Fra næring til bolig på Rødtvet

– Klart vi er interessert. Det diskuteres mye i nabolaget her om dagen.

Det pekes på modell og illustrasjoner, det spørres og menes på Rødtvet skole denne ettermiddagen. Tre planleggere møter vitelystne beboere, her er kaffe og kringle, det redegjøres for nye boliger, grøntområder, byggehøyder, trafikk, støy. Temaer som også sto sentralt kvelden før, da møtte rundt 150 mennesker fram på informasjonsmøtet her på Rødtvet. Engasjementet er stort, lokalpatriotismen tydelig. Beboerne her, de er omtrent 5.000 i alt, kaller området «en oase ved skogen», og mange har derfor valgt å bo her lenge. Debatten om Groruddalens utfordringer handler i liten grad om Rødtvet, selv om naboene heter Ammerud, Grorud og Kalbakken.

Mye av Rødtvet, som altså ligger mellom Lillomarka og Trondheimsveien, ble utformet på 1960-tallet, men nå varsles nye grep: Et planprogram med veiledende plan for offentlige rom (VPOR) er nylig lagt ut på høring, og et hovedtrekk er at næringsbyggene vest for Rødtvet T-banestasjon rives og isteden blir et boligområde. En utbygging som kan gi opptil 700–900 nye boliger, fordelt på rekkehus og blokker varierende mellom tre og syv etasjer. Byggefeltene nærmest T-banestasjonen vil få høyest utnyttelse, i tråd med kommuneplanens føringer. Boligene vil få skjermede utearealer.

Grønt og blått

Dessuten foreslås nye parker i tillegg til dagens grøntområder, og over Sandåsbekken og Veitvetbekken skal det etableres flere broer. En etterlengtet og lenge planlagt turvei i bro over Trondheimsveien (til Bredtvet) kan bli realisert, og denne turveien skal gå gjennom et nytt parkområde som strekker seg fra Sandås i vest til Trondheimsveien. Åpen overvannshåndtering skal sørge for blågrønne kvaliteter i parkene og boligområdene.

Innerst i Kakkelovnskroken, ved T-banen og gangveien ned fra Rødtvetveien, skal det etableres et nytt torg. Nær torget, i den nye bebyggelsen i Kakkelovnskroken, skal det være butikker, kafé og andre tjenestetilbud på gateplan. Torget kan bli en sentral møteplass for beboerne på Rødtvet og Sandås og de nye beboerne i Pottemakerveien og Kakkelovnskroken.

– Samlet bidrar dette til at området får flere møteplasser, noe det er mangel på i dag, sier Karen Rognstad, prosjektleder for Rødtvet i Plan- og bygningsetaten (PBE). Etter en omfattende medvirkningsprosess og infomøter kan hun fastslå at turveibro og nye møteplasser er velkomne – og at meningene om planprogrammet er delte.

Diskusjon

– Noen føler at de ikke blir hørt, mens andre er positive og vil løfte fram det de mener er bra. Diskusjonen handler særlig om byggehøyder og tetthet. Vi får klare tilbakemeldinger på ting folk synes vi skal jobbe videre med. Innspillene er viktige, sier Rognstad.

Rødtvet-beboer Camilla Sande har fulgt planprosessen lenge, men har denne ettermiddagen tatt turen innom skolen for å stille noen ekstra spørsmål til planleggerne.

– Jeg tror endringen fra næringsbygg til boliger er riktig. Samtidig er det viktig at det blir nok store boliger, vi ønsker at folk skal kunne bli boende her i området. Og ja, det er mye diskusjon både på gaten og på T-banen her, folk er engasjerte. Viktige for mange er parkering og byggehøyder, sier Sande. Ekteparet Ragnhild og Bjørn Horn, som også studerer modell og bilder, er ikke særlig redde for å bli negativt berørt av planene, men tror at en utbygging vil bety flere folk og økt trafikk. Heller ikke ekteparet Rosa Askelsdottir og Hogne Stenbakk er særlig engstelige for planforslagene, men uttrykker usikkerhet om hvorvidt det hele kan bli for tett, og om hvordan trafikken og innkjøringer til Rødtvet vil bli.

Som henholdsvis FAU-leder, borettslagsleder og koordinator i Nabonettverk Rødtvet har Lene Karin Wiberg, Edvin Hammervold og Arvid Malmén vært involvert i planarbeidet underveis. Men begeistringen for det ferske planprogrammet er dempet:

– Vår viktigste innvending er at dette blir for høyt og massivt, tomteutnyttelsen er for høy. Dessuten har dagens bebyggelse for få store leiligheter. Selv om mange trives på Rødtvet, er det en del som flytter fordi de savner større boliger eller rekkehus. En utfordring er altså trangboddheten, folk bor for tett. Den nye planen bør derfor inneholde flere større leiligheter, er budskapet fra de tre. Det uttrykkes også en uro for siktlinjene ut mot dalen hvis bebyggelsen langs T-banen blir høy.

(Under ser du en video av planene for Rødtvet).

Nok høye blokker?

Grunneierne i området, som altså eier dagens næringsbygg, har tidligere foreslått boliger og hotell på opptil 12 etasjer. Dette ønsker ikke PBE, som altså foreslår en miks av rekkehus og blokker, de fleste på fire og fem etasjer. Enkelte bygg kan være syv etasjer. Dette er i tråd med kommuneplanen om områdeutnyttelse i såkalte stasjonsnære områder – som Rødtvet er. Men møtene med beboerne har altså vist at endel synes at også dette er for høyt. Det pekes på at Rødtvet i dag har nok høye blokker; fire store blokker på 12 etasjer er i dag godt synlige.

– Vi legger ikke opp til flere høyblokker, men vi er opptatt av å få en variasjon i både boligtyper og størrelser. Det tror vi vil bidra til stabile bomiljøer og at folk blir boende over tid, sier planlegger Karen Rognstad. Hun peker på at Rødtvet også i dag har en slik blanding og at drabantbyen ble planlagt slik, noe som har gitt et godt bomiljø.

– Vi har studert boligtilbudet som er her i dag, og ser at det er behov for flere store leiligheter. Derfor foreslår vi at minst 45 prosent av de nye leilighetene må være større enn 80 kvadratmeter, og at 20 prosent av disse kan bygges med en utleiedel. Da kan kjøp finansieres med utleie inntil man selv trenger den ekstra plassen, sier Rognstad.

Alternativer

To planalternativer legges fram til offentlig ettersyn. Bebyggelse, utnyttelse og høyder er likt i begge, men de to skiller lag i utformingen av Rødtvetveien og Kakkelovnskroken. Rødtvetveien skal bygges om for å gi bedre forhold for gående og syklende. Alternativ 1 har sykkelfelt i begge retninger, mens alternativ 2 har sykkelfelt i bare én retning og dermed mer plass for gateparkering. For Kakkelovnskroken viser de to alternativene ulike adkomster til et planlagt matproduksjonssenter på den ubebygde tomten mellom T-banen og Trondheimsveien. Også en ny barnehage med omtrent ti avdelinger har to alternative plasseringer i planforslaget.

På sikt åpnes det også for en ombygging av krysset ved Trondheimsveien, altså for å få flere svingmuligheter (i dag er det kun påkjøring retning Oslo sentrum). En ny kryssløsning vil redusere trafikken i eksisterende boligområder.

Høringsfristen for forslaget er 8. april.