– Friområdene rundt fjorden skal kunne nytes av alle

– Målet er at alle skal føle seg velkommen til å nyte de fantastiske kommunale friområdene langs kysten, sier Lena Amdal.

Hun er seniorrådgiver i Plan- og bygningsetaten og har jobbet med strandsoneprosjektet siden oppstarten i 2015.

– Vi ble gjort oppmerksomme på at mye av strandsonen ikke var tilgjengelig for folk flest. I henhold til allemannsretten har innbyggerne krav på det, så derfor undersøkte vi dette nærmere, sier Amdal.

Det viste seg at det kun var én snau mil tilgjengelig for allmennheten i den tre mil lange strandsonen til Oslo. Det ble starten på et møysommelig arbeid hvor kommunen systematisk gikk gjennom område for område og eiendom for eiendom. Ulovlige gjerder, trapper, murer, plattinger, badehus og andre tiltak skulle vekk.

Takknemlig for godt samarbeid

Arbeidet med strandsoneprosjektet er avhengig av et godt kommunalt samarbeid og tett kontakt med de private eierne langs kysten. I kommunen er det Plan- og bygningsetaten som følger opp plan- og bygningsloven og Bymiljøetaten som følger opp friluftsloven. De to etatene jobber tett sammen. I tillegg er Havnevesenet, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Kommuneadvokaten involvert i saker som berører dem.

– Vi tar utgangspunkt i den lovfestede plikten til å følge opp ulovlige forhold. Det er et strengt regelverk der vi kun kan la være å handle på forhold av mindre betydning. I strandsonen er det nesten ingen ting som faller i den kategorien, sier Amdal.

Så langt har alt fra plattinger, levegger og badehus blitt fjernet. Ved å ta ned gjerder rundt private områder har blant annet Brattodden på Malmøya blitt mer tilgjengelig for allmennheten.

– Nå kan folk gå over privat grunn for å komme frem til det kommunale friområdet. Det gir en mye enklere tilgang til de flotte bademulighetene langs fjorden.

Opprydding tar tid

Malmøya og Ormøya er der oppryddingen har kommet lengst, men selv om mye av det som har blitt bygget i strandsonen nå er fjernet, er det potensielt mye mer som må fjernes.

– Det er ikke sånn at vi som jobber med ulovligheter reiser rundt og umiddelbart vet hva som er lov og ikke. Vi må kartlegge ved å dykke ned i arkivet og se om det foreligger en søknad eller ikke, forklarer Amdal.

På bakgrunn av dokumentasjonen som må ligge til grunn for å fastslå at en utedusj, flytebrygge eller anlagt parkeringsplass er ulovlig og må fjernes, trekker beslutninger ofte ut i tid.

– Noen ulovligheter er stilt i bero. Det vil si at vi, i påvente av ny reguleringsplan, avventer å kreve at et tiltak fjernes. Vi ønsker altså å være sikre på at tiltaket ikke er noe som kan tillates i fremtiden før vi krever kostbar fjerning.

Har grundige metoder for gjennomgang

Oppfølging av ulovligheter i strandsonen prioriteres høyt av kommunen. Arbeidet er omfattende, og i dag er det registrert omkring 190 ulovlige saker fordelt på alle områder. Disse sakene kommer i tillegg til alle de andre ulovlighetssakene Oslo kommune jobber med, men som ikke aktivt følges opp.

– Metodene vi bruker for å bevise ulovligheter krever mye arbeid å innhente. I tillegg til å sjekke tillatelser i arkivet, går vi gjennom gamle og nye bilder av området – inkludert flyfoto.

Vi ser på grunnkart og benytter oss av fotogrammetri. Sistnevnte gjør det mulig å sjekke terrengendring over tid og hvor mye masse i volum som er fylt opp.

– Det er et mål om å få ryddet strandsonen så raskt som mulig. Vi vet at ulovlige tiltak smitter, så når vi først begynner å rydde opp får vi også effekt av at det ikke oppstår like mange nye saker, sier Amdal.

Vil ivareta alle

Prosjektet til kommunen er del av en nasjonal satsning på rydding av strandsonen. Oslo tar derfor del i Kystsonenettverket, som er opprettet på bakgrunn av en helhetlig plan fra Regjeringen. Nettverket består av 26 kystkommuner i Oslofjorden.

– Det er viktig at folk vet at alle er pålagt å følge regelverket. Hver og en av oss har ansvar for å sette seg inn i hvilke tiltak som må søkes om og hva som er tillatt uten å søke først. Er det noe som ikke er søkt om, og det ikke er gitt tillatelse, har kommunen en plikt til å følge opp, opplyser Amdal.

Hun forteller at mange med private eiendommer i strandsonen er bekymret for at andre vil komme for tett på.

– Noe må de tåle, men vi skal også sørge for at de kommunale friområdene langs kysten er godt merket. Det vil forhindre at folk slår seg ned for en piknik på privat grunn, men bruker den for å få tilgang til de offentlige plassene. Det er viktig for oss å ivareta alle, understreker Amdal.

Kommunen ønsker mer informasjon ut om hvor og hvordan folk kan ferdes i strandsonen i Oslo. Det er prioritert å få til dette gjennom skilting og kart, på kommunens nettsider og gjennom nettsider som for eksempel UT.no.