Moderne – og allerede klassikere?
Alle kjenner Operaen og Y-blokken. Men Oslo har flere moderne bygg som har markert seg – eller bør bli løftet fram. Vi ba tre fremstående fagfolk om å peke på sine favorittbygg fra 1930 og til i dag.
Foto: Plan- og bygningsetaten
Da ByplanOslo tidligere i år løftet fram «Oslos ukjente perler», plukket ut av Byantikvaren, Fortidsminnesforeningen og Selskapet for Oslo bys vel, var interessen rekordstor hos leserne. Mange har et sterkt forhold til byen: vi engasjerer oss, vi mener noe – og vi vil gjerne vite mer. Men noen stilte også spørsmål ved de 30 utvalgte byggene og bymiljøene: Joda, dette er 30 flotte og spennende kandidater, men hvorfor er nesten alle så gamle? Har vi ikke også nyere ting som fortjener oppmerksomhet, har vi ikke arkitekter og byggherrer som i årene rundt og etter annen verdenskrig har skapt ting vi kan være stolte av og bør lære av?
ByplanOslo har tatt utfordringen. Vi har spurt tre fremstående fagfolk om å peke på sine favoritter fra årene rundt krigen og fram til i dag. En periode da funksjonalismen (modernismen) rykket fram, en periode da nye materialer og byggeprinsipper kom til. Byen fikk nye vinkler, et annerledes uttrykk. Bygg som fikk noen til å juble og andre til å riste på hodet.
De tre som svarte på lesernes og vår utfordring er Siri Gauthun Kielland, byplansjef i Oslo, Marianne Skjulhaug, førsteamanuensis og instituttleder (i forskningspermisjon) ved Arkitekthøgskolen i Oslo, og Kjetil Trædal Thorsen, grunnlegger og profilert leder av arkitektkontoret Snøhetta. (For ordens skyld: Vi ba dem om å utelate Operaen, som allerede er utnevnt til et ikon, og Y-blokken – dagens store stridstema.)
Siri Gauthun Kielland
Foto: Tom A. Kolstad
Siri Gauthun Kielland er direktør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Hennes generelle kommentar til valgene er: «Felles for byggene er tegl som et viktig materiale kombinert med tre eller betong. Store vindusflater som skjærer ut deler av fasadene og oppbrutte bygningskropper et annet.»
St. Hallvard kirke og kloster
Tegnet av Lund & Slaatto for Norges største katolske menighet. Åpnet i 1966, ligger på Enerhaugen (Enerhauggata 4).
Siri Gauthun Kiellands begrunnelse: «Et bygg med ro og verdighet. Kirkerommets karakteristiske og utradisjonelle takform inviterer til undring og ettertanke.»
Foto: Tom Kolstad
Norsk Maritimt Museum
Norsk Maritimt Museum: Tegnet av arkitektene Eliassen & Lambertz-Nilssen i fem byggetrinn fra 1958 til 1974. Ligger på Bygdøy (Bygdøynesveien 37).
Begrunnelse: «De ulike byggetrinnene danner sammen en helhet som gjennom utforming og materialbruk danner en stø ramme for et museum som huser en viktig del av vår historie.»
Foto: Lars-Ludvig Røed
Villa Schreiner
Tegnet av Sverre Fehn fra 1963. Ligger på Nordberg (Langmyrgrenda 79), i privat eie.
Begrunnelse: «Den første eneboligen Fehn tegnet i Norge – og heldigvis ikke den siste!»
Foto: Vidar Iversen / Wikipedia
Chateau Neuf
Tegnet av Lund & Slaatto og tatt i bruk av Det Norske Studentersamfund i 1971. Ligger på Majorstua (Slemdalsveien)
Begrunnelse: «Kvadrat og rektangel med sirkelen som kontrast gjør dette til et bygg som inviterer til nærmere fasadestudier igjen og igjen.»
Foto: Byantikvaren i Oslo
Oslo Rådhus
Påbegynt i 1931, ferdigstilt i 1950. Ligger på Rådhusplassen.
Begrunnelse: «Arnstein Arneberg og Magnus Paulson tegnet en gjennomført, staselig og verdig storstue for landets hovedstad. Utsmykningen formidler en historisk tilknytning og forståelse som imponerer.»
Foto: Rune Kjørmo / Oslo kommune
Marianne Skjulhaug
Foto: Privat
Marianne Skjulhaug er førsteamanuensis og instituttleder (i forskningspermisjon) ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Hennes generelle kommentar: «Å velge ut fem prosjekter eller byområder i Oslo som er skikkelige godbiter, er ikke vanskelig, Byantikvarens gule liste tilbyr mange perler.
For at dette skal gi en annen form for mening, har jeg funnet frem til seks fabelaktige byprosjekter som kvinner står bak, et opplagt eksempel er Kunstnernes Ekely, tegnet av arkitektene Wenche og Jens Andreas Selmer. I Gråbrødreveien 10-12 ble 44 rekkehus og eneboliger med atelierer bygget i årene 1946-1951. Wenche Selmer hadde ansvaret for prosjektering og uttegning av prosjektets fase 2. Men skal vi bevege oss nærmere vår samtid, vil jeg trekke frem de følgende fem.»
Fyrstikkterrassen
Tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter. Nærings/kontorbygg på 7800 kvm, ligger på Helsfyr. Ferdigstilt i 1991.
Marianne Skjulhaugs begrunnelse: «Et unikt mesterstykke som ble bygd i økonomiske krisetider, noe som vitner om enorm gjennomføringsevne.»
Foto: Harald Skeie
Sørenga
Tegnet av Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb. Boligbygg ytterst på Sørenga, i alt 19.400 kvm. Oppført i årene 2009-2017.
Begrunnelse: «Byboliger med solid materialitet og distinkt form, men uten å overdrive.»
Foto: Nina Brodtkorb Spilling
Mat- og merkevarehuset
Tegnet av Element Arkitekter. Hovedkvarter for Agra/Mills, 3900 kvm, Sofienberggata 19 på Grünerløkka.
Begrunnelse: «Transformasjon som gir litt magi i byhverdagen med en skiftende lysfasade.»
Foto: Oslo kommune
Bjørnslettveien
Bjørnslettveien 11, 13, 15, 17: Tegnet av Morfeus Arkitekter. Fire eneboliger på til sammen 1,4 mål tomt. Ferdigstilt i 2014/15.
Begrunnelse: «Boligfortetting med karakter som sørger for bolyst med gjennomtenkte romforløp og materialbruk.»
Foto: Morfeus
Vulkan (reguleringsplan)
LPO Arkitekter ved Randi Wøien hadde ansvaret for planen da det gamle industriområdet ved Akerselva skulle transformeres. Utbygget i årene 2009-2013 og inneholder en rekke butikker, kaféer, hotell, boliger m.m.
Begrunnelse: «Fin kombinasjon av bevaring og nybygg, en robust plan som har skapt et nytt sted i Oslo.»
Foto: Oslo kommune
Kjetil Trædal Thorsen
Foto: Bjørnar Øvrebø / Snøhetta
Kjetil Trædal Thorsen er grunnlegger og profilert leder av arkitektkontoret Snøhetta. Hans generelle kommentar til valgene er: «Jeg har plukket ut bygg fra perioden ca. 1930-1940, alle er de tegnet i forkant av sin egen tid. Nyklassisismen sto sterkt i disse årene, og de utvalgte byggene innebar store og viktige stilbrudd med sine ikke-ornamenterte fasader.»
Samfunnshuset
Tegnet av Ove Bang, oppført 1940. I dag kanskje mest kjent som Sentrum Scene. Rommer flere møtesaler og kontorer. Ligger på Arbeidersamfunnets plass.
Kjetil Trædal Thorsens begrunnelse: «Et helhetlig grep i sentrum, fabelaktig utført.»
Foto: Harald Skeie
Farmasibygningen, Universitetet i Oslo
Tegnet av Finn Bryn og Johan Ellefsen, oppført 1930-32. En del av Blindern-komplekset, Sem Sælands vei 3.
Begrunnelse: «En mastodont. Helt symmetrisk, svært gjennomført. Inneholder et fantastisk trapperom med bl.a. en nydelig lysekrone.»
Foto: Lars-Ludvig Røed
Horn-gården på Egertorget
Tegnet av Lars Backer og F.S. Platou, oppført 1929-30. Inneholder serveringssteder og kontorer.
Begrunnelse: «Bygget inngikk i byplanen som skulle definere Egertorget. Var ved oppføringen Oslos trolig høyeste bygg med sine åtte etasjer. Planen var opprinnelig 12-13 etasjer, det hadde vært fint!»
Foto:
Villa Stenersen og Villa Dammann
Tegnet av Arne Korsmo. Villa Stenersen ligger i Tuengen og ble bygget i 1937–1939 for finansmannen, kunstsamleren og forfatteren Rolf Stenersen og hans familie. I dag i Nasjonalmuseets eie.
Villa Dammann ligger i Havna Allé, ble oppført i 1932 som bolig for grosserer Axel Dammann. I dag i privat eie.
Begrunnelse: «Dette er klassikerne, glimrende eksempler på villaer fra denne perioden. De viser troen på det nye, moderne livet.»
Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli
DeNoFa-gården
Forretningsgård på syv etasjer i Prinsens gate 2, bygget i 1932. Gården ble en modell for mange andre næringsbygg i Oslo.
Begrunnelse: «Gården, som har en helt spesiell fargesetting i grønt og rødt, er tegnet av Maja Melandsø. Hun hadde på den tiden ikke eget arkitektkontor, men var en tidlig modernist og en drivkraft. Hun var blant de aller første kvinnelige arkitektene utdannet på NTH, og ble en skikkelig pionér med bl.a. opphold hos Bauhaus i Tyskland.»
Foto: Harald Skeie
Og dette mener Byantikvaren
Byantikvaren kan stille seg bak alle forslagene her. Mange av dem er allerede fredet eller inngår i vår fredningsstrategi. I et historisk perspektiv ligger ofte arkitektenes syn på kvalitet nær opp til antikvarenes, og vi antikvarer har alltid et ekstra øye på prisbelønnede prosjekter når vi skal gjøre våre valg.
Vi er ferd med å få en varig endring i synet på hva som er verdt å bevare for fremtiden.
Foto: Lars-Ludvig Røed
Men det er mye jeg savner på listen her, både fra 1960-, 70-, 80- og 90-tallet. To av de tre som løfter fram sine favoritter, nevner ikke noen fra de siste 50 årene. Bygninger som er 30-40 år gamle, er som regel i sin mest sårbare fase. Da er det behov for rehabilitering samtidig som bygninger ofte er for unge til å forankres som noe verdifullt hos publikum.
Og da er det en utfordring for oss å få politikerne og folk flest til å være med på vern. Ikke minst gjelder dette bygninger fra perioder preget av et strengt formspråk med kraftige volumer, repeterende fasadeløsninger og lite variasjon i uttrykket.
Byantikvaren er opptatt av å verne et kvalitetsmessig godt utvalg av bygninger og anlegg fra alle perioder knyttet til hele bredden i befolkningen. Her vil både bygningsmessig og arkitektonisk kvalitet score høyt sammen med den kulturhistoriske betydningen. Vi har gjort en gjennomgang av hele byen for å velge ut det som er viktig i den nasjonale fortellingen om Norge og som dermed er fredningsverdig.
Ikke alt byr seg frem som lett «salgbare» verneobjekter. Og flesteparten av verneverdige bygninger fra etterkrigstiden er ikke fredningsobjekter. Her trenger vi hjelp, blant annet fra arkitektene, til å få frem kvalitetene. Derfor er det morsomt å se et økt engasjement for «nye» kulturminner som Guneriustårnet, som en gruppe arkitekter har gått i bresjen for å bevare. Vi er ferd med å få en varig endring i synet på hva som er verdt å bevare for fremtiden.
Oslos ukjente perler
Vi er stolte av Slottet, av Akershus festning, av Operaen. Men Oslo er full også av mindre kjente bygg og bygningsmiljøer som vi kan oppsøke og glede oss over. Her er 30 gode forslag.
Dette bør Oslo angre på
Hvilke feilgrep har vi gjort i arbeidet med å utvikle og bygge Oslo om til en moderne storby? Hva har vi, i de siste 50-100 årene, revet som burde fått stå? Vi har spurt tre profilerte «byeksperter».
Her er Oslos vakreste kirker
Oslo har over 100 kirkebygg. Vi har kåret de ti vakreste – med hjelp av Oslos biskop, Byantikvaren og lederen for Rådet for byarkitektur. Hele fire kirker delte førsteplassen.
Publisert: 10. Juni 2020
