ByplanOslo

Kortere avstand mellom benkene i sentrum

Fire pensjonister på spesialoppdrag har kartlagt Oslo med ett mål for øye: Å finne feil og mangler i en by som har som mål å være trivelig og tilgjengelig for alle. Det gjør Oslo morsommere.

I fire-fem år har de operert som eldrekonsulenter for Oslo kommunes prosjekt Aldersvennlig by. De kommer fra Grünerløkka, Stovner, Gamlebyen og Sagene. De er aktive pensjonister og kjenner byen godt.

De tre herrene har gått, syklet og kjørt kollektivt. Eva Qvist har fartet rundt i sin elektriske rullestol «Lillebil». Utstyrt med nettbrett har hun fotografert eksempler på dårlig universell fremkommelighet, men også eksempler på hvordan god tilgjengelighet ser ut.

Alt de så og ville rette på, meldte de inn til prosjektet. Aldersvennlig by er et tverrsektorielt prosjekt. Flere kommunale etater, som Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten, samt bydelsadministrasjoner jobber sammen

Eva Qvist viser eldrebyråd Tone Tellevik Dahl at tilgjengeligheten frem til sykkelpumpen for rullestolen går uten hindre.
Eva Qvist viser eldrebyråd Tone Tellevik Dahl at tilgjengeligheten frem til sykkelpumpen for rullestolen går uten hindre.
Foto: Kristin Nilsen

Lytter til de eldre

– Jeg er opptatt av at vi ikke skal stakkarsliggjøre eldre. De har enorme ressurser og masse kompetanse som de har lyst til å bringe videre. Derfor har vi spurt dem til råds: Hva ønsker dere? Hva trenger Oslo mer av?

Da må vi høre på hva de har å si, sier Oslos byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl.

Hun forteller at medvirkning fra mange eldre har vært vesentlig for arbeidet med å tilrettelegge for en aldersvennlig by. Siden starten på prosjektet i 2014, har det vært holdt folkemøter og konferanser, og mange «seniortråkk» er gjennomført av eldre og kommunale planleggere sammen.


Hvis vi ville hvile eller slå av en prat, måtte vi kjøpe noe. Å hvile på en benk er derimot gratis.

Ole A. Hansen så mange gode kafestoler, men få benker.

– Vi eldre har blitt hørt, bekrefter våre fire eldrekonsulenter, og viser til at arbeidet med å gjøre Oslo triveligere, er godt i gang.

Tellevik Dahl mener eldrepolitikk ikke bare handler om omsorgspolitikk, men like mye om hvordan hver enkelt skal kunne være aktiv og bruke sine ressurser.

– Det handler om deltagelse. Å gjøre byen tilgjengelig og lett å ferdes i, er egentlig et demokratiprosjekt, sier hun.

75 nye benker

Ser du deg rundt i sentrum, vil du oppdage at noe er annerledes: En benk her, to der, bord som tåler vær og vind og liggestoler i heltre til å hvile på. De kalles parklets fordi de plasseres der det før var parkeringsplass for biler.

Nylig er det satt ut 75 nye benker med aldersvennlige egenskaper. De er litt høyere enn du er vant til, har armlener, ryggstø og setet er vinklet slik at det gjør det lettere å reise seg fra benken.

Fire eldrekonsulenter i en huske: Jens Helgebostad, Ole A. Hansen, Preben Winger og Eva Qvist.
Fire eldrekonsulenter i en huske: Jens Helgebostad, Ole A. Hansen, Preben Winger og Eva Qvist.
Foto: Kristin Nilsen

Drikkefontener

Youngstorget, Kontraskjæret, Grev Wedels plass og Langkaia vil få drikkefontener. På plassen ved gamle Østbanen kan man snart oppsøke et flunkende nytt offentlig toalett.

De eldre har varslet om for mye grått og for lite grønt i sentrum. Nå plantes det mer enn 60 nye trær, blant dem kirsebærtrær og japanske hjertetrær, og mengder av sommerblomster i krukker og plantekasser.


Synet svekkes med alderen, og mange er redde for å gå der det er mørkt

Preben Winger tråkket i høstmørke gater og mente det måtte mer lys til.

Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen, er svært fornøyd med innspillene fra eldrekonsulentene om hva som skal til for at de skal trives og bruke sentrum mer.

– Vi jobber på mange områder for å gjøre sentrum mer eldrevennlig. Med mer fokus på universell utforming og gater hvor bilen ikke dominerer, blir det enklere for eldre å komme seg frem og bruke byen, sier hun.

Sjakkspill

Marcussen forteller at det også jobbes med å tilrettelegge for mer gratis sosialt samvær. Man skal også kunne leke i byen. Derfor vil du i mange sittegrupper se et nedfelt sjakkbrett og brett for Damspill i bordplatene. På Grev Wedels plass kan man møtes til et slag petanque og i Myntgata 2 kan hele storfamilien gynge i generasjonshusken.


Når man er eldre løfter man ikke bena like høyt som før

Jens Helgebostad nesten-snublet i høye fortauskanter

Buss-suksess

Skal man være aktiv som eldre må man kunne komme seg rundt. I bydelene Nordre Aker, Vestre Aker og Sagene er noen rosa busser blitt redningen mot isolasjon og ensomhet. Der kan eldre over 67 ringe Ruter og bestille en minibuss. For prisen av en honnørbillett blir de hentet og kjørt dit de måtte ønske innen bydelen – og tilbake. Rullator og rullestol får plass, og du kan ta med en venn.

Ruters reisestatistikk viser at det i de tre bydelene tilsammen er kjørt i gjennomsnitt 3500 turer hver måned hittil i år.

De er glad i gamle biler, også de i Myntgata 2, som er laget av tre og til å klatre på. F.v. Jens Helgebostad, Preben Winger og Ole A. Hansen.
De er glad i gamle biler, også de i Myntgata 2, som er laget av tre og til å klatre på. F.v. Jens Helgebostad, Preben Winger og Ole A. Hansen.
Foto: Kristin Nilsen

Ung by

Dagens Oslo-borger har en medianalder på 35,5 år, noe som betyr at det er like mange Oslo-borgere under 35,5 som over. Det er blant de yngste i landet. De neste 20 årene, frem mot 2040, vil det endre seg, da effekten av de store barnekullene fra etterkrigsårene slår inn. Gruppen av eldre over 67 år vil stige til nær det dobbelte av i dag.

Dette scenariet var foranledningen til at Oslo i 2014 meldte seg inn i Verdens Helseorganisasjons nettverk av aldersvennlige byer og samfunn.

I 2014 ble Oslo, som første by i Norge, tatt opp i WHOs globale nettverk av aldersvennlige byer.

I 2015 startet pilotprosjektet Alders- og demensvennlig by, med Nordre Aker som pilotbydel og Sagene og Frogner som følgebydeler.

I 2018 ble det lagt frem en egen handlingsplan. Det skulle satses på seks hovedområder:

  1. Bolig.
  2. Helse og omsorgstjenester.
  3. Kommunikasjon og medvirkning.
  4. Samfunnsdeltagelse.
  5. Aldersvennlig transport.
  6. Utendørsområder og fysisk aktivitet.

Les handlingsplanen for aldersvennlig by

– Vi blir flere eldre, vi lever lenger og har bedre helse lenger. Da må Oslo være en attraktiv by å leve i, en by som gir gleder og hvor man kan oppleve mestring etter å ha fylt både 80, 90 og 100 år, sier eldrebyråd Tone Tellevik Dahl.

De fire eldrekonsulentene føler seg privilegerte som har fått bidra i arbeidet med å gjøre byen bedre for den eldre garde. De har lært mye, og er overbevist om at læreprosessen har vært toveis.

– Byplanleggerne har også lært. Vi ser at det skjer ting. Dette er bare starten på en prosess som vil fortsette å rulle og gå.

Elever på Mortensrud skole

Barnetråkk: Byplanlegging med de minste

– Vi vil ha kunstgressbane. Grus er farlig for jeg får skrubbsår! Ungene i klasse 5A på Mortensrud skole er klare i sine krav når kommunen spør hva de ønsker av lokal byutvikling.

Dronning Ingrids Hage Tegningjpg

Demenslandsby på Lille Tøyen

I demenslandsbyen skal 130 beboere kunne leve ganske normale liv, med egen bar, restaurant, butikk og frisør.

Med Bilfritt byliv skal det bli enklere å sykle, lage små parker og grønne lunger, eller for eksempel sette opp lekeapparater for barn og benker for eldre. Bildet viser byliv på Fridtjof Nansens plass

Mer byliv i et fleksibelt sentrum

Oslo skal bli en grønnere og mer levende by. Bilfritt byliv skal skape et bedre bymiljø og økt byliv i Oslo sentrum.



Publisert: 13. Juni 2019

Les også disse sakene