Fra urban ødemark til byliv

Mange bygg står tomme i påvente av riving. Midlertidig bruk fyller byen med liv der det ellers ville vært en urban ødemark.

– En tom by er en utrygg by, slår avdelingsdirektør Morten Wasstøl i Plan- og bygningsetaten fast. – Derfor er det viktig å fylle byen med liv.

Når byen skal bygges på nytt, oppstår det ofte venteperioder. Industribygg, lagre, til og med bolighus kan bli stående tomme i påvente av planer, markedshensyn, finansiering og byggetillatelser.  Noen ganger kan disse venteperiodene vare i årevis. Resultatet kan være at vi opplever områdene som en urban ødemark.

Vi som mennesker kan kose oss på tur i skogen uten å se andre mennesker, sier Wasstøl. – Men når vi må bevege oss blant tomme og forlatte hus, skjer det noe med oss. Området føles utrygt, og vi vil helst ikke oppholde oss på stedet, særlig ikke når det har blitt mørkt. 

I slutten av mars var derfor byråd Hanna Marcussen, eiendomsutviklere, kommunale etater og andre samlet til et arbeidsmøte om hvordan slike områder og bygg kan brukes midlertidig i påvente av planer om utvikling. Hensikten var å få til en kreativ diskusjon på tvers av ulike miljøer.


– Jeg synes midlertidig bruk er både spennende og viktige tiltak for å få til en god byutvikling.

Hanna Marcussen, byråd

Marcussen fremhever at gjenbruk av bygg til andre aktiviteter enn de opprinnelig var bygget for, også er et eksempel på bærekraftig bruk av byen.

– I stedet for at bygg forfaller og står tomme, kan byggene få en lengre, aktiv levetid slik at samfunnet sparer ressurser og miljø, sier Marcussen. – Byrådet vil være en aktiv pådriver for at vi kan bruke tomme bygg og tomter til midlertidige aktiviteter som kan skape liv og utvikling. Vi ønsker initiativer og forslag velkommen, og jeg synes midlertidig bruk er både spennende og viktige tiltak for å få til en god byutvikling.

Påfuglen
Påfuglen holdt til på Grünerløkka og var et kunstnerkollektiv med over 50 atelierer og butikk for salg av arbeider.
Foto: Finn Ståle Felberg

Lånte fjær på Løkka

I de siste årene vil mange ha lagt merke til den fargerike fasaden til kunstneratelieret Påfuglen på Grünerløkka. Kulturgründerne Ask Rosseland og Torstein Knutson var to av de som stod bak Påfuglen, et kunstnerkollektiv med over 50 atelierer og butikk for salg av arbeider. Bygget var et gammelt hospits, eid av eiendomsutvikleren Aspelin Ramm.

– Da vi flyttet inn ble vi lovet mellom ett og tre år, sier Rosseland. – I realiteten ble det 1,5 år og vi gikk inn i prosjektet med hud og hår.

Lokalene på Grünerløkka ble raskt fylt opp av kunstnere, og gründerne la opp til liv og aktiviteter for trekke inn nærmiljøet, blant annet med besøk av skoler og barnehager.   

– Det er en kamp å finne atelierer i Oslo, sier Rosseland. – På Påfuglen jobbet det både klesdesignere, musikere og malere, og med butikken i førsteetasjen var vi opptatt av å koble kunst og næring. Vi ville samle kunstnerne, fordi miljøet er spredt, og mange holder på for seg selv.

Oppbyggingsfasen i det gamle bygget i Nordre gate var krevende og kostet både i tid og penger.

Salt i Bjrøvika
SALT i Bjørvika har tidligere vært utstilt på Sandhornøya i Nordland og i Bergen. Lokalene fylles med konserter, utstillinger, foredrag, debatter og andre aktiviteter.
Foto: Rolf Rolid

– Vi måtte kjøre vekk mye av det som var i bygget fra hospitstiden, og det viste seg at strømutgiftene langt overgikk det vi trodde på forhånd. Også søppelhåndteringen for 70 personer ble mer kostnadskrevende enn vi kunne ant. Men etter hvert fikk vi et system på det.

Samtidig som Påfuglen fikk luft under vingene, jobbet eieren med en reguleringsplan for et nybygg. Planen ble vedtatt av bystyret i september 2017. Deretter skulle bygningen rives. Selv om utgangspunktet var at Påfuglen kunne bruke bygget midlertidig, så kom avslutningen brått på.

– I praksis flyttet vi mens utgiftene var på topp og før inntektene var begynt å stige, sier Rosseland. – Nå leter vi fortsatt etter lokaler for atelierer til kunstnerne, men vi har startet eventbyrå og driver lokalene Perlen i Hammersborggata, i den gamle festsalen til Jord- og steinarbeiderne. Når vi en dag finner lokaler, så vet vi at menneskene vil være på plass med én gang for å starte på nytt.

Rammebetingelser til besvær er ikke unikt for Norge

Selv om «alle» ønsker å fylle tomme bygg, er det ikke alltid like enkelt å få til.

– Det skal mange aktører til for å få til et vellykket, midlertidig prosjekt, sier Wasstøl, men det skal veldig få til for å stoppe det.

Jesper Koefoed Melson
Jesper Koefoed-Melson deltok på arbeidsmøtet om midlertidighet.
Foto: Oslo kommune

Jesper Koefoed-Melson fra den danske organisasjonen Giv Rum jobber med prosjekter som skal gi liv til tomme bygg og offentlige rom. Han har kartlagt hindringer som ofte oppstår.

– Det tar lang tid fra en plan til et nytt bygg står ferdig. Vår erfaring er at det, for kortvarige prosjekter, kan være vanskelig å gjøre alt etter loven. Derfor har vi jobbet for å få til en ny paragraf i den danske planloven. Nå har det skjedd endringer, og det blir enklere å gi dispensasjoner fra ulike krav for prosjekter som skal vare inntil tre år.

– Vår metode for midlertidighet handler blant annet om å skrive en ny fortelling om et sted, sier Koefoed-Melsom. – Vi må styrke lokalsamfunnets engasjement og stolthet, og bygge nye og tette nettverk som kan føre til samarbeid og utvikling.

Dette er lista over hindringer for midlertidig byutvikling som Giv Rum har identifisert i Danmark:

  • frykt for å miste kontroll
  • motstand mot å gi fra seg beslutningskompetanse
  • sidestille det midlertidige med det permanente
  • begrenset tilgang på ressurser og fasilitering
  • manglende vektlegging av organisering
  • lite interesse for sosial eller kulturell bærekraft
  • prioritering av profitt fremfor verdi
  • en institusjonell forståelse av byen
  • lav politisk støtte

Midlertidige oslobygg

Oslo har allerede flere gode eksempler på midlertidig bruk av bygg. Noen prosjekter er i full sving, andre har så vidt startet, mens atter andre er avsluttet. Dét er nemlig selve kjennetegnet i det midlertidige: Prosjektene har en kort horisont. I mellomtiden rekker mange både å bli vant til og glade i steder og aktiviteter, og derfor kan det vekke reaksjoner når bygg skal rehabiliteres, rives eller endres.

– I Oslo kan vi se mange interessante initiativer allerede, slik som Vollebekk fabrikker og Oxertårnet, og vi jobber med midlertidige tiltak i for eksempel Urbact og bilfritt byliv, sier byråd Marcussen. Vi er også opptatt av at Myntgata 2 ved Akershus festning skal bli et eksempel på god, midlertidig bruk av kommunens eiendom. 

Vollebekk fabrikker er et eksempel på samarbeid mellom kommunen, organisasjoner og private aktører. Bak prosjektet står organisasjonen Pådriv, bydel Bjerke, samt utbyggerne OBOS og Aspelin Ramm. I følge prosjektets Facebook-side er målet å tilby lokaler for beboere og andre som vil utvikle «løsninger innen gjenbruk, reparasjon og grønn produksjon». De vil gjøre det mulig for beboere, virksomheter og entreprenører å utvikle, teste og demonstrere sine løsninger.

Vollebekk fabrikker
Vollebekk fabrikker vil gjøre det mulig for beboere, virksomheter og entreprenører å utvikle, teste og demonstrere sine løsninger.
Foto: Rolf Rolid

I Bjørvika finner vi kunstprosjektet SALT. De beskriver seg i følge sine nettsider som et nomadisk kunstprosjekt, basert på tradisjonelle byggemetoder. Prosjektet har tidligere vært utstilt på Sandhornøya i Nordland og i Bergen, og lokalene fylles med konserter, utstillinger, foredrag, debatter og andre aktiviteter.

Kulturhuset i Oslo har vært en suksess i Oslos uteliv fra åpningen i 2013. I starten holdt utestedet til i nabogården til Folketeaterbygningen, med en midlertidig, treårig kontrakt. Bygården ble jevnet med jorden i 2017, men Kulturhuset har nå flyttet videre til Youngs gate, like i nærheten.

På Vippetangen finner vi matmarkedet Vippa. Markedet er et femårig prosjekt som ligger i havneskur 40. Prosjektet gir liv og aktivitet, og bidrar til at Vippetangen blir et mer publikumsvennlig sted. Matmarkedet har om lag 10 matboder med mat fra ulike verdensdeler. Hensikten med Vippa er å gjøre det enklere å starte en virksomhet for unge matentreprenører og immigranter.  



Publisert: 13. April 2018

Les også disse sakene


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune