Rehabilitert bane gir bedre fotballtilbud

Lørdag 15. juni var det offisiell gjenåpning av Caltexløkka. Omlag 400 spillere fra klubbene Lille Tøyen Fotballklubb, Forward, Sterling og Tøyen Sportsklubb samlet seg på den nye kunstgressmatta for å spille Nabocup, et samarbeidsarrangement mellom de fire nevnte klubbene, som alle har tilhold i indre by.

– Det vi har gjort er at vi har inngått et samarbeid med de andre klubbene, slik at vi kan samarbeide og ikke settes opp mot hverandre i konkurranse om å få spilletid. Her må det være plass til alle, sier styreleder i Lille Tøyen Fotballklubb, Andreas Fætten.

Fætten jobber aktivt for at barn og unge i indre by skal få et bedre tilbud. Han har fulgt prosessen med oppgradering av Caltexløkka på nært hold og mener den kan bidra til å styrke samholdet i nabolaget:

– Fotball er et veldig inkluderende tilbud som egner seg godt til å styrke bånd i nærmiljøet, men vi er helt avhengig av å ha baner å spille på. Derfor er det gode nyheter for oss at banen nå kan brukes.

Bedre fritidstilbud i indre by

Han mener det viktigste med oppgraderingen av Caltexløkka er at det bidrar til et bedre fritidstilbud for barn og unge i indre by:

– Vår primære interesse er ikke at det skal være fotball, men at det skal være gode fritidstilbud for barn og unge i området. Så er det slik at godt over halvparten av alle gutter og omlag 25 prosent av alle jenter er med på organisert fotball. Det er flere enn alle andre ballidretter til sammen.

Åpningsarrangementet vitnet om stort engasjement blant både store og små i nabolaget. Foruten de fire hundre spillende barna var det også engasjerte foreldre, hylende småsøsken og begeistrede tilskuere som sammen utgjorde et yrende folkeliv på den nye kunstgressmatta.

Arrangørene hadde delt banen inn i til sammen seks små baner, hvor barna kjempet om å vinne dueller og score mål. Tøyen viste seg fra sin beste side med sommertemperaturer og strålende solskinn. Rammene for en vellykket åpning kunne ikke vært bedre.

Bedre funksjonalitet og mer spilletid

Det er imidlertid bare deler av oppgraderingen som kommer til sin rett på varme sommerdager. Et oppvarmet dekke vil gjøre det mulig for klubbene å spille her nesten uansett værforhold; et viktig tiltak for å gi mer spilletid til spillere bosatt i en bydel hvor kvadratmeter fotballbane er mangelvare.

– Det er gledelig at vi har fått mer plass og et oppvarmet dekke som vil heve funksjonaliteten vinterstid, sier Fætten.

Det er imidlertid et lite skår i gleden for styrelederen at det bare var plass til en liten elleverbane på 50x92 meter og ikke en full elleverbane når banen først ble oppgradert.

– Men vi har forståelse for hvorfor det ikke lot seg gjøre ut fra plassen som var til rådighet. Det er mange hensyn som skal ivaretas.

Ifølge avdelingsdirektør for områdeutvikling i Plan- og bygningsetaten, Andreas Vaa Bermann, er plassmangel én av to store utfordring når det kommer til å bygge idrettsanlegg i indre by, den andre er prioriteringer:

– Byutviklingen og det private eiendomsmarkedet prioriterer utvikling som gir høyere økonomisk avkastning, som gjør at idrettsanlegg primært blir det offentliges anliggende. Utover det er det plassen som er tilgjengelig innenfor byggesonen som ikke gir rom for så mange nye idrettsanlegg til fordel for andre formål.

Etterslep på anlegg

For Oslo har dette bidratt til å gi en situasjon med underskudd på baner. I følge kretsleder i Norges Fotballforbund, Kari Hove, burde Oslo, litt ut fra hvordan man setter opp regnestykket, ha et sted mellom 25 og 50 flere baner for å være på nivå med landets nest dårligste kommune når det gjelder banedekning. Hun mener det må bygges mye nytt:

– Vi mener at kommunen må ha et mål om å bygge minst to nye 11-er baner i tillegg til å oppgradere minst 10 prosent av eksisterende anlegg hvert år basert på at den normale gjennomsnittlige holdbarheten for banedekke er 10 år. Dette må til for å for både å ivareta behovene som følge av befolkningsøkningen og til en viss grad bøte på det betydelige anleggsunderskuddet.

Hun får støtte fra Fætten, som mener det er viktig å inkludere også andre idretter;

– Vi opplever en veldig underdekning på idrettsanlegg på alle typer anlegg, ikke bare fotball. Her er det et etterslep, så det er viktig å ikke hvile på laurbærene.

Taktskifte fra kommunen

Ifølge Fætten har det de senere årene vært et taktskifte fra kommunens side. Han opplever et økt fokus på anleggsbygging og rehabilitering av eksisterende anlegg. Her får han støtte fra Hove i Fotballforbundet:

– Vi i fotballkretsen har de siste fire årene erfart stor politisk vilje og evne til å ta igjen etterslepet når det gjelder rehabilitering av baner. Vi erfarer at det også er vilje til å utvide kapasiteten og at politikerne er godt kjent med at Oslo ligger dårlig an når vi sammenligner oss med andre som for eksempel Bergen kommune.

Selv om byggingen av nye baner ikke holder det tempoet som interesseorganer som Fotballforbundet og ildsjeler som Fætten gjerne skulle sett, er det et viktig poeng for Andreas Vaa Bermann i Oslo kommune at tilbudet ikke skal reduseres:

– I hvert planforslag vi får inn skal vi og den respektive forslagsstiller undersøke behovet for idrettsanlegg og vurdere dette opp mot andre prioriterte formål – hvor boligbyggingen står svært høyt. Eksisterende anlegg beskyttes derimot med en svært hård hånd, slik at tilbudet ikke reduseres.

Fornøyd spiller

En av dem som har Caltexløkka som hjemmebane og deltok på Nabocupen, var Mattis Flaatten Hunter fra Lille Tøyen Fotballklubb. Han syntes nok journalisten stilte litt vanskelige spørsmål om banen, men var godt fornøyd med å innkassere en seier mot Sterling:

– Jeg har ikke scora i dag, men jeg har en assist, kunne den unge fotballspilleren meddele.

– Vi er veldig fornøyde med at det er blitt lagt varme, slik at vi kan trene her på vinteren også, kunne hans far Sverre Flaatten skyte inn fra sidelinja.