Vi drar til Fjordbyen for å ha det bra

– Vi er overrasket over hvor mye folk bruker fjorden. Nå er det helt innarbeidet at man kan stikke ned og bade i lunsjpausen. Det var utenkelig før! Vi håpet jo og planla for at folk skulle kunne bruke kajakker og slappe av i solen, men at de gjorde det i så stor grad?

Det sier Stein Kolstø, direktør for Fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten. I over 20 år har han jobbet for å utvikle Fjordbyen, som skal åpne områdene fra Frognerkilen i vest til Kongshavn i sørøst for allmennheten.

– Før var det mange rare oppfatninger om hvem som bodde her, og hvem som brukte Fjordbyen. Det var snakk om at Fjordbyen var ekskluderende og manglet byliv. Men det er klart at hvis man titter ned i en byggegrop, ser man ikke mennesker som koser seg. Nå kommer det bedre frem hvor langt vi har kommet, sier Kolstø.

Hvem bor i Fjordbyen?

I rapporten «Demografi Fjordbyen 2022» analyserer Plan- og bygningsetaten boligene og beboerne fra Tjuvholmen til Sørenga og undersøker hvordan folk bruker områdene rundt fjorden. Dette skal skape et etterrettelig faktagrunnlag for diskusjonene om Fjordbyen.

For fem år siden ble det gjennomført en tilsvarende undersøkelse. Nå bor det dobbelt så mange mennesker i Fjordbyen – fra 2 500 til 5 000 innbyggere. Dette vet vi om de som bor her:

• Det er flere menn enn kvinner
• Det er høy andel av godt voksne og gjennomsnittlig eldre befolkning enn resten av byen
• Det er litt flere med innvandrerbakgrunn enn i byen som helhet
• Beboerne i Fjordbyen er svært velstående. De tjener langt over gjennomsnittet for Oslo, men forskjellene er mindre enn i 2015.
• De har dobbelt så høy formue som snittet i Oslo.
• Andelen med høyere utdanning har økt, som i resten av Oslo, og ligger på samme nivå som andre nybygde områder som Nydalen, Ensjø og Kværnerbyen.

Det har vært snakket om at det ikke finnes barn i Fjordbyen, men prosentandelen barn øker i alle delområder, bortsett fra Tjuvholmen. I 2026 kommer den nye skolen i Bjørvika.

– Hvorfor er det så viktig at det er barn i Fjordbyen?

– Det er viktig at det er variasjon i folk – og dessuten er det jo hyggelig med barn! Vi ønsker at de som vokser opp i indre by, blir knyttet til byen og tar det med seg videre i livet. En by som er tilrettelagt for barn, er tilrettelagt for alle, sier Stein Kolstø.

Havnepromenaden kan motvirke ensomhet

Rapporten bekrefter inntrykket av at byutviklingen i Fjordbyen fungerer. De offentlige områdene og rekreasjonsverdiene gjør at folk årlig kommer i milliontalls.

– Folk bruker Havnepromenaden. Det øker den fysiske aktiviteten, og det er bra, for vi blir jo tjukkere og latere! Det er et tilbud der folk er, som er gratis og tilgjengelig. Og det virker. Halvparten av Oslos befolkning har gått på Havnepromenaden, sier Kolstø.

Oslo har en sammenhengende havnepromenade med varierte tilbud hele året, allment tilgjengelig hele døgnet og tilpasset alle brukergrupper. På Havnepromenaden sier 47 prosent av informantene at de har snakket med en fremmed i dag. Slike tall får man ikke på Karl Johan.

– Det å være ved sjøkanten gir en liten feriefølelse. Kanskje åpner det opp noe i folk, og det er veldig viktig, for ensomhet viser seg å være en dødelig sykdom. Fjordbyen kan hjelpe folk å være mer sammen, sier Stein Kolstø.

Områder som Søndre Stasjonallmenning og Trettenparken er også blitt veldig populære.

– Egentlig er det fire ting som har overrasket oss i Fjordbyen: den store investeringen i offentlige kulturbygg, graden av urban dyrking og naturrestaurering, den enorme utviklingen i sykling og sykkelteknologi – og den massive bruken av fjorden og strendene!

Til sentrum for å bade

Rundt en tredjedel av Oslos befolkning var på Sørenga sjøbad i løpet av 2021 – og Tjuvholmen kommer på en god andreplass.

– Om 20 år vil de kanskje se at det skulle vært bygget enda større badeanlegg. De siste fem årene har det vært stor vekst i antall personer som har besøkt Sørenga, sier Kristoffer Oben Tørstad, prosjektarkitekt i Plan- og bygningsetaten. Han har skrevet og vært prosjektleder for rapporten.

– Folk er mindre fornøyd med badeplassene enn de var i 2016. Kanskje kommer det av at de for fem år siden var nyere? Nå er vi bedre vant, sier Tørstad.

Det gikk kort tid fra Operastranda ble offisielt åpnet, til den var smekkfull.

– De unge beskriver Fjordbyen som «folksom», og det er positivt, mens eldre bruker ordet mer negativt. Bruken av Fjordbyen øker mest i aldersgruppen 15–29 år, men det har vært en nedgang blant de eldre. Det kan være på grunn av pandemien at de eldre er blitt mer forsiktige med å oppsøke steder med mange mennesker, sier Tørstad.

Nå kan kommunen bruke erfaringene fra Sørenga og Operastranda på Filipstad og resten av Fjordbyen. Nye badeanlegg vil bli mye besøkt, og vi vil trenge mange toaletter og godt servicetilbud når Oslos befolkning tar fjorden og vannet i bruk i stadig større grad.

I Fjordbyen for å hygge seg

Færre besøkte Fjordbyen på grunn av kultur i 2021 sammenlignet med 2016.

– De store kulturinstitusjonene har vært koronabegrenset og -stengt. Det blir spennende å se om fem år om det er blitt annerledes, sier Stein Kolstø.

3,3 millioner har besøkt Deichman Bjørvika de siste to årene.

– Det er 12 000 arbeidsplasser i Barcode og adskillig flere i hele Fjordbyen. Likevel er ikke det mange sammenlignet med alle vi som er her for å slappe av eller den halvannen millionen som går på operataket i løpet av ett år. Mange brukere i et område tilfører offentlighet og motvirker privatisering, sier Kolstø.

– Rekreasjon er den store vinneren i hva vi bruker tiden på i Fjordbyen. Havnepromenaden var så vidt åpnet da vi gjorde forrige undersøkelse. Samtidig har andre tilbud vært stengt under koronaen, og det er blitt et bedre tilbud her nede. Bruken av serveringssteder har økt, sier Tørstad.

Fremtiden

Stein Kolstø og Kristoffer Oben Tørstad kan slå fast at man mangler ingenting når man kan sitte i solen på en kafé på Søndre Stasjonsallmenning, men de har fortsatt visjoner for byutviklingen.

– Vi må ha åpning for det ukjente i fremtiden. Vi klarer ikke å se for oss hva som kommer, men kanskje det vil være mer kunst, kultur og annet bylivsinnhold enn kafeer, lekeplasser og bading, sier Kolstø.

– Kanskje vil det kommer flere aktiviteter som har med vann å gjøre? sier Tørstad.

– Jeg tror også vi vil se mer innslag av natur i Fjordbyen. Det vil være flere trær, mer grønt, friskere tang og tare og bedre naturrestaurering, også i mangfoldet i fjorden.

Fjordbyen skal være et godt sted å være, enten man er menneske eller fisk.