ByplanOslo

Lade bilen hjemme? Ja takk!

Hvis elbilene skal erobre våre veier, må de kunne lades effektivt. Oslos borettslag og sameier er på vei mot 50.000 ladeplasser. På Romsås har et borettslag tatt på seg en internasjonal ledertrøye.

– Folk fra andre land kommer hit til Oslo for å se og lære.

På taket av et stort garasjeanlegg står Paal Mork og Kjetil Torsnes Hetland og myser fornøyd mot sola. Den er raus med strålene i dag, som en ekstra bonus i ellers mørke vintermåneder. Og her på taket ligger 252 solcellepaneler og nærmest slurper i seg energi. En energi som lynraskt sendes fire etasjer ned og inn i 20 batterimoduler. Diskret skjult bak en enkel plankevegg – men likevel avansert nok til å tiltrekke seg interesse fra hele Europa.

Det handler om solcellestrøm, batterier og samhandling i Røverkollen borettslag på Romsås. Et borettslag av det vanlige slaget, bygd i 1974, 246 leiligheter i skogkanten lengst nord i Groruddalen. Men i dag altså utstyrt med et uvanlig garasjeanlegg, et såkalt pilotprosjekt. Fordi elbilene også her på Røverkollen blir stadig flere, fordi det skal undersøkes hvordan vi alle kan få gode lademuligheter for de elbilene som etter hvert skal fylle norske veier.

Lading i garasjen
Ladingen på Røverkollen er basert på samme utstyr som i andre garasjer; en ladeboks og en ladekabel. Her lader borettslagsleder Kjetil Torsnes Hetland sin egen bil mens BYM-konsulent Paal Mork følger med.
Foto: Tonje Thilesen

Green Charge

Så turene (selvsagt med elbil) hit til Røverkollen er blitt mange for Paal Mork. Han er ansatt i Bymiljøetaten som spesialkonsulent for e-mobilitet, dessuten er han kontaktperson for EU-prosjektet Green Charge. Prosjektet støttet av EU-kommisjonen og handler om å skape et utslippsfritt transportsystem i storbyer basert på elektrisk energi – og med pilotanlegg/studier i Barcelona og Bremen. Og altså i Oslo. Der Kjetil Torsnes Hetland, borettslagsleder og over gjennomsnittet interessert i ny teknologi, med glød gikk inn i arbeidet med å gjøre Røverkollen til et forskningsobjekt – og et garasjeanlegg med et godt tilbud til beboerne. På de i alt 230 p-plassene befinner det seg snart omtrent 50 elbiler. En felles «flatkabel» er montert i hele anlegget, i tillegg kjøper elbil-eierne en separat ladeboks som monteres på egen p-plass. Altså i utgangspunktet likt systemet i mange andre borettslag og sameier.


Vi forsøker å finne løsninger som kan bygge på eksisterende el-anlegg, kombinert med lokalt produsert strøm.

Paal Mork, Bymiljøetaten

– Når mange biler skal lades samme sted, kan en løsning jo være å oppgradere og skaffe mer strøm i el-anlegget. Men dette er kostbart, og med stadig flere elbiler vil det bli svært energikrevende. Vi forsøker derfor å finne løsninger som kan bygge på eksisterende el-anlegg, kombinert med lokalt produsert strøm, sier Paal Mork. Svaret, slik det foreligger på Røverkollen, er altså solcelleanlegg og batterier. Ved gode solforhold kan anlegget her produsere 72 kW, på årsbasis er anslaget ca. 55.000 kWh. Og batteriene tar altså vare på strømmen – slik at bilene kan lades når eierne ønsker det.

Batterimodulene i nederste etasje er en sentral del av det nye ladeanlegget; hit føres strømmen fra solcellepanelet på taket. Borettslagsleder Kjetil Torsnes Hetland til venstre, Paal Mork
Batterimodulene i nederste etasje er en sentral del av det nye ladeanlegget; hit føres strømmen fra solcellepanelet på taket. Borettslagsleder Kjetil Torsnes Hetland til venstre, Paal Mork fra BYM til høyre.
Foto: Tonje Thilesen

Dele godene

Dessuten handler det om å dele på godene. I hver etasje i Røverkollens garasjeanlegg står derfor en fordelingsboks. Når mange lader samtidig, fordeler boksen (på «ordre» fra det skybaserte styringssystemet) strømmen jevnt på bilene. I tillegg handler prosjektet om å finne ut hvor mange som lader og når de lader – for å komme fram til en best mulig balanse i strømleveringen. For bedre å kunne vurdere strømproduksjon og strømbehov får anlegget på Røverkollen også levert værdata. Hvert kvarter oppdateres værvarslet for de neste 24 timene, og basert på dette og forventet forbruk lages en plan for strømstyring det neste døgnet.

– Etter hvert håper vi også at vi får en app der bileierne kan legge inn ønsker og planer om når de vil lade. Med slik informasjon vil anlegget kunne yte god service til flest mulig, sier borettslagsleder Hetland.

Selv om Røverkollen kan skilte med Oslos – og kanskje Europas – mest avanserte ladeanlegg, er de enkelte bestanddeler «hyllevare». Paal Mork og hans kolleger i Green Charge satser på å utvikle rimelige og gode standardløsninger, altså en kommersiell produksjon basert på tilgjengelige produkter.

Røverkollen garasjeanlegg
Borettslaget Røverkollen har 246 leiligheter. Med sitt flate tak og gode solforhold egner garasjeanlegget seg godt for plassering av et solcelleanlegg.
Foto: Tonje Thilesen

Mange vil være med

Og kundene, de kan bli mange. I Oslo øker antallet ladepunkter raskt. Oslo kommune har etablert en støtteordning for borettslag og sameier der utbyggerne får refundert 20 prosent av kostnadene til felles infrastruktur (felleskabel), og interessen er stor: Siden starten i 2017 har 903 borettslag/sameier søkt om støtte til 46.000 ladeplasser, viser tall fra Klimaetaten (pr. 20.12.2019). Så langt er penger utbetalt for ca. 25.000 plasser, spriket skyldes at det tar tid fra søknad innleveres og til anlegget er ferdig utbygd. I tillegg finnes det i Oslo 1600 offentlige ladepunkter, dessuten 35 hurtigladere der kommunen medvirker.

Green Charge handler om å skape et utslippsfritt transportsystem i storbyer basert på elektrisk energi og der køer og parkeringsproblemer minimeres. Et viktig stikkord er å skape bærekraftige løsninger, og da ikke bare for miljøet, men også sett fra et økonomisk perspektiv. I Green Charge skal det grønne skiftet understøttes av teknisk innovative løsninger og forretningsmodeller som gjør satsingene lønnsomme. Hensikten er å skape pilotløsninger som kan bidra til teknisk utvikling og tjene som modeller for andre med sammenfallende behov.

En kjerne i Green Charge er å utvikle smarte styringssystemer for lading av elbiler og elscootere. Denne teknologien gjør at man kan unngå dyre utvidelser av strømnettet selv når andelen elbiler øker betydelig. Prosjektet omfatter også utprøving av miljøvennlige løsninger som solcelleanlegg og utnyttelse av brukte elbilbatterier til kapasitetsstyring av ladestrøm.

Les mer om Green Charge

Selv om det fra flere hold – og over hele landet – er klaget over for treg utbygging av hurtigladere langs det norske veinettet, viser tallene over at Oslos borettslag og sameier henger godt med i svingene. Sommeren 2019 var det registrert ca. 41.000 (person)elbiler i Oslo, i tillegg var det 2150 el-varebiler og 24.000 ladbare hybrider. Selv om elbilsalget de siste månedene har flatet noe ut, øker andelen elbiler, altså i prosent av den samlede norske bilflåten. Og mange med bil i fellesgarasjer ser det som nyttig å få anlegget klargjort for lading, ikke minst kan dette spille en rolle når boliger kjøpes og selges.

Einar Wilhelmsen har hatt solceller på taket til sitt eget hus på Bøler i to år.

Er du på solsiden?

Lurer du på om din eiendom ligger slik til at det er smart å investere i solcellepanel eller solfangere?

Receipe For Future Living

Grønn innovasjon i Groruddalen

Innovasjon, gjenbruk, «upcycling», veksthus, miljøhus: De to vinnerne av konkurransen «Reinventing Cities» vil gjøre Groruddalen til et bedre sted for mennesker og klimaet.

Geir Hermansen

Ny og større gjenbruksstasjon

Gjenbruksstasjonen på Haraldrud skal vokse seg større og grønnere. Mindre bilkaos, mer plass og mye gjenbruk, og for første gang skal den stå på egen grunn.



Publisert: 15. Januar 2020

Les også disse sakene