Byplan

Fra søppelplass til innovasjonsdistrikt

Omkranset av tre motorveier og en jernbaneterminal finner du et område som skal lede Oslo gjennom det grønne skiftet. Bli med på reisen til fremtiden!

Hovinbyen er Norges største område for byutvikling – som på sikt kan gi rom for 60 000 nye innbyggere og 100 000 nye arbeidsplasser. Utviklingen av innovasjonsdistriktet som kalles Hovinbyen Sirkulære Oslo kan bli en viktig bidragsyter til næringsutviklingen i Hovinbyen i fremtiden. Nå har Plan- og bygningsetaten nettopp ferdigstilt en stedsanalyse som viser etatens anbefalinger for den videre utviklingen av området.

Stedsanalysen er en bestilling fra prosjektet Hovinbyen Sirkulære Oslo og skal, sammen med andre analyser, danne grunnlag for en forestående mulighetsstudie.

Faktisk ligger 15 prosent av Oslos bedrifter innen energiforsyning og renovasjon i dette området på 1 kvadratkilometer mellom Økern, Alnabru og Risløkka.

– Vi ønsker at avfallsanleggene på Haraldrud skal utvikles til en kretsløpspark og bli en integrert del av byen vår. Kanskje blir det gjenbrukskafé eller vitensenter her? Området skal få en ny rolle og betydning for folk flest, sier Marita Holhjem, sjefarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

Byutvikling med nytt perspektiv

Hovinbyen Sirkulære Oslo er ett av tre innovasjonsdistrikter som ble foreslått i Oslo kommunes strategi for utvikling av kunnskapshovedstaden.

– Disse områdene skal gjøre Oslo attraktiv for kompetansebedrifter og arbeidstakere som vil bidra til det grønne skiftet, sier Elin Schjenken Halvorsen, prosjektleder for Hovinbyen Sirkulære Oslo. Prosjektet kobler sammen indre by og Groruddalen, skal transformeres fullstendig. Dette offentlig-private samarbeidet skal være motor for transformasjonen ved å skape en test- og demonstrasjonsarena for bærekraftig by- og næringsutvikling med utgangspunkt i sirkulærøkonomi.

– Byutvikling har de siste årene handlet mest om boligbygging. I dette arbeidet ser kommunen for første gang næringsutvikling, kunnskapsutvikling og byplanlegging i sammenheng. Det er veldig spennende, sier Ida Søgnen Tveit, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

Ida Søgnen Tveit og Marita Holhjem
Byplanleggerne Ida Søgnen Tveit og Marita Holhjem har hatt den spennende jobben med å utarbeide etatens stedsanalyse for Oslos nye innovasjonsdistrikt i Hovinbyen.
Foto: Liv Marit D. Søyseth

Willy Wonka i bakgården

– Folk tenker lite på at de har en fullskala lekeplass som Norsk Gjenvinning rett ved siden av seg. Men vi tror det vil starte tankeprosesser som fører verden i riktig retning. Dette området her blir modell for fremtidens byer – hvordan vi integrerer næring og byliv i praksis.

Det sier produksjonsdirektør Adis Cengic på taket av Norsk Gjenvinning. Med sine 28 000 kvadratmeter er det et av Europas største grønttak.

– Grønttaket tiltrekker seg ikke bare insekter og fugler, men også en type folk. Smarte kids på Kuben videregående skole jobber med urban farming, og snart håper vi flere vil gjøre det. Det blir gangvei og innsyn i vår Willy Wonka-fabrikk!

Hovinbyen Sirkulære Oslo (HSO) er et offentlig-privat samarbeid som skal drive frem ny kunnskap, nye løsninger og nye arbeidsplasser innen sirkulærøkonomi – særlig innen bygg, anlegg og produksjonsnæring.

Sammen med partnere fra næringsliv og akademia skal Oslo kommune tilrettelegge for et mangfoldig og flerfunksjonelt byområde. En kombinasjon av bosted og arbeidsplass, utdanningsinstitusjoner, offentlige kontorer, butikker, serveringssteder og kulturarenaer. En by hvor det nye som kommer inn ikke fortrenger det som er der fra før, men bidrar til mer effektiv arealbruk.

HSO er en del av satsingen på innovasjonsdistrikter i «Campus Oslo – strategi for utvikling av kunnskapshovedstaden», som ble vedtatt av Oslo bystyre i februar 2019. Et hovedgrep er å se by-, kunnskaps- og næringsutvikling i tettere sammenheng enn før. Ambisjonen er å levere på FN’s bærekraftsmål, Parisavtalen og EU’s Green Deal, samt Kommuneplanens mål for klima og miljø. HSO tar utgangspunkt i områdene Økern, Ulven og Haraldrud.

Styringsgruppe: Oslo Kommune (NOE), Pådriv, Construction City, Oxer Eiendom, Norsk Gjenvinning, Kuben Yrkesarena, Økern Sentrum ANS og OBOS Bolig Ulven

Styreleder: Daniel Kjørberg Siraj, Konsernsjef i OBOS

Prosjektleder: Elin Schjenken Halvorsen

Avfallshåndtering er «not in my backyard»-industri, altså slik alle er glade for, men ikke i vil ha i nærheten.

– Vanligvis blander man ikke industri og urbanisering. Men jeg har vokst opp i Årdal, hvor Hydro-fabrikken var en naturlig del av bygda. Nå bor jeg ved siden av Ullevål sykehus. Det går jo an å irritere seg over helikoptre og mye trafikk, men i stedet blir jeg jo glad for den trafikken – fordi jeg forstår nytteverdien. Slik vil vi ha det her også. Vi håper at folk vil heie på søppelbilene som sørger for at byen vår går rundt, sier Cengic.

Adis Cengic - Norsk gjenvinning
På taket til Norsk Gjenvinning har Adis Cengic nydelig utsikt over byen – og utrydningstruede insekter og fugler er glade for gresset.
Foto: Kristin Storrusten

Integrering i byen skaper innovasjon

Det er utradisjonelt å utpeke et slikt område til et innovasjonsområde. Vi har egentlig ingen gode eksempler å sammenligne oss med.

– Kødbyen i København har gjort noe av det samme, men det er et mye mindre område. I Hagastaden i Stockholm startet de fra scratch. I Hovinbyen Sirkulære Oslo skal vi ta hensyn til næringen som allerede er her. Det er rett og slett nybrottsarbeid, sier Ida Søgnen Tveit i Plan- og bygningsetaten.

Mange forbinder avfallsanlegg med støy og mye trafikk. De tar også mye plass – og det er det vel ikke plass i den tette byen?

Avfallsvirksomhetene i områdene er viktige for å utvikle Hovinbyen Sirkulære Oslo. For å overleve i dag må både avfallsindustrien og annen industri være nyskapende og ha høy teknologisk kompetanse. Samlokalisering er viktig for å utvikle og dele ny kunnskap. Dette skal bygge opp under den grønne industrien, sier Søgnen Tveit.

– Det er lett å tenke at slik næring skal fjernes fra byen, men det har mange ulemper. Å bli integrert i byen skaper innovasjon, fordi det kan ufarliggjøre og inspirere til nye ideer, tilføyer Adis Cengic.

Norsk gjenvinning
Hos Norsk Gjenvinning går det 500 000 tonn inn og ut i døgnet. Et effektivt system sørger for at det er mye mer plasseffektivt enn før.
Foto: Kristin Storrusten

Grobunn for gode ideer

Og ideer vil de gjerne ha.

– Industri som vår pleier å være lukket – av gode grunner. Men med tilrettelegging som gangbaner, vinduer og trygge rammer kan mennesker komme tett på. Slik kan muligheter og inspirasjon oppstå, sier Cengic.

I Norsk Gjenvinning er de opptatt av at ideene kan komme alle steder fra. De som jobber operasjonelt eller publikum kan skape fremtiden. Det er ikke maskinene og teknologien som er unik, men de ansatte og kulturen. Det har gjort at 98 prosent av det som kommer inn, får nytt liv.


Vi skal skape en by som fungerer i dag og også i en ukjent fremtid

Ida Søgnen Tveit, Plan- og bygningsetaten

– Mange tenker at det er urealistisk å komme seg fra lineær til sirkulær økonomi. Da trengs rollemodeller. Vi prøver å dytte streken så den looper seg selv. Mottoet vårt er at det ikke finnes avfall lenger! sier Adis Cengic stolt – midt inni et imponerende sorteringsanlegg som sørger for at grandiosaboksen kommer et annet sted enn vinduskonvolutten.

Norsk gjenvinning
Tidligere ble gips kastet. Nå kan 90 prosent brukes om igjen – allerede én uke etter at det var på forrige byggeplass.
Foto: Kristin Storrusten

Fremtidsby med enormt potensial

I fremtiden må vi utnytte ressursene bedre. «Sirkulær» betyr at vi må bruke det vi har så godt vi kan. Vi må reparere, oppgradere og gjenbruke. Med klimautfordringene vi står overfor, må innovasjonen være bærekraftig. Dette skal byutviklingen i Hovinbyen Sirkulære Oslo bidra til.

– Det radikale i prosjektet er at vi skal blande byens funksjoner i stor grad. Det blir industri og byliv side om side. Det er enormt potensial i Hovinbyen Sirkulære Oslo, sier Marita Holhjem i Plan- og bygningsetaten.

Byplanleggerne i Plan- og bygningsetaten drømmer om en by der folk har lyst til å være. Kanskje trenger ikke trafikken å være like store barriere lenger, og kanskje klarer vi å etablere grønne turstrøk langs Alnabanen og Den grønne ringen? Det er i alle fall klart at området må bli mer integrert i byen så det går an å bevege seg på tvers og rundt omkring.

– Selv for oss som jobber med byutvikling her, er det utfordrende i dag å bevege seg rundt til fots! sier Marita Holhjem.

– Vi skal skape en by som fungerer i dag og også i en ukjent fremtid. Boformer, transportløsninger og næringsstrukturen kan endres totalt. Da må vi planlegge langt mer fleksibelt enn vi har gjort tidligere, sier Ida Søgnen Tveit.

Illustrasjon av byliv i Kabelgata i Hovinbyen

Haraldrud skal bli et levende byområde

Plan- og bygningsetaten la 8. august fram et forslag til en veiledende plan for de offentlige rom (VPOR) på Haraldrud. Nå ønsker vi innspill og kommentarer til forslaget.

Geir Hermansen

Ny og større gjenbruksstasjon

Gjenbruksstasjonen på Haraldrud skal vokse seg større og grønnere. Mindre bilkaos, mer plass og mye gjenbruk, og for første gang skal den stå på egen grunn.

Oxertårnet på Økern

Kabelfabrikk blir kulturfabrikk

Nå står kulturvirksomheter i kø for å innta Oxer-tårnet på Økern, selve landemerket i Hovinbyen.



Publisert: 02. Mai 2022

Les også disse sakene