for alle i Oslo, ikke bare for de som skal bo og jobbe i her.

Etatsdirektør i Filipstad Infrastruktur Lars Thorbjørnsen blir ivrig, han kaller det «et mantra for etaten».

– Og vi skal så raskt som mulig åpne Brannskjærparken, Havnepromenaden og sjøfronten!

Det handler, utrolig nok, om Filipstad. Et område ved vannet som i årtier har ligget i, nettopp, dødvannet. Planer har kommet, forslag har gått. Her er digre veibaner, breiale togspor, fergeterminal, industri, lagerbygg, et komplisert stykke by. Men nå skjer det noe. Forrige uke var det gratis pølser og brus, musikk og god stemning ved Skur 13/Trettenparken på Filipstad. Der ordfører Anne Lindboe understreket etatsdirektørens ord: «Et område for hele byen! Her skal vi spise is, drikke øl og bade i årene som kommer.»

Rådgivere for det videre arbeidet med de offentlige arealene

Det tråkkes nemlig på gasspedalen. Og festivitasen skyldtes arkitektkonkurransen om å utforme byrommene på Filipstad, dessuten en utstilling av konkurransebidragene. Team "Vi kan" ved LALA Tøyen m.fl. ble kåret som vinner, de skal dermed være rådgivere i det videre arbeidet med utvikling av de offentlige arealene på Filipstad. En viktig jobb er i gang.

Men en del år, ja, tiår, kommer det fortsatt til å ta. Å få ferdigstilt et område fem-seks ganger større enn Tjuvholmen (i alt 350 dekar), med det nevnte konglomerat av aktiviteter og aktører, er et puslespill med høy vanskelighetsgrad. Nettopp derfor vil etatsdirektøren jobbe knallhardt med å få på plass de antatt mest publikumsvennlige delene; Brannskjærparken (dvs. den ytterste delen nærmest Bygdøy) og områdene langs dagens langstrakte kaianlegg.

Langs vannet skal det legges til rette for det som kalles «urbant friluftsliv»: Bading, kajakk, jogging – eller bare nyte sola rolig sittende på en benk. Det planlegges en stor park, størrelse 41 dekar, og en ekstra bredde på havnepromenaden, nettopp for å gi rom og plass for alle som vil komme hit.

Filipstad blir et nytt, komplett byområde

Den som har fulgt med på den lange debatten om Filipstads utforming og framtid, vil vite at det nå er lagt til rette for 460.000 kvadratmeter bruksareal her. Som vil bety ca. 3000 boliger og rundt 9000 arbeidsplasser. Totalt 10 500 m2 er avsatt til akvarium og kulturformål, og det skal komme butikker, serveringsteder, skole, flerbrukshall og barnehager – etter hvert.

Men først skal altså «Vi kan»-teamet sammen med Filipstad infrastruktur jobbe med rommet rundt og mellom boligene, kontorene og næringsbyggene. Vinneren har levert et forslag til helhet, dessuten spesifikk utforming av tre konkrete byrom. Disse rommene vender seg primært mot Tjuvholmen, dvs. med en åpning mot øst. En bro mellom Tjuvholmen og Filipstad er for lengst på plass i planene.

Fersk etat

For å sikre at Filipstad kommer ut av det nevnte dødvannet, bestemte Oslo bystyre i 2023 at det skulle opprettes en helt egen etat: Filipstad infrastruktur. Gjennom dette vedtaket ble det opprettet «en gjennomføringsorganisasjon for offentlige byrom», og det er denne som nå bl.a. har sørget for arkitektkonkurransen, forteller Liv Marit Søyseth, hun er fagansvarlig for plan i etaten. En etat som for øvrig pr. i dag er byens minste og mest oversiktlige med sine så langt seks ansatte.

Noen mangel på arbeidsoppgaver blir det neppe. Den vesle etaten skal koordinere all utbygging over og under bakken. For eksempel skal gatene være mest mulig bilfrie, men om det blir plass til både trikk og sykkelfelter, gjenstår å se. Dagens kommersielle båttrafikk (bl.a. cruisebåter) vil forsvinne, mens anløp av mindre ferger kan bli aktuelt – for å nevne noe.

Store grep må på plass

– Det må tas mange grep. Fag og politikk må håndteres samtidig, sier Thorbjørnsen og Søyseth. Etaten skal også forholde seg til de fire grunneierne; Oslo Havn med sitt eiendomsforetak Hav Eiendom, Bane Nor Eiendom, Statens vegvesen og Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY). Grunneierne har ansvar for byggefeltene, og første detaljregulering for byggefeltene er i gang. Et grep som uansett vil bli synlig for Oslos innbyggere, er omleggingen av E18. Bilene på E18 vil dukke ned under bakken 500 meter lenger vest, det skal altså bygges et 500 meter langt lokk. Dagens mange toglinjer skal også vekk – det trengs ikke mye fantasi for å forstå at slikt krever tid og planlegging.

Hva mener du!

– Tidshorisonten her er kanskje 30-40 år, sa ordfører Anne Lindboe da hun gratulerte «verdens beste og mest kompetente rådgiverteam» med seieren. Samtidig inviterte hun «alle» til å mene noe om Filipstads framtid.

– Vi er med på noe stort her. Har du idéer? Noe du savner? Kom og si din mening, oppfordret ordføreren – og viste til kommunens medvirkningssatsing på nettet.

Og utstillingen hun åpnet, altså ved Skur 13/Trettenparken, er åpen fram til 22. november.

P.S.: Lurer du på hvorfor det heter Filipstad? Området har navnet etter Filipstadløkka som lå her. Den er trolig oppkalt etter apotekeren Philip Moth som skal ha hatt en urtehage her rundt år 1650.