Mer bekk? Ja takk!

«Fagfolk fra en rekke byer kommer hit til Oslo for å lære; de vil se hva vi har gjort og hva vi vil gjøre. Og det er hyggelig!»

Det handler om vann. Om åpne bekker og landskap, om vannspeil med tilhørende vegetasjon og gangveier. Om å gjenopprette og gjerne forbedre det som engang var. Derfor står representanter for EBY (Eiendoms- og byfornyelsesetaten), BYM (Bymiljøetaten) og PBE (Plan- og bygningsetaten) denne formiddagen og peker på kart, de informerer og redegjør. Stedet er den åpne plassen mellom Gladengveien 16 og 18, altså på Ensjø. I dag et område fylt av asfalt, biler og parkeringsplasser, her er også litt uregjerlig kratt og en gruslagt sti.

Frigjøring

Men her finnes også Hovinbekken. Noen meter under oss renner den stadig, skjult av asfalt og jordmasser og inni et rør, en såkalt kulvert. Men «frigjøringens time» nærmer seg. I hvert fall hvis et av forslagene fra de nevnte etatene etter hvert får tilslutning fra politikerne i Rådhuset. Bekken skal åpnes, den skal på nytt få renne fritt – akkurat her. Allerede renner den åpent og sammenhengende gjennom utviklingsområdet Ensjø (fra Tennisdammen i nord til Ensjø torg i sør), nå skal siste del av bekkens hovedløp opparbeides – «i tråd med veiledende plan for offentlige rom (VPOR)» som det heter. Her skal bli vannspeil, vegetasjon og en gangvei på østre side. Altså slik den i dag fremstår noen titalls meter unna – et område som «alle» setter pris på.

Næringsinteresser

Nå venter altså siste etappe av bekkens hovedløp. Men hvordan skal bekkeåpningen akkurat her bli? Hvor bredt skal vannspeilet være, hvordan skal parkdraget utformes? Her er nemlig hensyn å ta – i form av ulike interesser. For her finnes bedrifter, ansatte, kunder. Her er kontorer, produksjonslokaler – og ikke minst de nevnte bilene. Hva skal vektlegges og hvor mye?

De to berørte næringseiendommene vil trolig bestå i mange år framover, mens bekken ønskes frigjort nå. Derfor har EBY, som er den formelle forslagsstiller, utarbeidet to alternativer. Ett er «smalt» og innebærer mindre inngrep i næringseiendommene, det andre innebærer mer bekk og mer grønt. Nå er forslagene lagt ut offentlig, altså på høring.

Engasjement

Interessen er stor. En drøy uke før fristen går ut 10.september, hadde over 350 sagt sin mening.

– Dette er ekstraordinært mange innspill. Folk er engasjerte, sier Sven Venske, han er prosjektleder i EBY. Ikke overraskende uttrykker mange av områdets beboere ønsker om mye bekk og grønt, mens næringsinteressene ønsker mindre inngrep. For begge er trafikken i området et viktig moment; bør bilene her være få eller skal p-plasser få bestå?

Og mens enda flere vurderer å delta; la oss ta et lite blikk på Hovinbekkens historie. For lenge, lenge siden begynte vannet å renne ut fra Svartputten på Linderudkollen. Vannmengdene var ikke store, det var en liten bekk som rant gjennom de flate jordbruksområdene på vei mot Bjørvika. Fosser og vannfall var få, bare i flomperioder var vannføringen stor. Men byen vokste og krevde plass; den underla seg også den vesle bekken. «Overhvælving» ble det kalt på slutten av 1800-tallet, da ble bekker ført inn i kulverter av gråstein, tegl eller betong. I løpet av en hundreårsperiode ble store deler av Hovinbekken lagt under jorda.

Nye tanker

Men på 1990-tallet våknet bekken til nytt liv. En skulpturpark skulle skapes i Klosterenga i Gamlebyen, og kunstprosjektet forutsatte at bekkevann rant mellom og gjennom steinskulpturene. En idé tok form: Hvorfor ikke åpne enda mer? Bekkevann skal da ikke skjules?

Nei, lød – og lyder stadig – svaret fra Oslo kommune. Og som det fremgår av innledningen over; byen er blitt en foregangskommune. En by som nå oppsøkes av andre som vil lære og bli inspirert. Fra Gladengveien 16-18 behøver vi altså ikke å gå langt for å studere bekke-arbeidet som er gjort de seneste årene. Rett på oversiden, et steinkast mot nordvest, finner vi vannspeil, vegetasjon og en bred gangvei som går parallelt med Grenseveien. Og på den andre siden av Grenseveien ligger Teglverksdammen, åpnet i 2015. En dam med naturbasert rensing av vannet. Fra Teglverksdammen går et åpent vannspeil og turvei nordover til Tennisdammen, også det en «rensedam». Bekken er også allerede opparbeidet lenger sør og i vest.

Bekkedraget i dag

I påvente av hva som skal skje i Gladengveien 16-18, er en «variant light» av Hovinbekken for lengst lagt i en bue rundt området. En åpen bekk med delvis redusert standard og begrenset vannføring, men også her er vegetasjon og turvei opparbeidet. Denne buen skal bestå, uansett hvilket forslag som vedtas for hovedløpet. En teknisk innretning skal sørge for at vannet fordeles mellom de to løpene.

– Dette er ikke teknisk vanskelig. Det mest krevende er kanskje å få bekken helt tett, vi har opplevd lekkasjer andre steder. Dessuten må vi rense opp i det vi regner med er en forurenset grunn her, sier Aasulv Bygland fra Bymiljøetaten, det er BYM som skal stå for det praktiske arbeidet.

Grunnerverv og erstatning

Andre spørsmål som må vurderes, er behov for grunnerverv fra de to berørte næringseiendommene og hvilke erstatningskrav som kan følge av dette. Omfanget vil være ulikt for de to foreslåtte alternativene – noe som også kan være med på å påvirke hvilket alternativ som til slutt vedtas. Grunnerverv kan skje ved en frivillig avtale eller ekspropriasjon. I første omgang forsøker man å få til en frivillig avtale.

– Dette kan være en tidkrevende prosess, sier Bygland i BYM og viser til lignende prosjekter i strøk i nærheten. I PBE er planarkitekt Daniel Rydland tilsvarende forsiktig med å tidfeste når politikerne i rådhuset vil bestemme noe om Hovinbekken. PBE ønsker å sende saken over til rådhuset før nyttår, men kan ikke si når et reguleringsforslag vil bli vedtatt.

Enda mer bekk

Og deretter, altså etter en mulig seig prosess, vil enda mer av bekken dukke opp i friluft. Neste kapittel er utpekt og vil være enklere og raskt å realisere: I kvartalene rett nedenfor Gladengveien 16-18 er mye formelt og teknisk lagt til rette for vannspeil, grønne vekster og turvei – og en videre «våt» forbindelse nedover mot Ensjø og T-banestasjonen der. Med boliger på begge sider er begeistringen for bekkeåpning her stor.

Kilde: Tallak Moland: «Bortgjemt bekk»